fredag 29. januar 2021

The Flatshare av Beth O'Leary

Tiffy flytter inn til Leon. De har aldri møttes, men skal dele leilighet og seng. Om enn ikke samtidig. En koselig og til tider rørende romantisk historie som gir deg det den lover, hverken mer eller mindre. 

Jeg skal innrømme at jeg som de fleste andre er skitlei av pandemien. Spesielt når det kommer til restriksjoner på reise. Skal ikke klage så mye, har det veldig greit tross alt. Men hva er da bedre enn å reise litt gjennom bøkenes verden? Det er i alle fall forklaringen på hvorfor det kommer to omtaler på rad av bøker iscenesatt i London. Flere kan det nok bli også, da jeg leter målrettet etter akkurat slike lettleste quirky bøker satt i en av mine favorittbyer.

Når det gjelder akkurat denne boken skal jeg innrømme at jeg ble bittelitt skuffet over at det ikke var så mange miljøskildringer fra byen og byliv. Det meste foregikk på det mellommenneskelige planet, eller inne i selve leiligheten.

 

Men, la meg først skrive kort hva boken handler om:

Tiffy blir dumpa på en usedvanlig kjip måte. Noe som også gjenspeiler det toårige forholdet hun nettopp er kommet ut av. Hun ser det bare ikke selv, og går rundt med et lite håp om at det skal ordne seg igjen, også denne gangen. I mellomtiden er hun nødt til å flytte ut av eksens flotte leilighet, men det er ikke lett å finne noe anstendig i London med den økonomien hun har. Til sine venners frustrasjon ender hun opp med å leie en leilighet sammen med en mann hun aldri har møtt; Leon. 

Til å begynne med kommuniserer hun utelukkende med Leons kjæreste Kay, som ikke er altfor begeistret over at kjæresten vil dele leilighet med en fremmed jente. Etter en stund begynner "samboerne" å utveksle små meldinger i form av post-its, og et slags vennskap tar form.

***

Noe av det jeg likte best med boken, er persongalleriet. Du møter rett og slett en del folk, noe som gjør historien mer realistisk og troverdig. Videre har hver person masse personlighet og egenskaper som gjør at du begynner å bry deg om dem. Også de du elsker å hate. Jeg liker Tiffys litt smått eksentriske personlighet, skjønt jeg er usikker på det aspektet som handler om høyden hennes. Det føles ikke spesielt nødvendig for historien.

Jeg likte også at boken har flere små historier som på hver sitt vis flettes inn i hverandre og binder det hele sammen. Nevner kort Leons fengslede bror Richie, eller jakten på en tapt kjærlighet fra andre verdenskrig. 

Hvis jeg skal være bittelitt kritisk, så er det selvsagt det litt forutsigbare i historien. Det er ganske mange mil fra dette til "The Red Wedding" i Game of Thrones, for å si det forsiktig. Men når du nå først har kjøpt/lån en slik bok, så vet du hva du får. Og noen ganger er det akkurat det du ønsker.

Jeg for min del koste meg med å leve meg inn i forlagslivets verden, siden Tiffy jobber i forlag (joda, drømmer om en forlagsjobb selv). Jeg elsket å drømme meg inn i impulsive fester og vinkvelder (småbarnsmor, much?), photoshoot på slott, samt gryende kjærlighet ispedd drama og "forviklingar".
Konseptet "flatshare" funket, og jeg kommer garantert til å lese flere Beth O'Leary-bøker fremover. Lettbeint underholdning og god historieforteller. 

Ser for meg at dette er noe som passer for deg som liker Bridget Jones, Et helt halvt år osv. 

**

Dette er forøvrig første bok jeg har lest ferdig på Kindle. Noe som har gitt mersmak og dette med ebok har liksom åpnet opp for noe nytt på lesefronten for min del. TBC.


søndag 24. januar 2021

Memory: Drømmenes by av Christoph Marzi

Urban fantasy-fortelling hvor leseren blir tatt med til mørke kirkegårder i London. Vi får åndevesener, magi og en passelig dose ungdommelig kjærlighet. En liten godbit i vintermørket, men det trekker litt ned at man sitter igjen med følelsen av at det allikevel er noe som mangler.

Foto: Mangschou Forlag
 Jude Finney er ikke som andre gutter. Han kan nemlig se ånder. Ånder er det man gjerne kaller spøkelser, men som her er de dødes drømmer om livet. For Jude blir åndene som venner. Så ofte han bare kan henger han inne på Highgate Cemetary i London, hvor han synger, spiller gitar og hører på alle de fantastiske historiene åndene bærer på. 

