En knakende godt skrevet debutroman, spør du meg. Kommer Ida Løkås med flere bøker, skal jeg definitivt lese dem!
Bokens handling utspiller seg i store trekk i London, nærmere bestemt Little Venice. Her møter vi fjorten år gamle Jamie, som har sommerferie og reker gatelangs med en litt dårlig kompis. Det er liksom ikke så mye som skjer synes de.
På baksiden av boken står det:
"Ingenting skjer her, tenker han, men det et ikke sant. I løpet av noen dirrende varme sommeruker på Jamie ta dramatiske og voksne valg".
Jeg er litt redd for å spoile bokens handling, og slutt, ved å skrive for utfyllende hva jeg mener om denne boken. Men Løkås, som vant Schibsted Forlags manuskonkurranse i 2012 med denne boken, har et flott språk. Det var så man kunne kjenne på den kokende sommervarmen, og på den litt livstrøtte stemningen til hovedpersonen. Den var lett å lese, og spennende på et vis, fordi man lurer liksom på hvor det bærer hen. Selv om det ikke skjer så altfor mye, skjer det allikevel en del små ting. Som Jamies nye bekjentskaper, som bor i samme blokk. Eller hans forhold til den nye stefaren.
Det er skrevet slik at man fornemmer at nå skjer det noe snart, noe stort. Er for eksempel naboen pedo? Kommer Jamie til å ligge med den nittenårige hotte nabojenta? Og hva er egentlig greia med henne, hva er hennes hemmelighet?
Det dukker som sagt opp små hint hele veien, og stemningen er litt sånn "holde pusten". Jeg slukte rett og slett boken fordi jeg var litt spent på det hele. Etter endt lesing er jeg ambivalent. Det er en spennende og godt skrevet bok, og sett i retrospekt så synes jeg det var en utrolig nydelig slutt, på et vis. Men der og da ble jeg ganske skuffet. Jeg mener fremdeles at dette er en bok vel verdt å lese, men uten å spoile for mye, så er det en del ting her man rett og slett må tenke seg til selv.
Kan sammenlignes litt med en togreise. Noen ganger skal man bare fra a til b, men i dette tilfellet er selve reisen den store opplevelsen, ikke målet, eller slutten.
Score: 4/6
lørdag 22. desember 2012
lørdag 15. desember 2012
Døden kommer til Pemberley - P.D. James
Du husker kanskje "Stolthet og fordom"? Nå er karakterene tilbake, denne gangen som brikker i et puslespill av mord, mysterier og intriger.
Dette er andre boken på kort tid jeg leser som bruker Stolthet og fordoms suksess til sin fordel. I "Døden kommer til Pemberley" tar forfatter P.D. James oss med tilbake til nettopp Pemberley, hvor vi får treffe igjen Elisabeth, Mr. Darcy, Jane og Mr. Bingley - seks år etter "the happy ending". For oss lesere med stor sans for den opprinnelige historien er det unektelig litt fascinerende å møte igjen de kjente og kjære karakterene. Har tatt meg selv i å ofte fundere litt på hvordan det egentlig går videre med folk i de bøkene jeg avslutter. Samtidig er det liksom en del av sjarmen, å ikke vite mer hvordan det går.
Men jeg kjøpte i alle fall boken, og brukte litt tid på å komme gjennom den. Litt overraskende egentlig. Hadde trodd jeg kom til å sluke den.
Her er en kort oppsummering:
"I "Stolthet og fordom" giftet Darcy og Elizabeth seg. Nå har det gått seks år, og de har fått to sønner. Elizabeths kjære søster Jane og hennes mann bor ikke langt unna, og lykken er fullkommen. Men så trues harmonien av gamle synder og misforståelser. Kvelden før det årlige høstballet kommer en vogn i full fart til Pemberley. Ut tumler familiens svarte får, Lydia. Hun roper hysterisk at mannen hennes er drept på Darcy-familien gods ..."
Som nevnt allerede, trodde jeg at dette var en bok jeg kom til å sluke. Men etter flere caféturer uten at jeg fikk lest noe mer enn noen få sider, innså jeg at denne dessverre var i tørreste laget for meg. Jeg synes ikke plottet er spesielt spennende. Uten at jeg helt greier å sette fingeren på det, så liker jeg ikke denne boken. Kanskje er det fordi det er med en viss bismak jeg leser en historie hvor forfatteren bruker kjente og kjære karakterer funnet opp av en annen? Ville denne historien blitt en såkalt "Internasjonal bestselger" om man ikke brukte Stolthet og fordom som utgangspunkt? Jeg tror ikke det.
Kort sagt er dette en tam krimbok som kjedet meg. At det var et gjensyn med folkene i den kjente klassikeren drar den muligens litt opp, men ikke nok. Den får dog et pluss for at den tidvis engasjerte, og vakte litt interesse hos meg.
Score: 3/6
Dette er andre boken på kort tid jeg leser som bruker Stolthet og fordoms suksess til sin fordel. I "Døden kommer til Pemberley" tar forfatter P.D. James oss med tilbake til nettopp Pemberley, hvor vi får treffe igjen Elisabeth, Mr. Darcy, Jane og Mr. Bingley - seks år etter "the happy ending". For oss lesere med stor sans for den opprinnelige historien er det unektelig litt fascinerende å møte igjen de kjente og kjære karakterene. Har tatt meg selv i å ofte fundere litt på hvordan det egentlig går videre med folk i de bøkene jeg avslutter. Samtidig er det liksom en del av sjarmen, å ikke vite mer hvordan det går.
Men jeg kjøpte i alle fall boken, og brukte litt tid på å komme gjennom den. Litt overraskende egentlig. Hadde trodd jeg kom til å sluke den.
Her er en kort oppsummering:
"I "Stolthet og fordom" giftet Darcy og Elizabeth seg. Nå har det gått seks år, og de har fått to sønner. Elizabeths kjære søster Jane og hennes mann bor ikke langt unna, og lykken er fullkommen. Men så trues harmonien av gamle synder og misforståelser. Kvelden før det årlige høstballet kommer en vogn i full fart til Pemberley. Ut tumler familiens svarte får, Lydia. Hun roper hysterisk at mannen hennes er drept på Darcy-familien gods ..."
Kilde: Aschehoug.no
Som nevnt allerede, trodde jeg at dette var en bok jeg kom til å sluke. Men etter flere caféturer uten at jeg fikk lest noe mer enn noen få sider, innså jeg at denne dessverre var i tørreste laget for meg. Jeg synes ikke plottet er spesielt spennende. Uten at jeg helt greier å sette fingeren på det, så liker jeg ikke denne boken. Kanskje er det fordi det er med en viss bismak jeg leser en historie hvor forfatteren bruker kjente og kjære karakterer funnet opp av en annen? Ville denne historien blitt en såkalt "Internasjonal bestselger" om man ikke brukte Stolthet og fordom som utgangspunkt? Jeg tror ikke det.
Kort sagt er dette en tam krimbok som kjedet meg. At det var et gjensyn med folkene i den kjente klassikeren drar den muligens litt opp, men ikke nok. Den får dog et pluss for at den tidvis engasjerte, og vakte litt interesse hos meg.
Score: 3/6
Abonner på:
Innlegg (Atom)