lørdag 22. desember 2012

Det fine som flyter forbi - Ida Løkås

En knakende godt skrevet debutroman, spør du meg. Kommer Ida Løkås med flere bøker, skal jeg definitivt lese dem!

Bokens handling utspiller seg i store trekk i London, nærmere bestemt Little Venice. Her møter vi fjorten år gamle Jamie, som har sommerferie og reker gatelangs med en litt dårlig kompis. Det er liksom ikke så mye som skjer synes de.

På baksiden av boken står det:
"Ingenting skjer her, tenker han, men det et ikke sant. I løpet av noen dirrende varme sommeruker på Jamie ta dramatiske og voksne valg".

Jeg er litt redd for å spoile bokens handling, og slutt, ved å skrive for utfyllende hva jeg mener om denne boken. Men Løkås, som vant Schibsted Forlags manuskonkurranse i 2012 med denne boken, har et flott språk. Det var så man kunne kjenne på den kokende sommervarmen, og på den litt livstrøtte stemningen til hovedpersonen. Den var lett å lese, og spennende på et vis, fordi man lurer liksom på hvor det bærer hen. Selv om det ikke skjer så altfor mye, skjer det allikevel en del små ting. Som Jamies nye bekjentskaper, som bor i samme blokk. Eller hans forhold til den nye stefaren.

Det er skrevet slik at man fornemmer at nå skjer det noe snart, noe stort. Er for eksempel naboen pedo? Kommer Jamie til å ligge med den nittenårige hotte nabojenta? Og hva er egentlig greia med henne, hva er hennes hemmelighet?

Det dukker som sagt opp små hint hele veien, og stemningen er litt sånn "holde pusten". Jeg slukte rett og slett boken fordi jeg var litt spent på det hele. Etter endt lesing er jeg ambivalent. Det er en spennende og godt skrevet bok, og sett i retrospekt så synes jeg det var en utrolig nydelig slutt, på et vis. Men der og da ble jeg ganske skuffet. Jeg mener fremdeles at dette er en bok vel verdt å lese, men uten å spoile for mye, så er det en del ting her man rett og slett må tenke seg til selv.
Kan sammenlignes litt med en togreise. Noen ganger skal man bare fra a til b, men i dette tilfellet er selve reisen den store opplevelsen, ikke målet, eller slutten.

Score: 4/6


lørdag 15. desember 2012

Døden kommer til Pemberley - P.D. James

Du husker kanskje "Stolthet og fordom"? Nå er karakterene tilbake, denne gangen som brikker i et puslespill av mord, mysterier og intriger.

Dette er andre boken på kort tid jeg leser som bruker Stolthet og fordoms suksess til sin fordel. I "Døden kommer til Pemberley" tar forfatter P.D. James oss med tilbake til nettopp Pemberley, hvor vi får treffe igjen Elisabeth, Mr. Darcy, Jane og Mr. Bingley - seks år etter "the happy ending". For oss lesere med stor sans for den opprinnelige historien er det unektelig litt fascinerende å møte igjen de kjente og kjære karakterene. Har tatt meg selv i å ofte fundere litt på hvordan det egentlig går videre med folk i de bøkene jeg avslutter. Samtidig er det liksom en del av sjarmen, å ikke vite mer hvordan det går.

Men jeg kjøpte i alle fall boken, og brukte litt tid på å komme gjennom den. Litt overraskende egentlig. Hadde trodd jeg kom til å sluke den.

Her er en kort oppsummering:
"I "Stolthet og fordom" giftet Darcy og Elizabeth seg. Nå har det gått seks år, og de har fått to sønner. Elizabeths kjære søster Jane og hennes mann bor ikke langt unna, og lykken er fullkommen. Men så trues harmonien av gamle synder og misforståelser. Kvelden før det årlige høstballet kommer en vogn i full fart til Pemberley. Ut tumler familiens svarte får, Lydia. Hun roper hysterisk at mannen hennes er drept på Darcy-familien gods ..."
Kilde: Aschehoug.no

Som nevnt allerede, trodde jeg at dette var en bok jeg kom til å sluke. Men etter flere caféturer uten at jeg fikk lest noe mer enn noen få sider, innså jeg at denne dessverre var i tørreste laget for meg. Jeg synes ikke plottet er spesielt spennende. Uten at jeg helt greier å sette fingeren på det, så liker jeg ikke denne boken. Kanskje er det fordi det er med en viss bismak jeg leser en historie hvor forfatteren bruker kjente og kjære karakterer funnet opp av en annen? Ville denne historien blitt en såkalt "Internasjonal bestselger" om man ikke brukte Stolthet og fordom som utgangspunkt? Jeg tror ikke det.

Kort sagt er dette en tam krimbok som kjedet meg. At det var et gjensyn med folkene i den kjente klassikeren drar den muligens litt opp, men ikke nok. Den får dog et pluss for at den tidvis engasjerte, og vakte litt interesse hos meg.

Score: 3/6

torsdag 29. november 2012

Stormfulle høyder - Storm i vannglass?

Jeg har lidd meg gjennom klassikeren Stormfulle høyder av Emily Brontë på lydbok. Hvorfor har dette liksom blitt den store kjærlighetsromanen, undres jeg...

Jeg begynte på denne boken for flere år siden, og leste ikke mer enn 10 sider eller så før jeg tenkte "gjeeesp"! Men, det er en kjent bok, og beskrevet som en stor kjærlighetshistorie, så noe bra måtte det jo være? Kate Bush har jo hvint ut Wuthering Heights i mange år allerede. Så, jeg bestemte meg omsider for å virkelig gi boken en sjanse, men å høre den på lydbok denne gang.

Kort oppsummert
Wuthering Heights er navnet på en stor herregård. Her bor Mr Earnshaw med sine to barn Catherine og Hindley. På en reise til Liverpool finner Earnshaw et gatebarn som han kaller Heathcliff. Han bestemmer seg for å ta han med seg hjem og adoptere gutten. Heathcliff blir mislikt av Hindley fra første stund, men finner tonen med stesøster Catherine. Plutselig dør Earnshaw og Hindley arver godset. Det blir derfor svært dårlige tider for Heathcliff. Heathcliff og Catherine forelsker seg, men hun vil ikke gifte seg under sin stand, så hun gifter seg med nabogutt Edgar Linton. Heathcliff drar sin kos, men kommer tilbake med fulle lommer og hevntanker.

Jeg skal ikke skrive så mye mer utfyllende om hva som skjer, i tilfelle du faktisk ønsker å lese denne boken. Men den er i alle fall fullt av forviklinger og lange dialoger.  Ved å skrive oppsummeringen innser jeg at dette kunne vært en god bok, om det hadde vært skrevet riktig. Men jeg mer eller mindre hater måten denne er skrevet på. Størstedelen av boken har den gamle hushjelpen Nelly Dean som forteller, og jeg synes for det første at det er fullstendig usannsynlig at en person får med seg alle detaljer på denne måten, og jeg liker ikke Deans egne betrakninger. Hun er en "know-it-all" som bare blir irriterende i lengden.

