Jegeren var en bedre oppfølger til bok nummer én i serien om Mickey Bolitar enn jeg hadde forventet. Men, den hadde dessverre noen skuffelser også.
Jeg skal være forsiktig med å spoile for mye, hvis du ikke allerede har lest denne boken. Men den følger altså tråden videre der den forrige boken, Beskytteren, sluttet. Det er mange ting som jeg er misforsnøyd med. Men jeg vil starte med det positive først. Det er stemningen. For eksempel så vet man ikke om faren til Mickey virkelig er død. For når den mystiske ambulansesjåføren dukker opp som en skummel nazist på et gammelt bilde fra andre verdenskrig, da er det helt klart noe som ikke stemmer. Dette mysteriet likte jeg godt. Jeg likte også det første ordenlige møtet med Bat Lady. Det jeg ikke likte, var hvordan dette spilte seg ut videre i boken. Jeg opplevde det som om det ble bygget opp en historie, med tilhørende forventninger, og så falt det liksom litt i fisk til slutt. Det var mange meningsløse ikke-historier til slutt. Ting var ikke helt som vi hadde trodd. Og da ikke på en bra krim-måte.
Aschehougs omtale:
"Jegeren" fortsetter der "Beskytteren" sluttet. Mickey Bolitar bor hos
sin onkel Myron Bolitar etter at faren er død i en trafikkulykke og
moren befinner seg på rehab. Han jakter etter spor som kan fortelle mer
om organisasjonen Abeona Shelter og det mystiske dødsfallet til faren.
Men når noen skyter mot klassevenninnen Rachel og moren hennes, befinner
Mickey og vennene Ema og Spoon seg midt i et skremmende mysterium som
viser seg å ha tråder helt tilbake til annen verdenskrig. Mickey må
finne ut hvem som skjøt Rachel - uansett pris.
Jeg synes:
Jeg skal ikke slakte historien for mye. For til tross for en del negative ting, som jeg ikke kan la være å kommentere, så koste jeg meg tross alt med boken. Jeg ble jo unektelig grepet, og nysgjerrig nok til å fortsette. Ikke nok med det, jeg kommer nok til å få med meg siste bok i denne triologien også.
onsdag 11. mars 2015
søndag 1. mars 2015
Harlan Coben - Beskytteren
Prøver meg på nok en Coben-bok. Denne gangen myntet på ungdom, men fortsatt med spennende plott, ironiske betraktninger og en god dose dysterhet.
For meg har Coben nå blitt et sikkerstikk når det gjelder god underholdning på øret til og fra jobb. Det er akkurat passe interessant og spennende nok til at jeg ikke begynner å tenke på alt mulig annet. På mange måter er kanskje ikke dette "Cobens finest". Til det er det litt for mange ting jeg hengte meg opp i. Det går mest på typiske klisjefylte ungdomsdialoger som dukker opp når voksne skal skrive bok til ungdom. Ikke alle får det helt til uten at det blir litt for påtatt. Sånn som at kjekke Mickey resonnerer og på mange måter oppfører seg som en voksen. Og går for å henge med de ukule ungdommene i stedet for å prøve å holde seg inne med de "kule", som selvsagt egentlig ikke er så kule. Det forsøkes med andre ord å skape litt tydelige skiller og typisk ungdomsdrama. Emo, geek og outsider i skjønn forening. Som selvsagt slår seg sammen med skolens peneste og mest populære jente. Jeg vet ikke helt hva det er, det kan jo bare være en sånn amerikansk vri. Men på mange måter liker jeg nok Coben best når han skriver for voksne.
Her er Aschehougs omtale:
15 år gamle Mickey Bolitar er villig til å gå svært langt for å beskytte de han elsker. Men hva skal han gjøre når han ikke vet hvem eller hva han skal beskytte dem fra?
Livet kan ikke bli verre for Mickey Bolitar. Han har sett faren død i en trafikkulykke, moren er på rehab, selv bor han hos sin onkel Myron og har derfor måttet bytte skole med alt det innebærer.
Det viser seg at livet faktisk kan bli enda verre. Ashley, Mickeys venninne, forsvinner sporløst. Sammen med sine litt underlige venner Spoon og Ema begir Mickey seg ut på en desperat jakt etter henne. Sporene leder til Bat Lady som bor i et spøkelsesaktig hus, men også til en skitten underverden. Ashley er ikke den hun utga seg for å være, og det var tydeligvis heller ikke faren til Mickey. Det Mickey oppdager, er større enn han noen gang kunne forestille seg.
"Beskytteren" - den første boken i trilogien om Mickey Bolitar - er en klassisk Coben-krim: actionfylt, fengslende intriger, spreke dialoger krydret med ironi, og ikke minst - en uventet løsning.
Jeg synes:
Dette er en helt OK bok. Den går ikke inn i historien som en av mine topp 10 favoritter, uansett sjanger. Men den var fengende, og hadde noen høydepunkter. Det mest spennende kan man nok si er jakten på Ashley. Hvor ble hun egentlig av? Jeg skulle kanskje ønsket at vi ble bedre kjent med akkurat henne før hun forsvant, og at vi dermed fikk enda mer lyst til å finne henne. Reagerte også litt på at en person kan forsvinne fra en skole uten at noen, bortsett fra den nye kjæresten, reagerer noe særlig.
Hørte også oppfølgeren, jegeren, på lydbok. Omtale kommer!
Abonner på:
Innlegg (Atom)