En annerledes vampyrbok

--> «Den første» av Justin Cronin: Et amerikansk militært eksperiment får grufulle konsekvenser, og hele verdens skjebne hviler i hendene til den seks år gamle Amy.

Seks år gamle Amy Harper Bellafonte blir forlatt i et kloster av sin mor. Moren håper på et bedre liv for datteren. Slik går det ikke. Amy blir nemlig hentet av to mystiske FBI-agenter i sort. De skal ta henne med seg, opp til en militærbase langt oppi fjellene, hvor de holder på med et grufullt militært eksperiment med et virus på dødsdømte fanger.

På baksiden av boken står det at «FBI-agent Brad Wolgast er en god mann som er preget av hva han har måttet utføre i tjenesten. Han bli beveget av den fascinerende tause jenta – og risikerer alt for å redde henne. Når eksperimentet går marerittaktig galt, sørger han for hennes flukt, men han kan ikke hindre sivilisasjonens kollaps. Mens sivilisasjonen raskt svinner hen til en urtidstilstand der du enten er jegeren eller byttet, flykter to mennesker opp i fjellet».

Videre vandrer lille Amy gjennom verden i årevis, i påvente av at tiden skal komme, hvor hun skal redde den ødelagte verden.

Dette var en veldig kort oppsummering av historien. Det kan kanskje virke som om hele boken handler om Amy, men den handler like mye, om ikke mer, om en rekke andre karakterer som blir påvirket av dette feilslåtte viruseksperimentet. Forfatteren skilder et rikt persongalleri, alt fra etterforskeren til de dødsdømte fangene. Han skriver godt, og periodevis er denne murklossen av en bok så spennende at sidene bare flyr. Men det er periodevis, innimellom der synes jeg at det går innmari tregt. Til å begynne med var det greit å lese seg gjennom noen vel kjedelig sider, for å komme til «godsakene» igjen. Men sakte men sikkert gikk det opp for meg at mye han bygget opp til, alle detaljer og beskrivelser av personer, på et vis rant ut i sanden. Jeg er vant til at når forfatteren bruker lang tid på å la oss bli kjent med en karakter, så er det fordi vi skal følge denne videre. Her dør folk plutselig, eller deres rolle i bokens historie er omme. Og da føler jeg meg litt snytt.

Mye i denne boken er bra, veldig bra. Som språket, skildringene av en ødelagt verden, og hva menneskene gjør når sivilisasjonen slik vi kjenner den er død. Jeg har lenge savnet en slik vampyrhistorie, en som er mer "voksen" og mørk. Men jeg greier allikevel ikke å lovprise denne boken, slik jeg ser mange av anmelderne har gjort på coveret. For det er ikke nødvendigvis slik at «så fort du begynner å lese den, ønsker du at den aldri tar slutt» (The Times). Jeg skal innrømme at jeg flere ganger sukket litt, og ønsket å nærme meg slutten. I rykk og napp var den som sagt fryktelig spennende, og lite forutsigbar, men andre ganger begynte jeg å lure på om den i det hele tatt hadde noen slutt. Den nesten 800 sider lange boken kunne med fordel vært strippet ned til halvparten, og vært mindre «kryptisk». Å skrive litt ullent, slik at man aldri helt vet hva som skjer virker litt mot sin hensikt. Det kan være et bra virkemiddel, eller et tegn på at forfatteren er tom for ideer og prøver å gjøre ting mer spennende enn det egentlig er. Det var flere ganger jeg satt igjen og lurte litt på hva jeg nettopp hadde lest, om jeg hadde forstått det riktig eller ikke. Jeg undrer fortsatt på en del ting, som jeg hadde håpt å få et svar på mot slutten. Det fikk jeg ikke, men så kommer det også en oppfølger. Kanskje svaret finnes der? Jeg vet imidlertid ikke om jeg orker å prøve meg på en ny kloss. Forfatteren vil så mye, men det er det ikke sikkert leseren orker, rett og slett!

3/4