Stor kjærlighet..?
Når det kommer til kjærlighetsbiten kan jeg se at Catherine og Heathcliff passer sammen. Like uinteressante og sytete begge to. Men jeg higer liksom ikke etter at de skal få hverandre, slik man gjerne gjør i gode kjærlighetsromaner. Boken er full av drama og intriger, de dukker opp som tatt ut av luften. De piskes sammen som storm i vannglass med det formål å skulle opprøre leseren. Boken er riktignok fra 1847, så man skal kanskje ta det med i betraktning. Men jeg liker mye bedre søsteren Charlotte Brontës bok "Jane Eyre" som visstnok kom ut samme år.

Hvorfor leste/hørte jeg boken om jeg mislikte den så? Det er tross alt noe med den. Jeg ville gjerne vite hvordan den endte, kanskje var det et bra sluttpoeng som redder hele boken? Jeg synes slutten var helt ok, og jeg er fornøyd med å ha Stormfulle høyder på lese-CVén. Utover det er ikke dette en bok jeg vil anbefale, eller noen gang lese igjen. Vurderer imidlertid å se filmen, har tro på at dette gjør seg bedre på lerret uten den irriterende fortellerstemmen.

Score 2/6

onsdag 14. november 2012

En utmerkelse - blogger jeg liker!

Her om dagen fikk jeg plutselig en utmerkelse fra Balders bokblogg. Han trekker frem fem litt mindre kjente blogger som han liker, og som han synes fortjener litt oppmerksomhet. Et flott konsept synes jeg, både fordi det er stas med en utmerkelse, men også fordi det er en kjekk måte å oppdage nye blogger på.

Jeg sender derfor stafettpinnen videre ved å liste opp fem blogger. Synes som Balder det er litt vanskelig å velge blogger med "få lesere", for det er jo litt vanskelig å måle. Så har derfor tatt utgangspunkt i blogger jeg liker og leser:

1. The Witch of the North
Dette er en av de bloggene jeg liker best. Både på grunn av hyppige oppdateringer og allsidig innhold, men også fordi det ser ut til at Anja og jeg har lik smak når det kommer til en del bøker!

2. Askeladden
Aktiv blogger som skriver mye og allsidig. Flink til å delta i de ulike "aktivitetene" bokbloggsfæren byr på, som for eksempel "En smakebit på søndag", og til å legge igjen kommentarer hos andre bloggere. Det er forøvrig noe jeg selv bør bli flinkere på, for det er jo så motiverende å skrive når du faktisk får respons fra "publikum"!

3. Kasipeiias bøker
Herlig blogg, rett og slett! Ikke bare gode omtaler, men også betraktninger og tanker rundt leselyst og litteratur.

4. KNIRK
Må nevnes, fordi Lise var en av de som motiverte meg til å begynne med bokblogging til å begynne med, via en tekst hun skrev i Bokklubbens medlemsblad om nettopp bokblogging. Bloggen/nettsiden hennes er også svært allsidig og god!

5. Migrating Coconuts - en bokblogg
Har et av de fineste header-bildene på bloggen sin. Skriver grundig og mye, gjerne om bøker på engelsk. Noe som minner meg på hvor mange flotte bøker som finnes der ute, som jeg burde lest, også på engelsk.

Håper du tar turen innom disse bloggene, hvis du ikke kjenner dem fra før! Håper også at noen av dere som får utmerkelsen, vil føre den videre!

Hvis du vil være med er reglene som følger: 
* Takke og linke til bloggeren man har fått awarden fra. 
* Gi utmerkelsen videre til fem blogger og gjøre dem oppmerksom på det. 
* Kopiere post it lappen og sette den på bloggen. 
* Det skal sendes til en ny blogg eller en blogg som ikke har så mange følgere ennå.



torsdag 4. oktober 2012

Jakten på Mr. Darcy - Ingrid Schibsted Jacobsen

En komisk bok om hvor altoppslukende den første store kjærligheten kan være - og ikke minst; hvor stor påvirkning bøker kan ha på en sart ungpikesjel!

Jeg vet ikke om du bør ha inngående kjennskap til Jane Austen og "Stolthet og fordom" for å få fullt utbytte av denne boken. Men jeg antar at det er en fordel. Som hovedpersonen Ingrid har jeg mer eller mindre slukt bøker siden jeg lærte å lese, og gikk med alderen gått fra krim og hestebøker til mer romantiske bøker i fjortistiden. Jeg kan derfor kjenne meg igjen i mye av den noe naive troen Ingrid har på den "store kjærligheten". Det er komisk hvor mye en syttenåring kan legge i et blikk, eller en enkel samtale - og at hver minste lille ting blir selvsagt analysert ihjel sammen med venninnene.

Bokens handling utspiller seg i Kragerø, og beskriver lokalsamfunnet på godt og vondt. Det er ikke nødvendigvis så veldig interessant å lese om Kragerø og ungdomsgrupperingene der, men jeg tror de fleste lesere vil kjenne seg igjen i stigmatisering fra egen ungdomstid. Man har byungdom, bygdeungdom, øyungdommene og de fra forstaden. Forfatteren er flink til å skildre forskjellen på disse gjennom øynene på hovedpersonen. Det blir litt komisk, verden er fortsatt litt liten når man er sytten år, bosatt hjemme og i ferd med å bevege seg inn i den voksne verdenen.

På et av Kragerøs utesteder møter hun ingen ringere enn selveste Mr. Darcy. Sin Mr. Darcy. For de som ikke har lest lest denne klassikeren av Jane Austen, er Mr. Darcy "den rette", altså hovedpersonens store kjærlighet i "Stolthet og fordom". Ingrid er svært så preget av kjærlighetshistorien, og uten det store sammenligningsgrunnlaget, har kjærlighetsbøkene blitt en rettesnor. Hun tror fullt og helt på kjærlighet ved første blikk, skjebnebestemte møter og happy ending. Spørsmålet er om den mørke kjekke utkårede er klar over at han er noens Mr. Darcy.  Mest sannsynlig er han intetanende til hvor mye tanke, dagdrømming og planlegging som ligger bak de få øyeblikkene med hovedpersonen.

I utgangspunktet er dette verken en stor kjærlighetshistorie eller innehar et spennende plott. Men det er noe med den allikevel. Den er morsom, fordi man kjenner seg sånn igjen i hovedpersonenes følelsesliv, den spesielle epoken i livet hvor man trår sine første skritt inn i voksenverdenen, og den naive troen på kjærlighet man ennå ikke har opplevd. Schibsted Jacobsen skildrer en ungdomstid mange lesere i begynnelsen av 30-åra lett kan kjenne seg igjen i. Hun skriver om merkeklær som Fruit of the loom, H2O, Diesel og Levis, serier som Sunset beach og om den første fylla. Ting jeg hadde glemt fra egen ungdomstid dukket plutselig opp. Som hvor viktig telefonrunden dagen derpå var, hvor besettende en forelskelse kunne være og hvor naiv man egentlig er, selv om man tror at man selv er så voksen og fornuftig.

Dette var en lettlest bok, og flere ganger slo det meg at forfatteren har et svært levende og godt språk. Det blir komisk uten at det er krampeaktig, og spennende fordi man lurer på hvordan dette ender. Får vår heltinne sitt hjertes utkårede til slutt? 

