Tyskertøs av Willy Ustad

Serien "Fire søsken" starter i Trondheim. Og i Trondheims gater har jeg ruslet, med lydboken av "Tyskertøs" på øret. 

Serien "Fire søsken" består av 42 bøker, og følger altså fire søsken i etterkrigstidens Norge. I denne første boken har andre verdenskrig akkurat tatt slutt, og vi følger i all hovedsak Lea. Hun er det man har definert som "tyskertøs", ei jente som har hengt med tyskere under krigen. Lea fremstår som en litt naiv og ensom jente fra landsbygda, som blir forelsket i den tyske soldaten Herman og ender opp gravid. Forfatter Ustad har gjort en god jobb med å beskrive også den tyske soldatens bakgrunn, og greier å å vise at alt er ikke svart hvitt. Det er ikke nødvendigvis de tyske soldatene som er onde, og nordmenn som er gode. Dette kommer særlig frem mot slutten av krigen. Da skal tyskertøsene tas. De skamklippes, mishandles og blottstilles offentlig. Et flaut kapittel i norsk historie som jeg har hørt og lest altfor lite om.

Ustad har visstnok gjort grundig research, og hisset på seg folk for sin sterke kommentar til behandlingen av tyskertøser og tyskerunger etter krigen. For hatet i nordmenn var sterkt, og noen måtte taes. Og det er lett å ta noen som er svakere enn seg selv. Jeg synes i alle fall forfatteren får frem hvor vanvittig stemning det var etter krigen, og peker på noe som burde være en sort flekk i den norske kollektive samvittigheten. Nå har jeg bare hørt denne første boken, samt sett teaterstykket oppsatt på Trøndelag Teater. Men jeg kjenner jeg får litt vondt inni meg, og kommer nok til å kjøpe bok nummer to også. Jeg er spent på hvordan det går videre med Lea, hennes tysker og de tre søsknene.