Mitt første møte med pseudonym-Kepler endte svært godt. Dette er en velskrevet og utrolig spennende bok.
Vil til å begynne med opplyse om at dette er bok nummer to av Kepler (aka Alexander Ahndoril og Alexandra Coehlo Ahndoril). Dettte oppdaga jeg ikke før jeg hadde kommet et godt stykke ut i boken. Det har imidertid ingen ting å si, da denne kan leses uavhengig av den forrige. Det eneste man kanskje går glipp av, er litt dypere kjennskap til hovedperson Joona Linna. Ikke noe å gå glipp av for min del.
På bokens cover står det:
En generalinspektør med ansvar for svensk våpeneksport blir funnet hengt, en ung kvinne blir funnet død ombord på en fritidsbåt som driver rundt i Stockholms skjærgård. Et fotografi blir bindeledd mellom de to sakene, men politimann Joona Linna må jobbe hardt for å finne andre spor som belyser de uforklarlige dødsfallene. Han får god hjelp av Saga Bauer, og sammen retter de snart oppmerksomheten mot en "problemløser" og yrkesmorder. Sentralt står kynisk kriminalitet i kjølvannet av internasjonal våpeneksport.
Personlig synes jeg ikke denne omtalen på bokens bakside yter boka rettferdighet. For den handler om så utrolig mye mer enn dette. Det mest nervepirrende er kanskje bokens katt-og-mus-sekvens, hvor vi følger kjærestepar på flukt fra en beregnende morder. Jeg simpelten elsker slike scener, og forfatterene kunne med fordel lagt enda mer vekt på denne delen.
Ellers byr boka på en del twists and turns, mellommenneskelige feider og en del snedige personlige historier. Jeg skal i alle fall lese den første boken neste gang, og vil nok følge med videre i dette forfatterskapet.
Score: 5/6
søndag 21. juli 2013
lørdag 6. juli 2013
Jeg digger Delirium-serien!
Pandemonium er oppfølgeren til Lauren Olivers Delirium. Den ble ikke slik jeg håpte den skulle bli - den ble utrolig mye bedre!
Jeg synes disse ungdomstriologiene har vært en anelse forutsigbar. Plottet er stort sett alltid "gutt og jente forelsker seg - møter problemer - overvinner dem sammen". Slik er ikke Pandemonium. Nå er det ikke slik at Delirium-bøkene er blottet for romantikk, selve kjernen er jo kjærlighet. Men bøkene er så mye mer, det er motstandskamp, spenning og sånn passe dystert. Akkurat slik jeg liker det.
I denne andre boka i serien på tre, møter vi igjen Lena. Hun har kommet seg over gjerdet til "Det ville", hvor hun møter en hel haug med ukurerte folk. Med ukurert menes de som ikke har tatt operasjonen mot "deliria", som best beskrives som en kur mot kjærlighet. Resten av verden tar en operasjon ved 18-årsdagen, som kurerer kjærlighet, men tar samtidig bort alt det vakre ved å være menneskelig.
Min mening:
Lena tilbringer mye tid på å savne kjæresten Alex. Hun blir med i motstandsbevegelsen, og på denne måten vikler hun seg inn i store problemer. Jeg vil ikke skrive så mye mer om hva som skjer, fordi jeg da kan komme til å spoile bok nummer én også.
Boken er bygd opp av "før" og "nå". Altså følger vi Lenas ferd i Det ville parallellt med hennes kamp i motstandsbevegelsen. Personlig er jeg ingen fan av å bygge opp boken slik. Hvis kapitlet slutter med en cliffhanger, er det irriterende å måtte vente et helt kapittel før du får vite hva som skjer. Selv om den parallelle historien er minst like spennende, blir det liksom for stykket opp for min smak.
Jeg brukte mye tid i starten på å være litt skuffet. Skuffet fordi handlingen ikke helt gikk slik jeg hadde sett for meg. Jeg likte den første boken veldig godt, og så vel for meg veien videre. Etter hvert lot jeg mer bare synke inn i historien, som på ett vis er helt annerledes enn den første. Samtidig holder Lauren koken. Det er unektelig spennende, og svært levende fortalt. Jeg sitter nå igjen med en følelse av at jeg bare må kjøpe bok nummer tre med en eneste gang. Dessverre kommer den ikke før 2. september. Jeg gleder meg sykt mye allerede. Da blir det frem med pledd, kakao og en herlig utestenging av resten av verden frem til endt lesing.
Score: 5/6
Jeg synes disse ungdomstriologiene har vært en anelse forutsigbar. Plottet er stort sett alltid "gutt og jente forelsker seg - møter problemer - overvinner dem sammen". Slik er ikke Pandemonium. Nå er det ikke slik at Delirium-bøkene er blottet for romantikk, selve kjernen er jo kjærlighet. Men bøkene er så mye mer, det er motstandskamp, spenning og sånn passe dystert. Akkurat slik jeg liker det.
I denne andre boka i serien på tre, møter vi igjen Lena. Hun har kommet seg over gjerdet til "Det ville", hvor hun møter en hel haug med ukurerte folk. Med ukurert menes de som ikke har tatt operasjonen mot "deliria", som best beskrives som en kur mot kjærlighet. Resten av verden tar en operasjon ved 18-årsdagen, som kurerer kjærlighet, men tar samtidig bort alt det vakre ved å være menneskelig.
Min mening:
Lena tilbringer mye tid på å savne kjæresten Alex. Hun blir med i motstandsbevegelsen, og på denne måten vikler hun seg inn i store problemer. Jeg vil ikke skrive så mye mer om hva som skjer, fordi jeg da kan komme til å spoile bok nummer én også.
Boken er bygd opp av "før" og "nå". Altså følger vi Lenas ferd i Det ville parallellt med hennes kamp i motstandsbevegelsen. Personlig er jeg ingen fan av å bygge opp boken slik. Hvis kapitlet slutter med en cliffhanger, er det irriterende å måtte vente et helt kapittel før du får vite hva som skjer. Selv om den parallelle historien er minst like spennende, blir det liksom for stykket opp for min smak.
Jeg brukte mye tid i starten på å være litt skuffet. Skuffet fordi handlingen ikke helt gikk slik jeg hadde sett for meg. Jeg likte den første boken veldig godt, og så vel for meg veien videre. Etter hvert lot jeg mer bare synke inn i historien, som på ett vis er helt annerledes enn den første. Samtidig holder Lauren koken. Det er unektelig spennende, og svært levende fortalt. Jeg sitter nå igjen med en følelse av at jeg bare må kjøpe bok nummer tre med en eneste gang. Dessverre kommer den ikke før 2. september. Jeg gleder meg sykt mye allerede. Da blir det frem med pledd, kakao og en herlig utestenging av resten av verden frem til endt lesing.
Score: 5/6
Abonner på:
Innlegg (Atom)