Score: 4/6

lørdag 29. september 2012

En annerledes vampyrbok

--> «Den første» av Justin Cronin: Et amerikansk militært eksperiment får grufulle konsekvenser, og hele verdens skjebne hviler i hendene til den seks år gamle Amy.

Seks år gamle Amy Harper Bellafonte blir forlatt i et kloster av sin mor. Moren håper på et bedre liv for datteren. Slik går det ikke. Amy blir nemlig hentet av to mystiske FBI-agenter i sort. De skal ta henne med seg, opp til en militærbase langt oppi fjellene, hvor de holder på med et grufullt militært eksperiment med et virus på dødsdømte fanger.

På baksiden av boken står det at «FBI-agent Brad Wolgast er en god mann som er preget av hva han har måttet utføre i tjenesten. Han bli beveget av den fascinerende tause jenta – og risikerer alt for å redde henne. Når eksperimentet går marerittaktig galt, sørger han for hennes flukt, men han kan ikke hindre sivilisasjonens kollaps. Mens sivilisasjonen raskt svinner hen til en urtidstilstand der du enten er jegeren eller byttet, flykter to mennesker opp i fjellet».

Videre vandrer lille Amy gjennom verden i årevis, i påvente av at tiden skal komme, hvor hun skal redde den ødelagte verden.

Dette var en veldig kort oppsummering av historien. Det kan kanskje virke som om hele boken handler om Amy, men den handler like mye, om ikke mer, om en rekke andre karakterer som blir påvirket av dette feilslåtte viruseksperimentet. Forfatteren skilder et rikt persongalleri, alt fra etterforskeren til de dødsdømte fangene. Han skriver godt, og periodevis er denne murklossen av en bok så spennende at sidene bare flyr. Men det er periodevis, innimellom der synes jeg at det går innmari tregt. Til å begynne med var det greit å lese seg gjennom noen vel kjedelig sider, for å komme til «godsakene» igjen. Men sakte men sikkert gikk det opp for meg at mye han bygget opp til, alle detaljer og beskrivelser av personer, på et vis rant ut i sanden. Jeg er vant til at når forfatteren bruker lang tid på å la oss bli kjent med en karakter, så er det fordi vi skal følge denne videre. Her dør folk plutselig, eller deres rolle i bokens historie er omme. Og da føler jeg meg litt snytt.

Mye i denne boken er bra, veldig bra. Som språket, skildringene av en ødelagt verden, og hva menneskene gjør når sivilisasjonen slik vi kjenner den er død. Jeg har lenge savnet en slik vampyrhistorie, en som er mer "voksen" og mørk. Men jeg greier allikevel ikke å lovprise denne boken, slik jeg ser mange av anmelderne har gjort på coveret. For det er ikke nødvendigvis slik at «så fort du begynner å lese den, ønsker du at den aldri tar slutt» (The Times). Jeg skal innrømme at jeg flere ganger sukket litt, og ønsket å nærme meg slutten. I rykk og napp var den som sagt fryktelig spennende, og lite forutsigbar, men andre ganger begynte jeg å lure på om den i det hele tatt hadde noen slutt. Den nesten 800 sider lange boken kunne med fordel vært strippet ned til halvparten, og vært mindre «kryptisk». Å skrive litt ullent, slik at man aldri helt vet hva som skjer virker litt mot sin hensikt. Det kan være et bra virkemiddel, eller et tegn på at forfatteren er tom for ideer og prøver å gjøre ting mer spennende enn det egentlig er. Det var flere ganger jeg satt igjen og lurte litt på hva jeg nettopp hadde lest, om jeg hadde forstått det riktig eller ikke. Jeg undrer fortsatt på en del ting, som jeg hadde håpt å få et svar på mot slutten. Det fikk jeg ikke, men så kommer det også en oppfølger. Kanskje svaret finnes der? Jeg vet imidlertid ikke om jeg orker å prøve meg på en ny kloss. Forfatteren vil så mye, men det er det ikke sikkert leseren orker, rett og slett!

3/4

fredag 28. september 2012

Tyskertøs av Willy Ustad

Serien "Fire søsken" starter i Trondheim. Og i Trondheims gater har jeg ruslet, med lydboken av "Tyskertøs" på øret. 

Serien "Fire søsken" består av 42 bøker, og følger altså fire søsken i etterkrigstidens Norge. I denne første boken har andre verdenskrig akkurat tatt slutt, og vi følger i all hovedsak Lea. Hun er det man har definert som "tyskertøs", ei jente som har hengt med tyskere under krigen. Lea fremstår som en litt naiv og ensom jente fra landsbygda, som blir forelsket i den tyske soldaten Herman og ender opp gravid. Forfatter Ustad har gjort en god jobb med å beskrive også den tyske soldatens bakgrunn, og greier å å vise at alt er ikke svart hvitt. Det er ikke nødvendigvis de tyske soldatene som er onde, og nordmenn som er gode. Dette kommer særlig frem mot slutten av krigen. Da skal tyskertøsene tas. De skamklippes, mishandles og blottstilles offentlig. Et flaut kapittel i norsk historie som jeg har hørt og lest altfor lite om.

Ustad har visstnok gjort grundig research, og hisset på seg folk for sin sterke kommentar til behandlingen av tyskertøser og tyskerunger etter krigen. For hatet i nordmenn var sterkt, og noen måtte taes. Og det er lett å ta noen som er svakere enn seg selv. Jeg synes i alle fall forfatteren får frem hvor vanvittig stemning det var etter krigen, og peker på noe som burde være en sort flekk i den norske kollektive samvittigheten. Nå har jeg bare hørt denne første boken, samt sett teaterstykket oppsatt på Trøndelag Teater. Men jeg kjenner jeg får litt vondt inni meg, og kommer nok til å kjøpe bok nummer to også. Jeg er spent på hvordan det går videre med Lea, hennes tysker og de tre søsknene.

onsdag 19. september 2012

Lastet ned Ordflyt - appen!

Plutselig oppdaget jeg Ordflyt - appen. For mine føtter står nå alskens litterære godbiter på rekke og rad. Mange av dem er i tillegg gratis! Dette må jo være genialt?

Jeg er en sånn som synes det er vanskelig å gå ut av en bokhandel uten å kjøpe med meg en eneste bok. Men jeg blir stadig flinkere. Kanskje fordi vi ikke har plass til alle bøkene i vår nye leilighet? Uansett, turen går ofte innom bokhandelen, må jo bare se litt...

Etter en periode hvor jeg ikke har fått lest så mye som jeg ønsker, gikk det opp for meg at jeg kan kombinere to favorittsysler, nemlig å gå tur og høre på bok samtidig. Gikk derfor til anskaffelse av en DigiBok. Den fungerte allright, men skrudde seg plutselig av med ujevne mellomrom. Gjerne midt i et spennende kapittel, uten at jeg helt hadde oversikt over hvor langt jeg var kommet i boken. Viste seg å være batteriet som flatet ut, selv om det ikke vistes på displayet, og det egentlig skulle være mer enn nok tid igjen.

App - godbit
Etter å ha hørt ferdig Nådens omkrets på lydbok, satt jeg og lekte med mobilen. Kanskje finnes det en lydbok - app, tenkte jeg. Og jammen gjorde det ikke det! Appen/programmet heter Ordflyt, og er et samarbeid mellom Aspiro Music og Cappelen Damm.

