lørdag 29. september 2012

En annerledes vampyrbok

--> «Den første» av Justin Cronin: Et amerikansk militært eksperiment får grufulle konsekvenser, og hele verdens skjebne hviler i hendene til den seks år gamle Amy.

Seks år gamle Amy Harper Bellafonte blir forlatt i et kloster av sin mor. Moren håper på et bedre liv for datteren. Slik går det ikke. Amy blir nemlig hentet av to mystiske FBI-agenter i sort. De skal ta henne med seg, opp til en militærbase langt oppi fjellene, hvor de holder på med et grufullt militært eksperiment med et virus på dødsdømte fanger.

På baksiden av boken står det at «FBI-agent Brad Wolgast er en god mann som er preget av hva han har måttet utføre i tjenesten. Han bli beveget av den fascinerende tause jenta – og risikerer alt for å redde henne. Når eksperimentet går marerittaktig galt, sørger han for hennes flukt, men han kan ikke hindre sivilisasjonens kollaps. Mens sivilisasjonen raskt svinner hen til en urtidstilstand der du enten er jegeren eller byttet, flykter to mennesker opp i fjellet».

Videre vandrer lille Amy gjennom verden i årevis, i påvente av at tiden skal komme, hvor hun skal redde den ødelagte verden.

Dette var en veldig kort oppsummering av historien. Det kan kanskje virke som om hele boken handler om Amy, men den handler like mye, om ikke mer, om en rekke andre karakterer som blir påvirket av dette feilslåtte viruseksperimentet. Forfatteren skilder et rikt persongalleri, alt fra etterforskeren til de dødsdømte fangene. Han skriver godt, og periodevis er denne murklossen av en bok så spennende at sidene bare flyr. Men det er periodevis, innimellom der synes jeg at det går innmari tregt. Til å begynne med var det greit å lese seg gjennom noen vel kjedelig sider, for å komme til «godsakene» igjen. Men sakte men sikkert gikk det opp for meg at mye han bygget opp til, alle detaljer og beskrivelser av personer, på et vis rant ut i sanden. Jeg er vant til at når forfatteren bruker lang tid på å la oss bli kjent med en karakter, så er det fordi vi skal følge denne videre. Her dør folk plutselig, eller deres rolle i bokens historie er omme. Og da føler jeg meg litt snytt.

Mye i denne boken er bra, veldig bra. Som språket, skildringene av en ødelagt verden, og hva menneskene gjør når sivilisasjonen slik vi kjenner den er død. Jeg har lenge savnet en slik vampyrhistorie, en som er mer "voksen" og mørk. Men jeg greier allikevel ikke å lovprise denne boken, slik jeg ser mange av anmelderne har gjort på coveret. For det er ikke nødvendigvis slik at «så fort du begynner å lese den, ønsker du at den aldri tar slutt» (The Times). Jeg skal innrømme at jeg flere ganger sukket litt, og ønsket å nærme meg slutten. I rykk og napp var den som sagt fryktelig spennende, og lite forutsigbar, men andre ganger begynte jeg å lure på om den i det hele tatt hadde noen slutt. Den nesten 800 sider lange boken kunne med fordel vært strippet ned til halvparten, og vært mindre «kryptisk». Å skrive litt ullent, slik at man aldri helt vet hva som skjer virker litt mot sin hensikt. Det kan være et bra virkemiddel, eller et tegn på at forfatteren er tom for ideer og prøver å gjøre ting mer spennende enn det egentlig er. Det var flere ganger jeg satt igjen og lurte litt på hva jeg nettopp hadde lest, om jeg hadde forstått det riktig eller ikke. Jeg undrer fortsatt på en del ting, som jeg hadde håpt å få et svar på mot slutten. Det fikk jeg ikke, men så kommer det også en oppfølger. Kanskje svaret finnes der? Jeg vet imidlertid ikke om jeg orker å prøve meg på en ny kloss. Forfatteren vil så mye, men det er det ikke sikkert leseren orker, rett og slett!

3/4

fredag 28. september 2012

Tyskertøs av Willy Ustad

Serien "Fire søsken" starter i Trondheim. Og i Trondheims gater har jeg ruslet, med lydboken av "Tyskertøs" på øret. 

