Hvor ille kan den være, tenkte jeg... My bad!
«Sult» av Knut Hamsun har blitt beskrevet som hans gjennombruddsbok. Den var også et spennende innskudd av noe nytt innen norsk litteratur. Jeg har aldri vært noe stor på norske klassikere, og dette er faktisk første bok jeg har lest av Hamsun. Årsaken til at jeg faktisk tok fatt på den, er at dette var siste bok i lesesirkelen før jul. Den er kort, noe som passet oss fint i ei travel førjulstid...
Hvis du lurer litt på hva denne handler om, kan jeg oppsummere den slik:
Sult!
Boka handler rett og slett om en tafatt mann som går rundt og sulter i Christiania. Han førsøker riktignok å tjene til livets opphold som forfatter eller journalist, men det går ganske trått. Han selger nærmest unna det han har hos pantelåner for å få råd til en brødblings. I ukesvis sulter han, og tygger trefliser for å ha noe å fordøye. Det kommer klart frem at jo mer sulten han blir, jo sykere blir han på sinnet.
Boken blir visstnok oppfattet som delvis selvbiografisk. Stusselig for Hamsuns del i alle fall...
Mulig mitt syn på boken allerede skinner gjennom. Men dette er muligens noe av det kjipeste jeg noen gang har lest. Den skal liksom skildre at «det irrasjonelle sjelelivet får spillerom i situasjoner der enkeltmennesket lever i et mentalt grenseland» (Kilde Wikipedia). Pøh! Sludder og pølsevev sier jeg. Gi mannen ei brødskive og en jobb!
Jeg synes ikke dette var stor litteratur. Bare en langtekkelig lidelseshistorie.
Score: 1/6
Fakta om boken:
Utgitt: Pocket. Utkom første gang 1890. I Gyldendal Klassiker 2009. 2. opplag 2011
Forlag: Gyldendal
ISBN: 978 82 05 39481 0
Sider: 195
Sjanger: Roman
mandag 30. januar 2012
lørdag 21. januar 2012
Endelig lest litt Nesbø - Flaggermusmannen
«Alle» sier Harry Hole-bøkene til Jo Nesbø er så fantastiske... Nesten litt rart at jeg ikke har testet det ut før nå!
Jeg har riktignok lest «Snømannen» fra før, men det er lenge siden, og jeg hadde ikke fått med meg at det faktisk var en hel bokserie basert på samme karakter før det. Nesten så jeg må lese boken på nytt, når jeg kommer så langt. Enn så lenge har jeg en del godbiter å kose meg med.
Som du kanskje allerede skjønner, så syntes jeg faktisk ikke at «Flaggermusmannen» var så aller verst. Jeg hadde forhåndsdømt Hole, som viste seg å være litt mer enn den typiske slitne antihelten med alkoholproblemer. Joda, han er det å, men han er tydeligvis så mye mer enn det. Har du ennå ikke lest boka, kan den fra Aschehougs hjemmeside oppsummeres slik:
«Politimannen Harry Hole er i Sydney for å bistå australsk politi i etterforskningen av mordet på en ung norsk kvinne. På sin vei gjennom lysskye miljøer treffer han horer og halliker, trtanser, klovner og pushere. Og noen aboriginer, Australias urinnvånere. Harry Hole har reist så langt vekk fra Norge som det er mulig å komme. Saken er komplisert, og i den blinde nattejakten på morderen har han bare svake ekko å navigere etter».
«Flaggermusmannen er den første boken om Harry Hole, og den ga forfatteren både Rivertonprisen og Glassnøkkelen for årets beste skandinaviske kriminalroman».
Jeg mener:
Oppsummeringen forteller kanskje ikke så altfor mye om bokens handling. Men den er nesten litt vanskelig å gå overfladisk «i dybden» på. Jeg likte boka, selv om jeg ikke egentlig er noen fan av krim. Synes ofte at det blir så klisjefylt at alt på død og liv skal være så mørkt, dystert og ha en liten vri på slutten. Man må nesten bare prøve selv. Andre Nesbø-lesere har fortalt meg at bøkene bare blir bedre og bedre, og det er jo riktig så lovende. Det beste med «Flaggermusmannen» er at det til stadighet kom en og annen vri i løpet av lesingen.