Når man har lastet det ned, enten som app på mobilen og/eller PC/MAC kan man velge mellom 150 gratis lydbøker, pluss haugevis med andre som man må betale for. Bøkene kan streames eller lastes ned. Jeg har så langt et veldig positivt inntrykk, og har lastet ned en gratis bok (Stormfulle høyder) og en man må betale for (Fire Søsken - Tyskertøs). Sistnevnte betalte jeg via programmet lastet ned på MAC´en. Etterpå lastet jeg opp boken på mobilen. Denne har jeg tenkt å begynne på ved neste gåtur.

Det eneste jeg kan se som en negativ faktor, er at de vurderer at Ordflyt skal bli en abonnementstjeneste på sikt. Enn så lenge er dette bare en testversjon. Jeg mener de liksågodt kan la selve programmet være gratis, siden mange nok vil ha en lavere terskel for å prøve det da, og uansett vil betale for de nye bøkene som blir lagt ut etter hvert.

Nå ser jeg i alle fall frem til å få med meg alle de bøkene jeg ellers ikke rekker å lese!

Har du testet Ordflyt?

mandag 17. september 2012

Nådens omkrets på lydbok

Høsten er perfekt for lange gåturer med lydbok på øret. Hva er vel da bedre enn spennende krim som strekker seg helt tilbake til 1500-tallet?

Nådens omkrets er skrevet av Jørgen Brekke. Ikke for å tråkke noen på tærne, men selve coveret er egentlig ikke noe blikkfang for min del. Så er jeg heller ikke spesielt glad i denne sjangeren, sånn egentlig. Så det er ikke det som gjorde at jeg valgte akkurat denne lydboken til min nyinnkjøpte DigiBok. Nei, det er det faktum at mye av bokens handling finner sted både i Trondheim som er mitt nåværende hjemsted, og stedet hvor jeg vokste opp, nærmere bestemt Ørland. Det er jo selvsagt spennende, i tillegg har jeg fått anbefalinger. Andre som har lest boken sier at den "slett ikke er så verst".

Før jeg oppsummerer bokens handling, må jeg bare si at noe av utfordringen med å høre lydbok når man går tur er å konsentrere seg. Til å begynne med hadde jeg litt problem med akkurat dette. Det var så mange ulike folk å "bli kjent med", i tillegg hoppet man mye frem og tilbake i tid. Når man leser er jo ikke dette noe problem, går man glipp av noe, er det jo bare å bla tilbake. Så enkelt er det ikke med lydbok.

Nåvel, til bokens handling: 
Til å begynne med blir vi introdusert for en litt mystisk tiggermunk som har et ærend i Bergen før han legger ferden nordover mot Trøndelag. Munken er på jakt etter noen spesielle kniver, mer for skalpeller å regne. Etter hvert får vi vite mer om denne munken, hans spesielle oppvekst og bakgrunn. Dette danner bakteppet for handlingen som utspiller seg i nåtidens Trondheim.

I Trondheim møter vi Jon Vatten. Vatten jobber som vaktsjef på Gunnerusbiblioteket, og bærer på en stor sorg etter at hans kone og lille sønn på mystisk vis forsvant. Selv ble han mistenkt for forsvinningen og det man antok var drap, men siden det ikke fantes bevis ble han aldri fengslet. Vatten havner igjen i politiets søkelys når det viser seg at hans kollega, Gunn Brita Dale, blir funnet drept og flådd i bibliotekets bokhvelv.

Samtidig som vi blir kjent med flere ulike karakterer involvert i den norske drapsetterforskningen, blir leseren/lytteren også tatt med til USA. Nærmere bestemt Richmond, Virginia. Også her har det blitt begått et bestialsk mord, med sterke likhetstrekk til drapet i Norge. Den unge politietterforskeren Felicia Stone får nok å henge fingrene i, og finner etter hvert linken til drapet i Norge.

Jeg synes:
Det gir en liten ekstra piff at boken er krydret med detaljer og beskrivelser fra min egen hjemby. Enda mer stas er det at Brekke skriver om Ørland. Jeg vil ikke røpe for mye, men mye av bokens handling utspiller seg nettopp her. Jeg synes dette er en velskrevet og grundig historie, en ordentlig god høstbok. Nå er det riktignok en del småting som irriterer meg ved boken, men det går ikke på språk eller oppbygging og slike ting. Jeg hadde litt problemer med noen av karakterene, som jeg rett og slett ikke likte personligheten til. Mulig tilsiktet, mulig helt tilfeldig.

Alt i alt, en god krimbok. Jeg liker at den har litt dybde, siden den går tilbake i tid. Det er litt forløsende at alt nøstes opp mot slutten. Endelig skjønner man sammenhengen, og hva historien fra 1500-tallet har med saken å gjøre. Man kan jo kanskje synes at det er litt forvirrende at boken hopper så mye frem og tilbake i tid, og mellom de ulike personene. Men det kan også være at jeg synes det er uvant med lydbok.

Score: 4/6

lørdag 25. august 2012

Spurvungen - Linda Holeman

Linnet Gow vokser opp i Liverpools slum på begynnelsen av 1800-tallet, og blir solgt som barneprostituert av stefaren. En spennende bok om hvordan hun greier å klatre opp på den sosiale rangstigen!

Boken starter i India i 1839, hvor Linnet er en ung mor som skriver ned sin historie til sin sønn, slik at han en dag skal kjenne sin mors sanne historie. Hennes beretning tar leseren med tilbake til tidlig 1800-tall og Liverpool, hvor Linnet vokste opp sammen med sin unnselige mor og voldelige stefar. Hun er bare 11 år gammel når moren dør, og etterlater henne med den fæle stefaren som tjener penger på å selge jenta til gamle griser.

Linda Holeman sparer ikke på kruttet når hun beskriver hva som skjer med jenta, og som i en real Askepott-fortelling skal jeg ikke nekte for at jeg håpet og krysset fingrene for at alt skulle ordne seg. Jeg skal selvsagt ikke røpe om det ordner seg, men jeg kan si såpass at leseren blir tatt med på en fantastisk reise. Nå er det selvsagt ikke måte på hvor mange prøvelser vår hovedkarakter skal bli utsatt for, men det hadde ikke blitt bok av det hvis alt var fryd og gammen heller.

Jeg kan i alle fall anbefale denne boken til alle som lar seg sjarmere av England på 1800-tallet, med sitt klasseskille og etikette, og som liker en litt mer avansert Askepott-fortelling!

5/6

lørdag 30. juni 2012

Den grønne sirkelen – Stefan Casta

En mørk regnfull kveld forsvinner fire ungdommer sporløst fra kulturskolen Fågelbo. Denne boken handler om hva som skjedde med dem!

La meg først starte med å si noe om bokens omslag. Det er på mange måter det perfekte cover. Jeg liker det i alle fall innmari godt. Det formidler umiddelbart den mystikk og stemning som forfatteren kanskje ønsker å tiltrekke seg lesere med. Baksideteksten er også ganske lovende synes jeg:

«En tirsdag i begynnelsen av november forsvinner fire ungdommer sporløst fra kulturskolen Fågelbo. Ingen vet hvor de har tatt veien. Ikke en gang de selv! Dette er et forsøk på å rekonstruere hva som hendte med dem, og hva de opplevde. Det bygger på en dagbok og på filmklippene de etterlot seg».