Serien "Fire søsken" består av 42 bøker, og følger altså fire søsken i etterkrigstidens Norge. I denne første boken har andre verdenskrig akkurat tatt slutt, og vi følger i all hovedsak Lea. Hun er det man har definert som "tyskertøs", ei jente som har hengt med tyskere under krigen. Lea fremstår som en litt naiv og ensom jente fra landsbygda, som blir forelsket i den tyske soldaten Herman og ender opp gravid. Forfatter Ustad har gjort en god jobb med å beskrive også den tyske soldatens bakgrunn, og greier å å vise at alt er ikke svart hvitt. Det er ikke nødvendigvis de tyske soldatene som er onde, og nordmenn som er gode. Dette kommer særlig frem mot slutten av krigen. Da skal tyskertøsene tas. De skamklippes, mishandles og blottstilles offentlig. Et flaut kapittel i norsk historie som jeg har hørt og lest altfor lite om.

Ustad har visstnok gjort grundig research, og hisset på seg folk for sin sterke kommentar til behandlingen av tyskertøser og tyskerunger etter krigen. For hatet i nordmenn var sterkt, og noen måtte taes. Og det er lett å ta noen som er svakere enn seg selv. Jeg synes i alle fall forfatteren får frem hvor vanvittig stemning det var etter krigen, og peker på noe som burde være en sort flekk i den norske kollektive samvittigheten. Nå har jeg bare hørt denne første boken, samt sett teaterstykket oppsatt på Trøndelag Teater. Men jeg kjenner jeg får litt vondt inni meg, og kommer nok til å kjøpe bok nummer to også. Jeg er spent på hvordan det går videre med Lea, hennes tysker og de tre søsknene.

onsdag 19. september 2012

Lastet ned Ordflyt - appen!

Plutselig oppdaget jeg Ordflyt - appen. For mine føtter står nå alskens litterære godbiter på rekke og rad. Mange av dem er i tillegg gratis! Dette må jo være genialt?

Jeg er en sånn som synes det er vanskelig å gå ut av en bokhandel uten å kjøpe med meg en eneste bok. Men jeg blir stadig flinkere. Kanskje fordi vi ikke har plass til alle bøkene i vår nye leilighet? Uansett, turen går ofte innom bokhandelen, må jo bare se litt...

Etter en periode hvor jeg ikke har fått lest så mye som jeg ønsker, gikk det opp for meg at jeg kan kombinere to favorittsysler, nemlig å gå tur og høre på bok samtidig. Gikk derfor til anskaffelse av en DigiBok. Den fungerte allright, men skrudde seg plutselig av med ujevne mellomrom. Gjerne midt i et spennende kapittel, uten at jeg helt hadde oversikt over hvor langt jeg var kommet i boken. Viste seg å være batteriet som flatet ut, selv om det ikke vistes på displayet, og det egentlig skulle være mer enn nok tid igjen.

App - godbit
Etter å ha hørt ferdig Nådens omkrets på lydbok, satt jeg og lekte med mobilen. Kanskje finnes det en lydbok - app, tenkte jeg. Og jammen gjorde det ikke det! Appen/programmet heter Ordflyt, og er et samarbeid mellom Aspiro Music og Cappelen Damm.

Når man har lastet det ned, enten som app på mobilen og/eller PC/MAC kan man velge mellom 150 gratis lydbøker, pluss haugevis med andre som man må betale for. Bøkene kan streames eller lastes ned. Jeg har så langt et veldig positivt inntrykk, og har lastet ned en gratis bok (Stormfulle høyder) og en man må betale for (Fire Søsken - Tyskertøs). Sistnevnte betalte jeg via programmet lastet ned på MAC´en. Etterpå lastet jeg opp boken på mobilen. Denne har jeg tenkt å begynne på ved neste gåtur.

Det eneste jeg kan se som en negativ faktor, er at de vurderer at Ordflyt skal bli en abonnementstjeneste på sikt. Enn så lenge er dette bare en testversjon. Jeg mener de liksågodt kan la selve programmet være gratis, siden mange nok vil ha en lavere terskel for å prøve det da, og uansett vil betale for de nye bøkene som blir lagt ut etter hvert.

