Jakten på Mr. Darcy - Ingrid Schibsted Jacobsen

En komisk bok om hvor altoppslukende den første store kjærligheten kan være - og ikke minst; hvor stor påvirkning bøker kan ha på en sart ungpikesjel!

Jeg vet ikke om du bør ha inngående kjennskap til Jane Austen og "Stolthet og fordom" for å få fullt utbytte av denne boken. Men jeg antar at det er en fordel. Som hovedpersonen Ingrid har jeg mer eller mindre slukt bøker siden jeg lærte å lese, og gikk med alderen gått fra krim og hestebøker til mer romantiske bøker i fjortistiden. Jeg kan derfor kjenne meg igjen i mye av den noe naive troen Ingrid har på den "store kjærligheten". Det er komisk hvor mye en syttenåring kan legge i et blikk, eller en enkel samtale - og at hver minste lille ting blir selvsagt analysert ihjel sammen med venninnene.

Bokens handling utspiller seg i Kragerø, og beskriver lokalsamfunnet på godt og vondt. Det er ikke nødvendigvis så veldig interessant å lese om Kragerø og ungdomsgrupperingene der, men jeg tror de fleste lesere vil kjenne seg igjen i stigmatisering fra egen ungdomstid. Man har byungdom, bygdeungdom, øyungdommene og de fra forstaden. Forfatteren er flink til å skildre forskjellen på disse gjennom øynene på hovedpersonen. Det blir litt komisk, verden er fortsatt litt liten når man er sytten år, bosatt hjemme og i ferd med å bevege seg inn i den voksne verdenen.

På et av Kragerøs utesteder møter hun ingen ringere enn selveste Mr. Darcy. Sin Mr. Darcy. For de som ikke har lest lest denne klassikeren av Jane Austen, er Mr. Darcy "den rette", altså hovedpersonens store kjærlighet i "Stolthet og fordom". Ingrid er svært så preget av kjærlighetshistorien, og uten det store sammenligningsgrunnlaget, har kjærlighetsbøkene blitt en rettesnor. Hun tror fullt og helt på kjærlighet ved første blikk, skjebnebestemte møter og happy ending. Spørsmålet er om den mørke kjekke utkårede er klar over at han er noens Mr. Darcy.  Mest sannsynlig er han intetanende til hvor mye tanke, dagdrømming og planlegging som ligger bak de få øyeblikkene med hovedpersonen.

I utgangspunktet er dette verken en stor kjærlighetshistorie eller innehar et spennende plott. Men det er noe med den allikevel. Den er morsom, fordi man kjenner seg sånn igjen i hovedpersonenes følelsesliv, den spesielle epoken i livet hvor man trår sine første skritt inn i voksenverdenen, og den naive troen på kjærlighet man ennå ikke har opplevd. Schibsted Jacobsen skildrer en ungdomstid mange lesere i begynnelsen av 30-åra lett kan kjenne seg igjen i. Hun skriver om merkeklær som Fruit of the loom, H2O, Diesel og Levis, serier som Sunset beach og om den første fylla. Ting jeg hadde glemt fra egen ungdomstid dukket plutselig opp. Som hvor viktig telefonrunden dagen derpå var, hvor besettende en forelskelse kunne være og hvor naiv man egentlig er, selv om man tror at man selv er så voksen og fornuftig.

Dette var en lettlest bok, og flere ganger slo det meg at forfatteren har et svært levende og godt språk. Det blir komisk uten at det er krampeaktig, og spennende fordi man lurer på hvordan dette ender. Får vår heltinne sitt hjertes utkårede til slutt? 

Score: 4/6