At boken også har vunnet «Barnens Romanpris 2011» er ikke noe minus når man skal starte på en ny bok. Alt i alt kan jeg si at jeg hadde litt forventninger til denne da jeg bladde opp på første side.

Førsteinntrykk
Jeg bruker ikke mange sidene før jeg bestemmer meg for om jeg har et greit inntrykk av en bok eller ikke. Allerede på side 16 begynte det å skurre litt for min del. Det er greit at forfatteren leker seg litt med språket, og presenterer oss for karakterenes indre sjeleliv. Men dette ble litt sært for meg:

«Akkurat når man har glemt alle rutiner og viktige ting og bare slapper av, så kommer mandag og skriker i øret på en. Stå opp! Børst hendene! Vask tennene! Dusj! Vask låret! Pass på håret! Onaner ikke i utide! Jeg ramser opp sånne ting for å lure mandagen, for akkurat når mandag tror jeg er så borte vekk at jeg ikke vet hva jeg heter, hopper jeg ut av sengen og skriker tilbake. Jeg sover som et murmeldyr, sier mandag. Mumle, sier jeg, og da pleier mandag å le. Men iblant sier jeg hihihihi, altså vrinsker som en hest, men det synes ikke jeg er fullt så bra».

Dessverre bestemte jeg meg vel allerede her for at jeg ikke likte denne boken. Men jeg forstsatte allikevel, i håp om at dette skulle bli bedre. Ble derfor «kjent» med hovedkarakter (jeg-personen) Judit, og vennene hennes David, Gabriel og Dinah. De går på en noe spesiell kostskole, kunstskolen Fågelbo. Her danner de en hemmelig klubb, «Den grønne sirkelen». De kommer ikke så veldig i gang med denne klubben, før Fågelbo rammes av regn, og ungdommene seiler avgårde på en veranda som rives løs i stormen. Det er i alle fall det som tilsynelatende skjer.

Dette mener jeg
Jeg vil ikke røpe for mye av det som skjer, om du ønsker å lese denne boka. Men selv om jeg liker både fantasy, dystopisk litteratur, mystikk og det som er innen denne sjangeren, falt dette fullstendig sammen for min del. Vi presenteres for en slags alternativ virkelighet, hvor det skjer fryktelig mye rart. Forfatteren greier til dels å skape en spenning. Historien drives fremover av alt ungdommene opplever, og man lar seg rive litt med. Samtidig blir dette svært sært, spesielt siden hovedpersonen til stadighet drømmer meningsløse rare drømmer midt inne i historien. Dette gjør det hele mer forvirrende, og man lurer flere ganger på om dette hender i «virkeligheten», før man innser at det bare var en drøm. Dette er ikke et flott virkemiddel, bare irriterende.

Jeg sitter fremdeles igjen litt som et spørsmålstegn etter endt lesing, og er i grunn litt skuffet. Denne boken kunne blitt reddet om det var en slag oppklarende tvist mot slutten. Det er mulig at det lå der, uten at jeg oppdaget det, men mest trolig må man finne sin egen mening. Og det er ikke positivt, fordi det virker mer som latskap fra forfatterens side. Som om han ikke helt visste selv hvor han ville hen med dette... Så nei, denne boken anbefales ikke av meg! Den får kun et pluss fordi den tross alt var lett å lese og fordi forfatteren skriver godt og engasjerende.

---------------------------------------------------------------------------------

Denne boken er en av bøkene i Cappelen Damms bokbloggturné

Hva er en bokbloggturné?
«En aktuell bok blir sendt ut til ulike bokbloggere landet rundt og fra en gitt dato vil det hver dag komme et nytt blogginnlegg fra en ny blogger. Alle linker til bloggeren før og etter, dermed kan man klikke seg videre og lese ulike meninger om samme bok. Hver bok sendes til syv bloggere, og blir da blogget om i én uke. Hver uke kommer det en ny bok og en ny bokbloggturné. Det er stort sett fokus på ungdomsbøker, med noen få barnebøker innimellom».
Kilde: Bokbloggturneen.no

Førstemann ut til å blogge om denne boken er Secret Privilege og etter meg følger Shuri.

tirsdag 19. juni 2012

Trenger hjelp til å finne en skikkelig god bok!

Jeg merker at jeg har kommet i en bølgedal på bokfronten, og trenger litt hjelp til å finne en ordentlig god bok eller bokserie. Det er muligens en periode, men jeg orker ikke krim eller feelgood. Ønsker å lese fantasy, fiction eller dystopisk litteratur, på norsk. Noen som har tips?:)

mandag 18. juni 2012

Intervju om bokbloggingen

Flukten button by parajunkeeFor en liten tid tilbake ble jeg intervjuet i bokbloggen Flukten fra virkeligheten, i den ukentlige spalten "Bli kjent med bokbloggerne".

For deg som ikke er kjent med spalten, er dette en unik sjanse til å bli kjent med personene bak bokbloggingen. Her svarer man på spørsmål som favorittbøker, favorittforfattere og eventuelle mål med bloggingen.

Hva jeg svarte i mitt intervju kan du lese her!

lørdag 16. juni 2012

Miraklenes tid

Hva skjer egentlig med oss om jorden begynner å rotere saktere og saktere? Denne boken beskriver hvordan livet utarter seg i en verden som kanskje nærmer seg slutten.

"Miraklenes tid" av debutforfatter Karen Thompson Walker dumpet ned i postkassen min fersk fra forlaget for en ukes tid siden. Noe som passet meg svært godt, siden dette så ut til være min sjanger. Lesere av denne bloggen har kanskje allerede fått med seg at jeg har svært sans for litt mørk dystopisk litteratur, av typen " hva hvis verden slik vi kjenner den forandrer seg"? Det være seg på grunn av et mystisk virus, naturkatastrofer eller som i dette tilfellet: at jorden roterer saktere, med alle de konsekvensene det bringer med seg.

Jeg synes det er interessant å fantasere om hvordan vi menneskene ville reagert hvis den forutsigbare hverdagen vår ble revet istykker. Hvis verden slik vi kjenner den ikke eksisterer mer. Uansett årsak. Det synes tydeligvis Thompson Walker også, som gir ut en litt annerledes bok om verdens undergang.

Her er et utdrag fra presseskrivet som fulgte med boken:
"En familie på tre i en forstad i California skrur på TV-en en helt vanlig høstdag, til nyheten verken de eller noen andre skjønner omfanget av: Jorden har begynt å rotere saktere og saktere. Først seks minutter, så 12, så 24. Fenomenet blir raskt kjent som "the slowing", og paniske statsledere insisterer på at 24-timers syklusen skal fastholdes, uansett når solen står opp. En global katastrofe, utvilsomt, men hva vil den medføre"?

Historien fortelles av en ung jente på 11-12 år, i jeg-perspektiv. Gjennom hennes øyne får vi se en verden som først lamslås av en katastrofe, og så hvordan menneskene forsøker å tilpasse seg den nye situasjonen på best mulig vis. I tillegg få vi et innblikk i livet til en sårbar ung jente som sliter med ensomhet, og "de vanlige tenåringsproblemene", som venninnekrangling, usikkerhet, forelskelse og så videre.