Scoren virker kanskje lav, men den er på vippen mellom 3 og 4. Jeg lar den ende på en en sterk 3´er, i denne omgang. Og det er ikke verst til meg å være, når det kommer til krim.
Score: 3/6
Fakta om boken:
Utgitt: Pocket, 2002
Forlag: Aschehoug
ISBN: 9788203186233
Sider: 352
Sjanger: Krim
Jeg har riktignok lest «Snømannen» fra før, men det er lenge siden, og jeg hadde ikke fått med meg at det faktisk var en hel bokserie basert på samme karakter før det. Nesten så jeg må lese boken på nytt, når jeg kommer så langt. Enn så lenge har jeg en del godbiter å kose meg med.
Som du kanskje allerede skjønner, så syntes jeg faktisk ikke at «Flaggermusmannen» var så aller verst. Jeg hadde forhåndsdømt Hole, som viste seg å være litt mer enn den typiske slitne antihelten med alkoholproblemer. Joda, han er det å, men han er tydeligvis så mye mer enn det. Har du ennå ikke lest boka, kan den fra Aschehougs hjemmeside oppsummeres slik:
«Politimannen Harry Hole er i Sydney for å bistå australsk politi i etterforskningen av mordet på en ung norsk kvinne. På sin vei gjennom lysskye miljøer treffer han horer og halliker, trtanser, klovner og pushere. Og noen aboriginer, Australias urinnvånere. Harry Hole har reist så langt vekk fra Norge som det er mulig å komme. Saken er komplisert, og i den blinde nattejakten på morderen har han bare svake ekko å navigere etter».
«Flaggermusmannen er den første boken om Harry Hole, og den ga forfatteren både Rivertonprisen og Glassnøkkelen for årets beste skandinaviske kriminalroman».
Jeg mener:
Oppsummeringen forteller kanskje ikke så altfor mye om bokens handling. Men den er nesten litt vanskelig å gå overfladisk «i dybden» på. Jeg likte boka, selv om jeg ikke egentlig er noen fan av krim. Synes ofte at det blir så klisjefylt at alt på død og liv skal være så mørkt, dystert og ha en liten vri på slutten. Man må nesten bare prøve selv. Andre Nesbø-lesere har fortalt meg at bøkene bare blir bedre og bedre, og det er jo riktig så lovende. Det beste med «Flaggermusmannen» er at det til stadighet kom en og annen vri i løpet av lesingen.
Scoren virker kanskje lav, men den er på vippen mellom 3 og 4. Jeg lar den ende på en en sterk 3´er, i denne omgang. Og det er ikke verst til meg å være, når det kommer til krim.
Score: 3/6
Fakta om boken:
Utgitt: Pocket, 2002
Forlag: Aschehoug
ISBN: 9788203186233
Sider: 352
Sjanger: Krim
fredag 6. januar 2012
«Guds venstre hånd» - Paul Hoffman
Ekstremt spennende bok om en usedvanlig gutt som vokser opp under tortur i kloster, og utvikler seg til å bli en talentfull drapsmann.
Fem år gammel kom Cale til klosteret, den gang under annet navn som han nå har glemt. Han vokser opp under under streng bevoktning av munkene som kaller seg «Befrierne». Deres terrorregime har tatt knekken på tusenvis av unge gutter i årenes løp, men nye kommer stadig til. Cale er kanskje en av de guttene som har fått gjennomgå mest, men allikevel klart seg overraskende bra. Han er en gåtefull sjel, brutal og tilsynelatende likegyldig mot ondskapen han daglig møter. Helt til det en dag går for langt.
Vendepunktet i boka er når Cale går seg rett på en grusomhet han ikke kan lukke øynene for. En grotesk tortur og mishandling av kvinner, som er fascinerende og ukjente skapninger for den isolerte unge gutten. Han dreper den perverse Befrieren, og greier å redde med seg en overlevende jente. De må flykte, og sammen med to medsammensvorne gutter legger de ut på en farefull ferd.
