Amerikansk krim som har sine spenningsmomenter, men som allikevel ikke nådde helt opp hos meg. Mest fordi jeg ikke likte hovedpersonen og språket.
Dette coveret har forfulgt meg i alle bokhandler jeg har vært innom. "I den skogen" av Harlan Coben har tydelig vært en stor hit her til lands. Og jeg kan skjønne hvorfor, selv om jeg ikke fikk helt sansen for den. Men la meg starte med en kort beskrivelse av handlingen, hentet fra Cappelens hjemmeside:
"Paul Copeland mister sin søster da fire ungdommer forsvinner fra
sommerleir. To av dem blir funnet døde i skogen, men søsteren blir aldri
funnet. Tjue år senere blir han dypt skaket da et lik blir funnet, og
det viser seg å være den tredje av ungdommene. Håpet om å finne søsteren
i live våkner, men han skal gjøre flere grusomme oppdagelser før han
gjennomskuer hemmelighetene som alltid har omgitt ham".
Hovedpersonen er altså denne Paul Copeland. Han er statsadvokat og enkemann med en liten datter. Vi møter han i en krevende tid av livet, hvor han holder på med en av sine vanskeligste saker. Ei fattig jente ble voldtatt på en studentfest av to rike pappagutter. Foreldrene, eller mer bestemt den ene faren, setter himmel og jord i bevegelse for å redde sønnen sin fra fengsel. Men "Cope" er en bestemt og moralsk fyr, så han lar seg ikke kjøpe. Derfor pådrar han seg noen fiender som begynner å romstere i fortiden. Og som handlingsbeskrivelsen over sier, så blir det grusomme oppdagelser og avsløring av hemmeligheter.
Jeg likte ikke hovedpersonen særlig godt. Hvorfor? Fordi han virket veldig selvsentrert. Meningen var vel at vi skulle synes synd på han, men han syntes nok mest synd på seg selv. Han ble fremstilt svært menneskelig med sine feil og mangler, men jeg liker ikke de valgene han har tatt. Det trenger jeg selvsagt ikke heller, for å kunne sette pris på boken. Den har nok av løse tåder som alle trekker deg i retning slutten. For det er unektelig deilig å få svar på alle disse gåtene. Og det er bokens store opptur. Jeg greide ikke å gjette meg til svarene selv. Jeg prøvde flere ganger, men tok stadig feil. Og det elsker jeg! Så alt i alt en god bok, forstår godt hvorfor den har blitt så populær. Men jeg liker egentlig ikke oversatt amerikansk krim innser jeg. Det er noe med språket. Alle flosklene og måten folk snakker på. Det er ingen som snakker sånn, om enn i Amerika...
Allikevel, det er en god krimbok, så hvis du liker sjangeren så anbefaler jeg den. Det kan godt være at du får mer sansen for hovedpersonen enn deg jeg gjorde. Hvis du har lest boken og skrevet en omtale, så send meg gjerne en link, så skal jeg føye den til her!
mandag 30. desember 2013
torsdag 19. desember 2013
Fantastiske "The Twistrose Key" - Vindeltorn
En vakker eventyrbok å drømme seg inn i. Sceneriske beskrivelser, spenning og flotte detaljer gjorde dette til et av årets beste leseopplevelser signert Tone Almhjell.
Lindelin Rosenquist, eller Lin, har flyttet fra Summerhill til Oldtown. Sistnevnte er forøvrig inspirert av Trondheims vakre Bakklandet. Vår histories helt savner sitt barndomshjem, og føler seg ekstra ensom når rotten Rufus dør. Hun begraver han under rosebusken i hagen, og tilbringer mye tid der mens hun sørger.
Til tross for sorgen, eller kanskje nettopp på grunn av den, merker hun at det er noe rart med huset de har flyttet inn i. Klokken tikker for sakte, frost dekker rosebedet selv når det regner... Og plutselig mottar Lin en merkelig nøkkel som passer til en rar lås i kjelleren. Det viser seg å være en dør til det magiske vakre Sylver. Stedet for alle døde kjæledyr som har blitt elsket av et barn. Det er et vinterland som kan sammenlignes litt med scener fra Narnia eller Harry Potter, uten at det er uorginalt på noe vis. Lin møter til glede og forbauselse igjen sin kjære venn Rufus. En større snakkende variant.