Hva synes jeg?
Jeg synes temaet er interessant, og det får meg slik som presseskrivet lover å "kaste engstelige blikk opp mot himmelen og tenke "hva hvis"? Forfatteren evner godt å skildre hvordan verden og menneskene i den forandrer seg, og det håpløse i situasjonen.

Ble hektet fra side én, og dette var en lettlest og spennende bok som jeg pløyde gjennom med stor iver. Jeg ville få et svar, og vite hvordan det ender.  Jeg kan selvsagt ikke røpe slutten her.
Siden jeg tross alt likte boken, vil jeg ikke være alt for kritisk. Men jeg tenkte over noen ting underveis. Som for eksempel valget av hovedperson. Er egentlig historien best fortalt fra den unge jentas ståsted, eller kunne dette vært en enda mer spennende historie fortalt fra et voksnere ståsted? Var det nødvendig å blande inn venninneproblemer, fjortisforelskelse og foreldrenes drama?
Jeg vet ikke... Denne historien kunne nok blitt fortalt fra mange mer spennende synsvinkler, og utviklet seg i mange retninger uten at det hadde påvirket den negativt.

Men er det egentlig dette som skjer med oss om jorden begynner å rotere saktere og saktere? Jeg lurer litt på hvor stor kunstnerisk frihet forfatteren har tatt seg, og hvor mye av historien som baserer seg på research. Spennende var det i alle fall!


Score: 4/6

tirsdag 29. mai 2012

Dødslekene bok 3 - Fugl Føniks

Dette er tredje og siste bok i historien om tøffe Katniss, som nå har overlevd "Dødslekene" hele to ganger.

I denne boken får vi vite hvordan det gikk med Katniss etter at hun ble reddet fra runde nummer to, mens Peeta ble tatt til fange. Hun blir tatt med til det noe skjulte Distrikt 13, hvor hun må blant annet ta et valg, ønsker hun å være frontfigur for det stadig økende opprøret mot Capitol? Selv som frontfigur må hun spille for kameraene, alt er regissert og iscenesatt. Men revolusjonen trenger en sterk stemme, og Katniss har blitt selve symbolet på opprør.

Jeg var svært spent på denne boken. Mest fordi de to forrige var så spennende, og fordi jeg er noe skeptisk til oppfølgere. Jeg liker riktignok happy endings, men det må ikke være for opplagt, gjerne en tvist her og der. Det føler jeg at jeg fikk i rikt monn i denne siste boken. Det skjedde stadig nye ting jeg ikke hadde forventet, og uten å røpe slutten ble jeg overrasket. Suzanne Collins har turt å skrive en bok hvor leserne ikke nødvendigvis får "alt de ønsker seg".

Man går riktignok litt vekk fra "Dødslekene" i denne boken, men den er ikke mindre actionfylt synes jeg. Skjønt, i noen passasjer mot slutten sliter jeg litt med å visualisere hva som faktisk skjer. Det går plutselig veldig raskt. Til tross for dette var det en verdig avslutning på triologien.


Konklusjon: Sterk 4.

søndag 26. februar 2012

Dødslekene bok nummer to - «Opp i flammer»

Det er alltid litt risky å gi ut bok nummer to, når den første var så innmari bra!

Ble helt hekta da jeg leste den første boken i triologien «Dødslekene» av Suzanne Collins. Jeg likte konseptet, den dystopiske fremtiden hun greide å skape, karakterene og språket. Det er rett og slett lenge mellom de gangene jeg leser ei bok jeg ikke greier å legge fra meg.

Så jeg var svært spent da jeg begynte på bok nummer to: «Opp i flammer». For det kunne jo bli real nedtur siden jeg likte den første så godt. Et lite antiklimaks ble det riktignok fra starten. For istedet for å starte rett opp der den forrige slapp taket, begynte den litt uti historien.

Hovedpersonene er vel etablerte tilbake i hjemmene sine, og vi får vite litt etter litt hvordan det har gått. For min del har det funket mye bedre om bok nummer to bare kunne fortsatt den den første sluttet. Med at vi får vite hvordan det er for vinnerne å komme hjem, hvordan de blir møtt, hva de synes om sitt nye hjem, forholdet til hverandre, og lignende. På et vis føler jeg meg litt snytt. Og så liker jeg absolutt ikke at forfatteren på et vis introduserer oss på nytt for det som skjedde i første bok. Dette er nok ment for de som ikke har lest denne, men det er svært traurig for oss som har, da dette skinner veldig igjennom og gir ikke historien en naturlig flyt.

Jeg mener:
Når det er sagt, er ikke «Opp i flammer» dårligere enn den første, den bare er bittelitt tregere til å komme igang. Den er på et vis fortsettelsen til «lykkelig alle sine dager». For hva skjer egentlig etter at man har vunnet, og kommer tilbake til hverdagen etter de prøvelser man har vært igjennom? I denne boken er det tydelig at man slipper ikke ustraffet unna å vinne over maktens menn. Hovedpersonene må derfor håndtere flere prøvelser, og igjen er det bare en av dem som kan overleve.

Alt i alt er dette en svært spennende bok, og jeg syntes ikke den var forutsigbar. Jeg måtte selvsagt kjøpe tredje og siste bok med en gang siste side var ferdiglest!

Score: 5/6

Fakta om boken:
Utgitt: Pocket. 2009
Forlag: Gyldendal
ISBN: 978-82-05-39719-4
Sider: 470
Sjanger: Ungdom/Fantasy

lørdag 4. februar 2012

Greide ikke å legge denne fra meg

«For en utrolig fantastisk bok» tenkte jeg gjennom hele «Dødslekene» av Suzanne Collins.

Jeg har plukket opp hint og noen omtaler her og der på diverse bokblogger. Nok til å bli litt nysgjerrig på denne triologien, «Dødslekene». Så et gavekort i bokhandelen ble brukt til å blant annet kjøpe med denne pocketversjonen.

Boken kan oppsummeres slik:

Dette er en slags futuristisk dystopisk science fiction, hvor vi presenteres for 24 deltakere fra 12 distrikt i et blodig spill. Spillet går kort og godt ut på at alle deltagerne slippes ut på en svær utendørs arena, og må greie seg med de hjelpemidler de finner der ute. Målet er å overleve de andre. Da vinner man et liv i rikdom og evig berømmelse.

Vi følger spillet fra ungjenta Katniss' synsvinkel. Hun kommer fra det fattige Distrikt 12, og ofret seg selv som frivillig, selv om det egentlig var lillesøsteren Prim som ble trukket ut. Katniss er en tøffing som er flink til å jakte og hun forsøker å overliste de andre deltagerne, som på mange måter er bedre rustet til Dødslekene enn henne.