Dette mener jeg
Dette er en typisk bok som virker spennende utenpå, og på baksideteksten, men som man risikerer at er tørt som knekkebrød inni. Heldigvis, hvis du bare kommer deg gjennom det første kapitlet, er dette en real godbit. Jeg ble helt grepet av Cales skjebne, som jeg aldri helt fikk tak på før mot slutten av boka. Hans kamerater og de han møter på sin ferd er alle troverdige karakterer, noen elsker man å mislike, andre føler man bare en enorm godhet for. Cale er en smart, brutal og til tider hensynsløs helt. Men man kan liksom ikke la være å like han, og føle en viss sympati for den flotte fyren han sikkert er, sånn innerst inne.
Historie er godt skrevet, og utrolig spennende bygd opp. Du rekker ikke å kjede deg et sekund i løpet av hele boka, og plutselig er den over. På ett vis er jeg skuffa for at det nå er over, på en annen side synes jeg slutten var helt genial. Men jeg undrer litt på om forfatteren har lagt opp til en oppfølger. Jeg håper nesten det, for dette vil jeg lese mer av. Håper det kommer film også...
Score: 5/6
Fakta om boken:
Utgitt: Pocket 2011, Innbundet 2010
Forlag: Front Forlag
ISBN: 9788282600194
Sider: 520
Sjanger: Roman
Fem år gammel kom Cale til klosteret, den gang under annet navn som han nå har glemt. Han vokser opp under under streng bevoktning av munkene som kaller seg «Befrierne». Deres terrorregime har tatt knekken på tusenvis av unge gutter i årenes løp, men nye kommer stadig til. Cale er kanskje en av de guttene som har fått gjennomgå mest, men allikevel klart seg overraskende bra. Han er en gåtefull sjel, brutal og tilsynelatende likegyldig mot ondskapen han daglig møter. Helt til det en dag går for langt.
Vendepunktet i boka er når Cale går seg rett på en grusomhet han ikke kan lukke øynene for. En grotesk tortur og mishandling av kvinner, som er fascinerende og ukjente skapninger for den isolerte unge gutten. Han dreper den perverse Befrieren, og greier å redde med seg en overlevende jente. De må flykte, og sammen med to medsammensvorne gutter legger de ut på en farefull ferd.
Dette mener jeg
Dette er en typisk bok som virker spennende utenpå, og på baksideteksten, men som man risikerer at er tørt som knekkebrød inni. Heldigvis, hvis du bare kommer deg gjennom det første kapitlet, er dette en real godbit. Jeg ble helt grepet av Cales skjebne, som jeg aldri helt fikk tak på før mot slutten av boka. Hans kamerater og de han møter på sin ferd er alle troverdige karakterer, noen elsker man å mislike, andre føler man bare en enorm godhet for. Cale er en smart, brutal og til tider hensynsløs helt. Men man kan liksom ikke la være å like han, og føle en viss sympati for den flotte fyren han sikkert er, sånn innerst inne.
Historie er godt skrevet, og utrolig spennende bygd opp. Du rekker ikke å kjede deg et sekund i løpet av hele boka, og plutselig er den over. På ett vis er jeg skuffa for at det nå er over, på en annen side synes jeg slutten var helt genial. Men jeg undrer litt på om forfatteren har lagt opp til en oppfølger. Jeg håper nesten det, for dette vil jeg lese mer av. Håper det kommer film også...
Score: 5/6
Fakta om boken:
Utgitt: Pocket 2011, Innbundet 2010
Forlag: Front Forlag
ISBN: 9788282600194
Sider: 520
Sjanger: Roman
mandag 2. januar 2012
«Sirkelen» - Mats Strandberg og Sara B. Elfgren
At den beskrives som en «Twilight møter Fucking Åmål» gjorde meg noe skeptisk. Men jeg greide knapt å legge den fra meg, og det skjer ikke ofte!
Før jul dumpet «Sirkelen» uventet ned i postkassen min. Jeg hadde aldri hørt om denne boken før, men et noget dystert cover vekket nysgjerrigheten min. Til tross for at jeg som oftest blir skuffet, slik som jeg for eksempel ble av Demonenes by, er jeg svært fascinert av denne sjangeren.
I skrivet fra Gyldendal står det at det har vært stor rift mellom de ulike forlagene om rettighetene til denne svenske triologien «Engelsfors». Forlaget var svært fornøyd med å gå av med seieren om dene boka, som i løpet av kort tid har blitt solgt til 22 land.
