Freddie dør, og Lydia må leve videre. Dette er opptakten til en fortelling om sorg, å klamre seg til fortiden på bekostning av nåtiden og å lære å leve på nytt. Det er en velskrevet bok, men den traff meg ikke i hjertet.
Freddie og Lydia møttes da de fortsatt var barn, og ble ungdomskjærester. Det har alltid vært de to, og så Freddies bestekompis Jonah da. Paret bor i en liten idyllisk engelsk småby (jeg elsker slike settinger), omgitt av familie og venner. De planlegger drømmebryllupet og bryllupsreise. Så skjer det utenkelige. Freddie og Jonah havner i en bilulykke på Lydias bursdag. Bare Jonah overlever. Freddie dør, og Lydia knekker fullstendig sammen.Nå skal jeg skrive litt om det "mystiske" elementet som utgjør store deler av denne boken. Hvis du ikke ønsker å vite hva det er, så må du ikke lese videre. Det ligger litt i bokens tittel, som jo er "Fremdeles her". For etter store søvnproblemer får Lydia omsider noen rosa sovetabletter fra legen sin, som ikke bare sender henne inn i drømmeland, men inn i en slags alternativ virkelighet hvor Freddie fortsatt lever. Hver gang hun tar en av disse tablettene, fortsetter hun livet sitt med Freddie.
Dette er jo et snedig fortellergrep, på flere måter. Du blir jo aldri ordentlig kjent med Freddie før han dør. Via disse drømmene får man et bedre kjennskap til både Freddie, deres kjærlighetsforhold og vennskapet med Jonah.
***
Jeg mener:
Jeg leste Josies første bok, "En dag i desember", og likte den svært godt. Så jeg er allerede fortrolig med forfatterens fortellerstil. I så måte skuffer hun heller ikke denne gangen. Jeg anerkjenner at den er godt gjennomarbeidet, med et sikkert språk og et rikt persongalleri. Det er mange fine scener. Jeg ser at Josie bruker referanser som The Holliday, Friends, Sex og Singelliv med mer. Det er derfor ikke tungt eller vanskelig å lese seg gjennom boken.
Til å være en bok om sorg, så traff den meg ikke spesielt hardt. Det kan virke litt følelseskaldt, men jeg tror det kan være at jeg dessverre ikke helt hang med på bokens premiss om den alternative virkeligheten. Jeg var jo bare så veldig klar over at det var en drøm (eller var det det?), så dermed synes jeg den spiste unødvendig mye av resten av boken. De våkne timene handlet mye om sorg, ensomhet, dårlig samvittighet ovenfor snille familiemedlemmer og venner og et slags uavklart forhold til Freddies bestekompis Jonah. Men jeg følte at jeg leste avgårde uten at det egentlig skjedde noe. Der "PS, I love you" (som boken til en viss grad kan sammenlignes med) hadde den røde tråden hvor hovedkarakteren fikk brev fra sin døde mann, skjedde det i denne boken ikke noe veldig konkret. Det skjedde litt her og litt der, innimellom litt alternativ virkelighet. Først mot slutten ble det hele sydd sammen. Men dessverre på en litt for lettvindt måte etter min smak.
Boken er et leseeksemplar tilsendt fra forlaget Vigmostad&Bjørke.