søndag 7. februar 2021

Fremdeles her av Josie Silver

Freddie dør, og Lydia må leve videre. Dette er opptakten til en fortelling om sorg, å klamre seg til fortiden på bekostning av nåtiden og å lære å leve på nytt. Det er en velskrevet bok, men den traff meg ikke i hjertet.

Freddie og Lydia møttes da de fortsatt var barn, og ble ungdomskjærester. Det har alltid vært de to, og så Freddies bestekompis Jonah da. Paret bor i en liten idyllisk engelsk småby (jeg elsker slike settinger), omgitt av familie og venner. De planlegger drømmebryllupet og bryllupsreise. Så skjer det utenkelige. Freddie og Jonah havner i en bilulykke på Lydias bursdag. Bare Jonah overlever. Freddie dør, og Lydia knekker fullstendig sammen. 

Nå skal jeg skrive litt om det "mystiske" elementet som utgjør store deler av denne boken. Hvis du ikke ønsker å vite hva det er, så må du ikke lese videre. Det ligger litt i bokens tittel, som jo er "Fremdeles her". For etter store søvnproblemer får Lydia omsider noen rosa sovetabletter fra legen sin, som ikke bare sender henne inn i drømmeland, men inn i en slags alternativ virkelighet hvor Freddie fortsatt lever. Hver gang hun tar en av disse tablettene, fortsetter hun livet sitt med Freddie. 

Dette er jo et snedig fortellergrep, på flere måter. Du blir jo aldri ordentlig kjent med Freddie før han dør. Via disse drømmene får man et bedre kjennskap til både Freddie, deres kjærlighetsforhold og vennskapet med Jonah. 

***

Jeg mener:

Jeg leste Josies første bok, "En dag i desember", og likte den svært godt. Så jeg er allerede fortrolig med forfatterens fortellerstil. I så måte skuffer hun heller ikke denne gangen. Jeg anerkjenner at den er godt gjennomarbeidet, med et sikkert språk og et rikt persongalleri. Det er mange fine scener. Jeg ser at Josie bruker referanser som The Holliday, Friends, Sex og Singelliv med mer. Det er derfor ikke tungt eller vanskelig å lese seg gjennom boken. 

Til å være en bok om sorg, så traff den meg ikke spesielt hardt. Det kan virke litt følelseskaldt, men jeg tror det kan være at jeg dessverre ikke helt hang med på bokens premiss om den alternative virkeligheten. Jeg var jo bare så veldig klar over at det var en drøm (eller var det det?), så dermed synes jeg den spiste unødvendig mye av resten av boken. De våkne timene handlet mye om sorg, ensomhet, dårlig samvittighet ovenfor snille familiemedlemmer og venner og et slags uavklart forhold til Freddies bestekompis Jonah. Men jeg følte at jeg leste avgårde uten at det egentlig skjedde noe. Der "PS, I love you" (som boken til en viss grad kan sammenlignes med) hadde den røde tråden hvor hovedkarakteren fikk brev fra sin døde mann, skjedde det i denne boken ikke noe veldig konkret. Det skjedde litt her og litt der, innimellom litt alternativ virkelighet. Først mot slutten ble det hele sydd sammen. Men dessverre på en litt for lettvindt måte etter min smak.

Boken er et leseeksemplar tilsendt fra forlaget Vigmostad&Bjørke.

onsdag 3. februar 2021

Glemt av Jessica Brody

Actionfylt ungdomsbok med stort potensial som dessverre presser altfor mye informasjon inn mellom to permer. Kanskje ville denne slått an som en egen bokserie, hvor man virkelig kan fordype seg i karakterene og plottet?

Jeg plukket med meg denne en lørdag på biblioteket. Tommel opp for flott cover og en spennende baksidetekst.

Boken starter rett på sak. En 16 år gammel jente blir funnet flytende i havet, som eneste overlevende etter et flykrasj. Ikke bare overlevde hun, hun er bortimot helt uskadet også. Bortsett fra at hun har problemer med hukommelsen. Hun husker ingenting fra ulykken, hvordan hun overlevde eller hvem hun er. 

Så dukker en mystisk gutt opp inne på rommet hennes. Han vet hvem hun er, og forteller henne at hun er i fare. Hun kan ikke stole på noen. Men hvordan kan hun vite at han er til å stole på? 

*** 

Unektelig en spennende start på boken. Jeg liker at man hopper rett inn i historien i stedet for å sirkle altfor mye rundt grøten. Samtidig kan det bli litt for mye av det gode. Med det mener jeg at det tross alt er viktig å bruke litt tid på å bygge opp karakterene nok til at vi bryr oss om dem. Det er kanskje en liten utfordring når hovedkarakteren selv ikke vet hvem hun er. 

Det er mye bra med "Glemt". Språket er ukomplisert men engasjerende. Det er lett å la seg flyte med inn i action-sekvensene. Og de er det flere av. Man blir unektelig drevet frem av lysten til å finne ut hva det egentlig er som skjuler seg i jentas fortid. Det nøstes etter hvert frem en Matrix-aktig fortelling. Med det mener jeg at plottet beveger seg inn i en verden som ikke er slik den fremstår, og at historien leker seg litt med alternative virkeligheter. 

Jeg mener absolutt at dette er en lesverdig bok for målgruppen. Det jeg kanskje savner er et rikere persongalleri. Noen av karakterene blir rett og slett litt for overfladiske. Fordi hovedkarakteren (Sera) har hukommelsestap, og dermed ikke husker den relasjonen hun hadde til gutten (Zen), er det vanskelig å engasjere seg helhjertet i relasjonen deres. Videre er det tydelig at Sera har blitt utsatt for noe fælt. Dessverre kommer det ikke så godt frem hva dette egentlig er for noe. Det hintes litt, og skrives litt om det, men det meste må leseren konkludere selv. Jeg tror boken ville vært bedre om den hadde en prolog som tok for seg det som skjedde. Eller i alle fall bygget ut en bedre beskrivelse av det underveis. Boken har kanskje en ung målgruppe, men jeg er overbevist om at målgruppen tåler såpass. Videre synes jeg ikke jeg får helt tak i "skurken". Han blir litt for endimensjonal ond, og uten noe særlig tydelig motiv for sine handlinger. Jeg vil ikke skrive så mye mer om dette, i fare for å spoile. Men jeg føler at denne historien ikke helt levde opp til sitt potensial. Den kunne med fordel ha gått mer i dybden på karakterene sine. Latt oss bli mer kjent med omstendighetene som fører hovedkarakteren dit hun ender opp. Synes derfor at dette kunne vært en fin start på en bokserie, som enkeltstående bok blir den nesten litt for hesblesende på slutten.


Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...