At boken blir gitt ut i mange land er positivt, og at Hollywood har meldt sin interesse er også pluss. At den beskrives som en «Twilight møter Fucking Åmål» gjorde meg imidlertid noe skeptisk. Men; den er ikke Twilight møter Fucking Åmål. Den er til alt overmål noe nytt. Det er kanskje derfor jeg liker den, ikke er den forutsigbar, og forfatterene har brukt tid på å gi alle de ulike karakterene en unik personlighet, noe som gjør boka troverdig og underholdende. Den ble ikke endimensjonal, og jeg ble flere ganger overrasket over de ulike vriene boka tok. Jeg liker å la meg overraske.
Bokens handling
Det ukorrigerte leseeksemplaret jeg fikk er ikke til anmeldelse, så noe forandring kan det bli. Men her er en smakebit fra baksideteksten:
«Engelfors. Vakkert navn, gudsforlatt sted. Omgitt av dype skoger der mennesker ofte går seg vill og forsvinner. En natt da månen på mystisk vis er farget rød, føres seks ungdommer til den nedlagte folkeparken. De har ingenting til felles. De vet ikke hvoran de er kommet dit, eller hvorfor de er der. Men uten hverandre kommer de ikke til å overleve».
Kort oppsummert:
Dette var en real godbit som jeg koste meg stort med. Det er den perfekte boka for mørke uværskvelder i sofaen, spesielt om du har god tid til å lese utover natta. Jeg venter i spenning på neste bok i serien, «Ild», som dessverre ikke kommer på norsk før neste år.
Score: 5/6
Fakta om boken:
Utgitt: 2012
Forlag: Gyldendal
ISBN: 9788205417731
Sider: 520
Sjanger: Ungdom/Fantasy
Flukten fra virkeligheten har også blogget om boken
Før jul dumpet «Sirkelen» uventet ned i postkassen min. Jeg hadde aldri hørt om denne boken før, men et noget dystert cover vekket nysgjerrigheten min. Til tross for at jeg som oftest blir skuffet, slik som jeg for eksempel ble av Demonenes by, er jeg svært fascinert av denne sjangeren.
I skrivet fra Gyldendal står det at det har vært stor rift mellom de ulike forlagene om rettighetene til denne svenske triologien «Engelsfors». Forlaget var svært fornøyd med å gå av med seieren om dene boka, som i løpet av kort tid har blitt solgt til 22 land.
At boken blir gitt ut i mange land er positivt, og at Hollywood har meldt sin interesse er også pluss. At den beskrives som en «Twilight møter Fucking Åmål» gjorde meg imidlertid noe skeptisk. Men; den er ikke Twilight møter Fucking Åmål. Den er til alt overmål noe nytt. Det er kanskje derfor jeg liker den, ikke er den forutsigbar, og forfatterene har brukt tid på å gi alle de ulike karakterene en unik personlighet, noe som gjør boka troverdig og underholdende. Den ble ikke endimensjonal, og jeg ble flere ganger overrasket over de ulike vriene boka tok. Jeg liker å la meg overraske.
Bokens handling
Det ukorrigerte leseeksemplaret jeg fikk er ikke til anmeldelse, så noe forandring kan det bli. Men her er en smakebit fra baksideteksten:
«Engelfors. Vakkert navn, gudsforlatt sted. Omgitt av dype skoger der mennesker ofte går seg vill og forsvinner. En natt da månen på mystisk vis er farget rød, føres seks ungdommer til den nedlagte folkeparken. De har ingenting til felles. De vet ikke hvoran de er kommet dit, eller hvorfor de er der. Men uten hverandre kommer de ikke til å overleve».
Kort oppsummert:
Dette var en real godbit som jeg koste meg stort med. Det er den perfekte boka for mørke uværskvelder i sofaen, spesielt om du har god tid til å lese utover natta. Jeg venter i spenning på neste bok i serien, «Ild», som dessverre ikke kommer på norsk før neste år.
Score: 5/6
Fakta om boken:
Utgitt: 2012
Forlag: Gyldendal
ISBN: 9788205417731
Sider: 520
Sjanger: Ungdom/Fantasy
Flukten fra virkeligheten har også blogget om boken
Abonner på:
Innlegg (Atom)