Til tross for et rørende gjensyn, er det ikke bare fryd og gammen. Lin er nemlig ført til Sylver for en grunn. Hun er en "Twistrose", et barn som blir hentet til Sylver når den magiske verdenen er truet på ett eller annet vis. Historien fører barn og kjæledyr på jakt etter en forsvunnet Vinterprins hvis tilstedeværelse er essensiell for Sylvers overlevelse. Det blir en kamp mot klokken, og ting tilspisser seg når det viser seg at flere er på jakt etter gutten. Og ikke alle har edle hensikter.
Jeg synes Tone Almhjell har skapt en utrolig fin historie. Jeg innrømmer at jeg var litt skeptisk i begynnelsen, men boken vant mitt hjerte etter hvert. For jeg ble fullstendig sjarmert at de snakkende dyrene, den vakre byen, alle detaljene som til sammen gjorde dette til en utrolig god bok. Den var skummel, spennende, morsom og rørende. På et punkt måtte jeg faktisk tørke vekk ett par tårer.
Jeg vet ikke om forfatteren har planlagt flere bøker fra dette universet, men jeg håper virkelig det!
Det er en fin tanke at alle kjæledyr lever lykkelig videre i en annen verden.
Lindelin Rosenquist, eller Lin, har flyttet fra Summerhill til Oldtown. Sistnevnte er forøvrig inspirert av Trondheims vakre Bakklandet. Vår histories helt savner sitt barndomshjem, og føler seg ekstra ensom når rotten Rufus dør. Hun begraver han under rosebusken i hagen, og tilbringer mye tid der mens hun sørger.
Til tross for sorgen, eller kanskje nettopp på grunn av den, merker hun at det er noe rart med huset de har flyttet inn i. Klokken tikker for sakte, frost dekker rosebedet selv når det regner... Og plutselig mottar Lin en merkelig nøkkel som passer til en rar lås i kjelleren. Det viser seg å være en dør til det magiske vakre Sylver. Stedet for alle døde kjæledyr som har blitt elsket av et barn. Det er et vinterland som kan sammenlignes litt med scener fra Narnia eller Harry Potter, uten at det er uorginalt på noe vis. Lin møter til glede og forbauselse igjen sin kjære venn Rufus. En større snakkende variant.
Til tross for et rørende gjensyn, er det ikke bare fryd og gammen. Lin er nemlig ført til Sylver for en grunn. Hun er en "Twistrose", et barn som blir hentet til Sylver når den magiske verdenen er truet på ett eller annet vis. Historien fører barn og kjæledyr på jakt etter en forsvunnet Vinterprins hvis tilstedeværelse er essensiell for Sylvers overlevelse. Det blir en kamp mot klokken, og ting tilspisser seg når det viser seg at flere er på jakt etter gutten. Og ikke alle har edle hensikter.
Jeg synes Tone Almhjell har skapt en utrolig fin historie. Jeg innrømmer at jeg var litt skeptisk i begynnelsen, men boken vant mitt hjerte etter hvert. For jeg ble fullstendig sjarmert at de snakkende dyrene, den vakre byen, alle detaljene som til sammen gjorde dette til en utrolig god bok. Den var skummel, spennende, morsom og rørende. På et punkt måtte jeg faktisk tørke vekk ett par tårer.
Jeg vet ikke om forfatteren har planlagt flere bøker fra dette universet, men jeg håper virkelig det!
Det er en fin tanke at alle kjæledyr lever lykkelig videre i en annen verden.
lørdag 7. desember 2013
Sandmannen - Kepler
Jeg har visst havnet fullstendig på Kepler-kjøret... I nyeste bok vikles Joona Linna inn i noen riktig fæle forsvinningssaker. Krim på sitt beste!
Joda, jeg har hørt enda en lydbok fra pseudonym-Kepler. Denne gangen den siste i rekken foreløpig. Det er visstnok varslet flere bøker om den fremragende etterforskeren Joona Linna. Og det er jeg veldig glad for, dette er kvalitetskrim jeg vil ha mer av.