En kveld kommer han over en mystisk jente inne på kirkegården. Hun er nesten gjennomsiktig (som en ånd), men samtidig varm (defintivt ikke som en ånd). Det er noe som ikke stemmer, og det tar ikke lang tid før de finner ut at den ukjente jenta, som ikke husker noe om seg selv, befinner seg i stor fare.  

***

Det er lett å komme inn i bokens historie, og man blir ganske raskt slukt inn i mysteriet. Hvem er denne jenta, som Jude og åndene bestemmer seg for å kalle "Story"? Hvorfor vandrer hun rundt på kirkegården? Mange spørsmål stilles i starten av boken, og det legges opp til en spennende ferd gjennom London og ulike kirkegårder. 

Det jeg kanskje likte aller best med historien, er scenene på kirkegårdene. Alle kan kjenne seg igjen i kombinasjonen av det dystre og vakre inne på en kirkegård. Det skal ikke mye fantasi til for å se for seg skjebnene og livene til alle de som ligger der. Det er det perfekte utgangspunkt for å skape gode historier og også såre fortellinger. 

Jeg synes forfatteren mestrer å skildre omgivelser, bygge opp et troverdig fantasiunivers og plott. Jeg synes definitivt det er spennende. Samtidig er det ett eller annet som mangler for at jeg skal kunne gi denne boken full score. Hvis jeg skal sette fingeren på hva det er, tror jeg at det er fordi vi bare såvidt kommer innom en del karakterer. Og jeg tror historien med fordel kunne ha hatt litt mer mellommenneskelige relasjoner. En bestevenn eller venninne. Mer kontakt med Judes far. Mer bakgrunnsinfo, rett og slett. På mange måter føles det som om dette er den første boken i en serie. Jeg ser at forfatteren også har skrevet en annen bok som heter Heaven og finner sted i London. Men ser ikke ut til at disse to bøkene henger sammen.

Uansett er det lett å anbefale denne til de som liker dystre fantasy-historier, og som ønsker noe enkelt og greit. 

Forlaget Mangschou skriver 12+ på alder.


lørdag 16. januar 2021

Datter savnet - Harlan Coben

Lettfordøyelig krim som dessverre blir litt for forutsigbar, men som duger om du har sansen for Cobens karakteristikker og plottbygging. 

Vi møter Simon, en middelaldrende pappa som har opplevd/opplever enhver forelders mareritt. Eldste datter Paige blir sammen med en tvilsom type som både mishandler henne og gjør henne avhengig av stoff. Det gjør at Paige bryter kontakten med familien, og kommer kun tilbake ved anledninger hvor hun har behov for ting å stjele for å få råd til mer stoff. 

Simon og familien vet ikke hvor Paige er, men faren kommer over henne som gatemusikant i Central Park. Det er en blek og herjet skygge av sin datter han oppdager. Når hun forsøker å løpe fra han følger han etter henne, og det blir startskuddet for en trøblete jakt. Ikke bare etter datteren, men hva det enn nå er hun har rotet seg oppi. For gradvis nøstes det opp et mørkere bakteppe, som kan forklare hvorfor snille og rolige Paige har rotet seg borti så mye elendighet. 

---

Jeg har lest mye Harlan Coben, og hørt en god del lydbøker. Som lydbok-krim er han super. Det er enkle karakteristikker, ofte engasjerende historier, og klassiske "snur opp ned på hele historien"-plott. 

På bokens cover står det at dette er "trolig den beste thrilleren Harlan Coben noen gang har skrevet". Og for å hoppe i det først som sist, så må jeg si meg uenig. Hvis ikke Coben allerede hadde solgt 75 millioner bøker i 45 land, og dermed kan surfe på fordums suksesser, ville ikke denne boken nådd førsteplassen på New York Times bestselgerliste.Vil jeg driste meg til å påstå i alle fall. Misforstå meg riktig, det er fortsatt en "duganes" krim. Men denne gangen ble jeg ikke engasjert nok i hovedpersonene. Man får ikke helt tak i personlighetene deres, og relasjonene virker litt mer som et nødvendig onde forfatteren må forholde seg til for å få plottet til å gå rundt.

Coben skriver veldig "amerikansk". Du vet hva du får, han er flink til å bygge opp spenning og konstruere plott. Karakteristikkene er beskrivende og enkle, men effektive. Det er ikke nødvendigvis dype og intrikate historier med historiske fakta i bunn du får, men så er det kanskje ikke alltid det man ønsker heller. I denne boken synes jeg imidlertid at kjernen i plottet blir litt for tynt. Det blir litt lite troverdig, og dessverre skjønte jeg ganske raskt hva det var som hadde skjedd. Dermed forsvant spenningen mot siste fase av boken også. Naturlig nok. 

Allikevel vil jeg si at dette er en helt grei krim, om du allerede liker den "cobenske" måten å skrive på.

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...