Dette mener jeg:
Jeg er svært fornøyd med hvordan forfatteren har greid å skape et futuristisk Nord-Amerika. Hun skildrer myndighetenes makt og poenget med spillet på en usedvanlig god måte. Man føler liksom på den avmakt og urettferdighet de noe ufrivillig spillerne og deres pårørende sitter igjen med. Det er godt gjort å få lesere til å føle slike følelser for noe som tross alt ikke er virkelig. Men blodtørsten og massenes begeistring for denne makabre underholdningen får meg til å tenke på heksejakt, halshugging og gapestokk. Menneskene har til alle tider vært i stand til ufattelig offentlig ondskap. Dette er bare å ta det et skritt videre, og gjøre det til et reality-show.

Ser man bort ifra drap og bestialitet, er konseptet i seg selv svært spennende. Det har blitt sammenlignet med en blodtørstig variant av Robinson-ekspedisjonen, og det var egentlig ikke en så altfor dum beskrivelse. Deltagerne inngår allianser, og man må klare seg med det man greier å jakte og sanke. Det er unektelig god underholdning.

Jeg greide knapt å legge fra meg denne boken, jeg bare måtte lese videre. I dag, da jeg bare hadde et par kapitler igjen, gikk jeg bort til nærmeste bokhandel og sikret meg den siste kopien av bok nummer to de hadde stående i hylla. Nå gleder jeg meg allerede til å ta fatt på bok nummer to, og ikke minst til å se den kommende filmen. Fikk skikkelig frysning av traileren, det var akkurat slik jeg hadde sett det for meg i hodet mitt!



Score: 5/6

Fakta om boken:
Utgitt: Pocket. 2009
Forlag: Gyldendal
ISBN: 9788205395473
Sider: 456
Sjanger: Ungdom/Fantasy

onsdag 1. februar 2012

[Geim] – Anders De La Motte

Spennende krimbok om en mann som finner smarttelefon på T-banen, som inviterer til et noe småsprøtt virkelighetsspill.

Til å begynne med syntes jeg dette var litt tregt. Jeg kunne forsåvidt like konseptet, men jeg var redd dette var en oppskrytt nykommer. Jeg spiser gjerne hatten min (om jeg hadde hatt en hatt...).

Hva boken handler om:
Vi møter den litt slitne og småkriminelle Henrik «HP» Pettersen. Han finner en dag en smarttelefon ved siden av seg på T-banen, og er ikke sen om å knabbe den grådig til seg. Men telefonen er ikke et vanlig tjuvgods. På displayet dukker det nemlig opp et spørsmål: Vil du spille et spill?

HP er svært glad i PC-spill, og keen på oppmerksomhet, kred, penger og spenning. I tillegg er han villig til å gå lenger enn de fleste for å få dette. Det er altså ingen tilfeldighet at akkurat han fant den telefonen, som ser ut til å vite det meste om livet hans.

Vår «helt» blir dratt inn i stadig verre og mer krevende oppdrag. Snart gjør han nesten hva som helst. Som å skade to mennesker i en bil. Alvoret begynner å gå opp for han når det viser seg at det var hans egen søster som satt i bilen, livvakten Rebecca Normén.

Jeg mener
Boken starter litt som beskrevet over. Det virker spennende, men etter noen kapitler dabber det litt av. Spesielt slet jeg litt med de sidene som omhandler Rebecca. Jeg oppfattet henne som en kjedelig karakter, og hennes historie grep meg lite.

Men så skjer det noe. Her kommer en liten spoiler, så se bort om du ikke ønsker at jeg røper litt. For historien får et lite vendepunkt når HP mister grepet, og betror seg til det han tror er politiet. Dette er selvsagt folk plassert ut av «Spillet», og HP bryter regel nummer én; aldri fortell noen som Spillet! Han kastes på hodet og ræva ut av «fame & glory»-tilværelsen han har blitt glad i, og forsøker desperat å komme i kontakt med SpilleLederen i håp om å tas inn i varmen igjen. Enklere sagt enn gjort. Istedet virrer han seg inn i en farlig jakt, og deretter flukt, fra Spillet som viser seg å være mye større enn først antatt.

Jeg liker at ting snur seg, og at ting ikke er slik det virker å være. Jeg liker også historier om flukt, der hovedpersonen må gjemme seg og være forsiktig. Jeg var svært spent på hvordan denne ville ende, så siste halvdel av boka føk unna på null komma niks! Jeg sitter fornøyd tilbake etter endt lesing. Dette var en bok som var treg i oppstarten, men med en forrykende avslutning. Den får pluss for et interessant konsept. Kan bli paranoid av mindre!

Det var en ting jeg stusset litt på mot slutten, skjønte det ikke rett og slett. Så ta gjerne kontakt om du har lest den, jeg har nemlig et spørsmål i forhold til dette. Men jeg vil ikke skrive det her, blir for spoil!

Score: 4/6

Fakta om boken:
Utgitt: I Norge 2011
Forlag: Bokforlaget
ISBN: 9788293035138
Sider: 371
Sjanger: Krim

mandag 30. januar 2012

Lidd meg gjennom «Sult»

Hvor ille kan den være, tenkte jeg... My bad!

«Sult» av Knut Hamsun har blitt beskrevet som hans gjennombruddsbok. Den var også et spennende innskudd av noe nytt innen norsk litteratur. Jeg har aldri vært noe stor på norske klassikere, og dette er faktisk første bok jeg har lest av Hamsun. Årsaken til at jeg faktisk tok fatt på den, er at dette var siste bok i lesesirkelen før jul. Den er kort, noe som passet oss fint i ei travel førjulstid...

Hvis du lurer litt på hva denne handler om, kan jeg oppsummere den slik:
Sult!

Boka handler rett og slett om en tafatt mann som går rundt og sulter i Christiania. Han førsøker riktignok å tjene til livets opphold som forfatter eller journalist, men det går ganske trått. Han selger nærmest unna det han har hos pantelåner for å få råd til en brødblings. I ukesvis sulter han, og tygger trefliser for å ha noe å fordøye. Det kommer klart frem at jo mer sulten han blir, jo sykere blir han på sinnet.

Boken blir visstnok oppfattet som delvis selvbiografisk. Stusselig for Hamsuns del i alle fall...

Mulig mitt syn på boken allerede skinner gjennom. Men dette er muligens noe av det kjipeste jeg noen gang har lest. Den skal liksom skildre at «det irrasjonelle sjelelivet får spillerom i situasjoner der enkeltmennesket lever i et mentalt grenseland» (Kilde Wikipedia). Pøh! Sludder og pølsevev sier jeg. Gi mannen ei brødskive og en jobb!

Jeg synes ikke dette var stor litteratur. Bare en langtekkelig lidelseshistorie.

Score: 1/6

Fakta om boken:
Utgitt: Pocket. Utkom første gang 1890. I Gyldendal Klassiker 2009. 2. opplag 2011
Forlag: Gyldendal
ISBN: 978 82 05 39481 0
Sider: 195
Sjanger: Roman

lørdag 21. januar 2012

Endelig lest litt Nesbø - Flaggermusmannen

«Alle» sier Harry Hole-bøkene til Jo Nesbø er så fantastiske... Nesten litt rart at jeg ikke har testet det ut før nå!

Jeg har riktignok lest «Snømannen» fra før, men det er lenge siden, og jeg hadde ikke fått med meg at det faktisk var en hel bokserie basert på samme karakter før det. Nesten så jeg må lese boken på nytt, når jeg kommer så langt. Enn så lenge har jeg en del godbiter å kose meg med.