I denne boken nøstes det opp en del tråder fra de forrige bøkene. Som for eksempel hvorfor Joona Linna aldri har kunnet ha nære kjærlige relasjoner. Hvorfor han er så redd for livet til en potensiell kjæreste. Hvorfor han har det triste draget over seg hele tiden. Det er egentlig bare én mann å skylde på. Seriemorderen Jurek Walter. Han ble dømt til psykiatrisk behandling og total isolasjon etter at Linna og kollegaen tok han på fersk gjerning med ett av hans mange offer.
I Walters kjølvann ligger det mange lik nedgravd i kister og tønner. Alle levende begravd. Da Walter ble oppdaget var han i ferd med å dytte en kvinne ned i en oppgravd kiste. Der har hun ligget i to år, og overlevd... Kister, levende begravd... Dette er unektelig heftige saker. Og verre blir det når det er barn som forsvinner.
Mange år etter at Jurek Walter ble fengslet, dukker plutselig et av seriemorderens offer opp. I levende live på en jernbanebro i Stockholm. Han har riktignok legionærsyken og er sterkt nedkjølt, men han lever. Og selv om han ikke vet stort om hva som har skjedd, gir det Linna håp om å endelig løse denne saken. Det blir en kamp mot tiden, for offerets lillesøster er fortsatt savnet.
Jeg synes alltid det er litt vanskelig å skrive bokomtaler om bøker jeg virkelig liker. Får veldig lyst til å skrive absolutt alt. Men vet jeg må besinne meg for å ikke røpe for mye. Derfor skal jeg denne gangen bare nøye meg med å anbefale denne på det varmeste. Den er mørk, kald og egentlig ganske fæl. Absolutt perfekt for mørke vinterkvelder. Gjøres oppmerksom på at du egentlig bør ha lest de foregående bøkene først, til tross for at man får tilbakeblikk som gjør at denne kan leses uavhengig.
Joda, jeg har hørt enda en lydbok fra pseudonym-Kepler. Denne gangen den siste i rekken foreløpig. Det er visstnok varslet flere bøker om den fremragende etterforskeren Joona Linna. Og det er jeg veldig glad for, dette er kvalitetskrim jeg vil ha mer av.
I denne boken nøstes det opp en del tråder fra de forrige bøkene. Som for eksempel hvorfor Joona Linna aldri har kunnet ha nære kjærlige relasjoner. Hvorfor han er så redd for livet til en potensiell kjæreste. Hvorfor han har det triste draget over seg hele tiden. Det er egentlig bare én mann å skylde på. Seriemorderen Jurek Walter. Han ble dømt til psykiatrisk behandling og total isolasjon etter at Linna og kollegaen tok han på fersk gjerning med ett av hans mange offer.
I Walters kjølvann ligger det mange lik nedgravd i kister og tønner. Alle levende begravd. Da Walter ble oppdaget var han i ferd med å dytte en kvinne ned i en oppgravd kiste. Der har hun ligget i to år, og overlevd... Kister, levende begravd... Dette er unektelig heftige saker. Og verre blir det når det er barn som forsvinner.
Mange år etter at Jurek Walter ble fengslet, dukker plutselig et av seriemorderens offer opp. I levende live på en jernbanebro i Stockholm. Han har riktignok legionærsyken og er sterkt nedkjølt, men han lever. Og selv om han ikke vet stort om hva som har skjedd, gir det Linna håp om å endelig løse denne saken. Det blir en kamp mot tiden, for offerets lillesøster er fortsatt savnet.
Jeg synes alltid det er litt vanskelig å skrive bokomtaler om bøker jeg virkelig liker. Får veldig lyst til å skrive absolutt alt. Men vet jeg må besinne meg for å ikke røpe for mye. Derfor skal jeg denne gangen bare nøye meg med å anbefale denne på det varmeste. Den er mørk, kald og egentlig ganske fæl. Absolutt perfekt for mørke vinterkvelder. Gjøres oppmerksom på at du egentlig bør ha lest de foregående bøkene først, til tross for at man får tilbakeblikk som gjør at denne kan leses uavhengig.
Abonner på:
Innlegg (Atom)