Nå ser jeg i alle fall frem til å få med meg alle de bøkene jeg ellers ikke rekker å lese!

Har du testet Ordflyt?

mandag 17. september 2012

Nådens omkrets på lydbok

Høsten er perfekt for lange gåturer med lydbok på øret. Hva er vel da bedre enn spennende krim som strekker seg helt tilbake til 1500-tallet?

Nådens omkrets er skrevet av Jørgen Brekke. Ikke for å tråkke noen på tærne, men selve coveret er egentlig ikke noe blikkfang for min del. Så er jeg heller ikke spesielt glad i denne sjangeren, sånn egentlig. Så det er ikke det som gjorde at jeg valgte akkurat denne lydboken til min nyinnkjøpte DigiBok. Nei, det er det faktum at mye av bokens handling finner sted både i Trondheim som er mitt nåværende hjemsted, og stedet hvor jeg vokste opp, nærmere bestemt Ørland. Det er jo selvsagt spennende, i tillegg har jeg fått anbefalinger. Andre som har lest boken sier at den "slett ikke er så verst".

Før jeg oppsummerer bokens handling, må jeg bare si at noe av utfordringen med å høre lydbok når man går tur er å konsentrere seg. Til å begynne med hadde jeg litt problem med akkurat dette. Det var så mange ulike folk å "bli kjent med", i tillegg hoppet man mye frem og tilbake i tid. Når man leser er jo ikke dette noe problem, går man glipp av noe, er det jo bare å bla tilbake. Så enkelt er det ikke med lydbok.

Nåvel, til bokens handling: 
Til å begynne med blir vi introdusert for en litt mystisk tiggermunk som har et ærend i Bergen før han legger ferden nordover mot Trøndelag. Munken er på jakt etter noen spesielle kniver, mer for skalpeller å regne. Etter hvert får vi vite mer om denne munken, hans spesielle oppvekst og bakgrunn. Dette danner bakteppet for handlingen som utspiller seg i nåtidens Trondheim.

I Trondheim møter vi Jon Vatten. Vatten jobber som vaktsjef på Gunnerusbiblioteket, og bærer på en stor sorg etter at hans kone og lille sønn på mystisk vis forsvant. Selv ble han mistenkt for forsvinningen og det man antok var drap, men siden det ikke fantes bevis ble han aldri fengslet. Vatten havner igjen i politiets søkelys når det viser seg at hans kollega, Gunn Brita Dale, blir funnet drept og flådd i bibliotekets bokhvelv.

Samtidig som vi blir kjent med flere ulike karakterer involvert i den norske drapsetterforskningen, blir leseren/lytteren også tatt med til USA. Nærmere bestemt Richmond, Virginia. Også her har det blitt begått et bestialsk mord, med sterke likhetstrekk til drapet i Norge. Den unge politietterforskeren Felicia Stone får nok å henge fingrene i, og finner etter hvert linken til drapet i Norge.

Jeg synes:
Det gir en liten ekstra piff at boken er krydret med detaljer og beskrivelser fra min egen hjemby. Enda mer stas er det at Brekke skriver om Ørland. Jeg vil ikke røpe for mye, men mye av bokens handling utspiller seg nettopp her. Jeg synes dette er en velskrevet og grundig historie, en ordentlig god høstbok. Nå er det riktignok en del småting som irriterer meg ved boken, men det går ikke på språk eller oppbygging og slike ting. Jeg hadde litt problemer med noen av karakterene, som jeg rett og slett ikke likte personligheten til. Mulig tilsiktet, mulig helt tilfeldig.

Alt i alt, en god krimbok. Jeg liker at den har litt dybde, siden den går tilbake i tid. Det er litt forløsende at alt nøstes opp mot slutten. Endelig skjønner man sammenhengen, og hva historien fra 1500-tallet har med saken å gjøre. Man kan jo kanskje synes at det er litt forvirrende at boken hopper så mye frem og tilbake i tid, og mellom de ulike personene. Men det kan også være at jeg synes det er uvant med lydbok.

Score: 4/6
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...