Som du kanskje allerede skjønner, så syntes jeg faktisk ikke at «Flaggermusmannen» var så aller verst. Jeg hadde forhåndsdømt Hole, som viste seg å være litt mer enn den typiske slitne antihelten med alkoholproblemer. Joda, han er det å, men han er tydeligvis så mye mer enn det. Har du ennå ikke lest boka, kan den fra Aschehougs hjemmeside oppsummeres slik:

«Politimannen Harry Hole er i Sydney for å bistå australsk politi i etterforskningen av mordet på en ung norsk kvinne. På sin vei gjennom lysskye miljøer treffer han horer og halliker, trtanser, klovner og pushere. Og noen aboriginer, Australias urinnvånere. Harry Hole har reist så langt vekk fra Norge som det er mulig å komme. Saken er komplisert, og i den blinde nattejakten på morderen har han bare svake ekko å navigere etter».

«Flaggermusmannen er den første boken om Harry Hole, og den ga forfatteren både Rivertonprisen og Glassnøkkelen for årets beste skandinaviske kriminalroman».

Jeg mener:
Oppsummeringen forteller kanskje ikke så altfor mye om bokens handling. Men den er nesten litt vanskelig å gå overfladisk «i dybden» på. Jeg likte boka, selv om jeg ikke egentlig er noen fan av krim. Synes ofte at det blir så klisjefylt at alt på død og liv skal være så mørkt, dystert og ha en liten vri på slutten. Man må nesten bare prøve selv. Andre Nesbø-lesere har fortalt meg at bøkene bare blir bedre og bedre, og det er jo riktig så lovende. Det beste med «Flaggermusmannen» er at det til stadighet kom en og annen vri i løpet av lesingen.

Scoren virker kanskje lav, men den er på vippen mellom 3 og 4. Jeg lar den ende på en en sterk 3´er, i denne omgang. Og det er ikke verst til meg å være, når det kommer til krim.

Score: 3/6

Fakta om boken:
Utgitt: Pocket, 2002
Forlag: Aschehoug
ISBN: 9788203186233
Sider: 352
Sjanger: Krim

fredag 6. januar 2012

«Guds venstre hånd» - Paul Hoffman

Ekstremt spennende bok om en usedvanlig gutt som vokser opp under tortur i kloster, og utvikler seg til å bli en talentfull drapsmann.

Fem år gammel kom Cale til klosteret, den gang under annet navn som han nå har glemt. Han vokser opp under under streng bevoktning av munkene som kaller seg «Befrierne». Deres terrorregime har tatt knekken på tusenvis av unge gutter i årenes løp, men nye kommer stadig til. Cale er kanskje en av de guttene som har fått gjennomgå mest, men allikevel klart seg overraskende bra. Han er en gåtefull sjel, brutal og tilsynelatende likegyldig mot ondskapen han daglig møter. Helt til det en dag går for langt.

Vendepunktet i boka er når Cale går seg rett på en grusomhet han ikke kan lukke øynene for. En grotesk tortur og mishandling av kvinner, som er fascinerende og ukjente skapninger for den isolerte unge gutten. Han dreper den perverse Befrieren, og greier å redde med seg en overlevende jente. De må flykte, og sammen med to medsammensvorne gutter legger de ut på en farefull ferd.

Dette mener jeg
Dette er en typisk bok som virker spennende utenpå, og på baksideteksten, men som man risikerer at er tørt som knekkebrød inni. Heldigvis, hvis du bare kommer deg gjennom det første kapitlet, er dette en real godbit. Jeg ble helt grepet av Cales skjebne, som jeg aldri helt fikk tak på før mot slutten av boka. Hans kamerater og de han møter på sin ferd er alle troverdige karakterer, noen elsker man å mislike, andre føler man bare en enorm godhet for. Cale er en smart, brutal og til tider hensynsløs helt. Men man kan liksom ikke la være å like han, og føle en viss sympati for den flotte fyren han sikkert er, sånn innerst inne.

Historie er godt skrevet, og utrolig spennende bygd opp. Du rekker ikke å kjede deg et sekund i løpet av hele boka, og plutselig er den over. På ett vis er jeg skuffa for at det nå er over, på en annen side synes jeg slutten var helt genial. Men jeg undrer litt på om forfatteren har lagt opp til en oppfølger. Jeg håper nesten det, for dette vil jeg lese mer av. Håper det kommer film også...

Score: 5/6

Fakta om boken:
Utgitt: Pocket 2011, Innbundet 2010
Forlag: Front Forlag
ISBN: 9788282600194
Sider: 520
Sjanger: Roman

mandag 2. januar 2012

«Sirkelen» - Mats Strandberg og Sara B. Elfgren

At den beskrives som en «Twilight møter Fucking Åmål» gjorde meg noe skeptisk. Men jeg greide knapt å legge den fra meg, og det skjer ikke ofte!

Før jul dumpet «Sirkelen» uventet ned i postkassen min. Jeg hadde aldri hørt om denne boken før, men et noget dystert cover vekket nysgjerrigheten min. Til tross for at jeg som oftest blir skuffet, slik som jeg for eksempel ble av Demonenes by, er jeg svært fascinert av denne sjangeren.

I skrivet fra Gyldendal står det at det har vært stor rift mellom de ulike forlagene om rettighetene til denne svenske triologien «Engelsfors». Forlaget var svært fornøyd med å gå av med seieren om dene boka, som i løpet av kort tid har blitt solgt til 22 land.

At boken blir gitt ut i mange land er positivt, og at Hollywood har meldt sin interesse er også pluss. At den beskrives som en «Twilight møter Fucking Åmål» gjorde meg imidlertid noe skeptisk. Men; den er ikke Twilight møter Fucking Åmål. Den er til alt overmål noe nytt. Det er kanskje derfor jeg liker den, ikke er den forutsigbar, og forfatterene har brukt tid på å gi alle de ulike karakterene en unik personlighet, noe som gjør boka troverdig og underholdende. Den ble ikke endimensjonal, og jeg ble flere ganger overrasket over de ulike vriene boka tok. Jeg liker å la meg overraske.

Bokens handling
Det ukorrigerte leseeksemplaret jeg fikk er ikke til anmeldelse, så noe forandring kan det bli. Men her er en smakebit fra baksideteksten:

«Engelfors. Vakkert navn, gudsforlatt sted. Omgitt av dype skoger der mennesker ofte går seg vill og forsvinner. En natt da månen på mystisk vis er farget rød, føres seks ungdommer til den nedlagte folkeparken. De har ingenting til felles. De vet ikke hvoran de er kommet dit, eller hvorfor de er der. Men uten hverandre kommer de ikke til å overleve».

Kort oppsummert:
Dette var en real godbit som jeg koste meg stort med. Det er den perfekte boka for mørke uværskvelder i sofaen, spesielt om du har god tid til å lese utover natta. Jeg venter i spenning på neste bok i serien, «Ild», som dessverre ikke kommer på norsk før neste år.

Score: 5/6
Fakta om boken:
Utgitt: 2012
Forlag: Gyldendal
ISBN: 9788205417731
Sider: 520
Sjanger: Ungdom/Fantasy

Flukten fra virkeligheten har også blogget om boken
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...