søndag 19. oktober 2014

Hjelp til å forstå slutten på Ildmannen!

Helt grei krim med noen overraskende vendinger. Dog en ulempe å høre den på lydbok.

Jeg har aldri lest Torkil Damhaug før, så var spent på dette første møtet. Dette er Cappelen Damms egen omtale, ikke så voldsom men en svært kort oppsummering:

"En natt sent i mars antennes stallen på Stornes gård. Nærmere tretti hester brenner inne. Utover våren herjes flere steder i nærheten av brann, og attenåringen Karsten og hans seks år yngre søster trekkes inn i en strøm av uhyggelige hendelser. Flere liv skal gå tapt når Ildmannen raser".

Mens noen typer krim er utelukkende spennende, mørk eller forrykende, er denne på grensen til ekkel. Den går vel strengt over grensen. Det er mord, det er brann, det er små barn og mange rare skjebner. Vi følger flere forskjellige hovedpersoner.

Jeg hørte denne som lydbok, men vil egentlig ikke anbefale det. Det er lett å gå glipp av detaljer, og flere ganger følte jeg for å "bla tilbake" for å få med meg hva som egentlig skjedde.

Nå kommer en spoiler, så hvis du ikke har lest boken, anbefaler jeg deg å ikke lese videre:

Jeg stusser veldig på slutten. Den kom for brått på i et litt uoppmerksomt øyeblikk. Dessverre har jeg ikke helt oversikten over Ordflyts app, slik at jeg ikke fikk hørt det siste kapitlet en gang til. Da må jeg muligens laste ned hele boken på nytt. Nå trenger jeg ikke å surre med det, siden Ordflyt er lagt ned og dette var min aller siste bok der. Men uansett, jeg lurer veldig på hva slutten egentlig betydde.

Adrian kommer inn mens Elsa sitter i kjellerrommet med Synne. Synne virker litt dopa etter å ha drukket te. Hun surrer veldig når hun sånn halvhypnotisert forteller Elsa hva som skjedde med henne der inne da hun var 13 år. Det kommer aldri helt klart frem. Ble hun forført av den veldig mye eldre Adrian, eller tok hun bare av seg litt fordi det var varmt. Hva med de ekle bildene som hun aldri har fått sett? Hva menes med den aller siste setningen, når Adrian kommer inn. "Nei, ikke en gang til"!. Jeg skjønner det ikke, men det var muligens jeg som satt i litt andre tanker på bussen et øyeblikk, og det var boken over.

Noen som vet?

mandag 13. oktober 2014

Nøkkelen - Strandberg og Elfgren

Siste bok i Engelsfors-triologien er minst like spennende som sine forgjengere; Sirkelen og Ild. Her er det uhygge, spenning og underholdning fra første side. 

Jeg husker at jeg fikk tilsendt den aller første boken, Sirkelen, fra Gyldendal Forlag for omlag tre år siden. Jeg hadde ikke helt trua, det skal jeg innrømme. Svensk fantasy om hekser? Vel... Jeg tok feil. Boken viste seg å være en av de beste jeg hadde lest på veldig veldig lenge. Kanskje snakker vi siden jeg ble oppslukt av Harry Potter.  Jeg har prøvd å forklare andre litt om hva den handler om, men innser selv at den ikke høres så bra ut som den faktisk er. Jeg tror bøkene egentlig kan treffe noe av det samme publikummet som nettopp Harry Potter, selv om de ikke er like i den forstand. Men jeg tror voksne så vel som ungdommer kan like denne.

Nå skal jeg prøve å forklare skriftlig hva triologien handler om. Ikke sikkert det blir noe bedre men...

Here goes:
Engelsfors er et lite sted i Sverige, tilsynelatende litt kjedelig på overflaten. Elevene ved Engelsfors videregående bare drømmer om den dagen de skal flytte hjemmefra og ut i verden. Vi blir kjent med flere av ungdommene; Ida, Linnea, Vanessa, Minoo, Anna-Karin og Rebecca. Til tross for at de går på samme skole, har de ikke så mye med hverandre å gjøre. De er i hver sin gjeng, og slik er det med den saken. Skjønt, noen har ikke en egen gjeng heller, er bare ganske så alene.

Livet slik ungdommene kjenner det får en brått slutt da medelev Elias blir funnet død på skolens toalett. Selvmord. De vet det ikke ennå, men dette blir startskuddet for et helt nytt liv for de nevnte elever i Engelsfors. For det er noe ganske så mystisk med selvmordet. Det viser seg nemlig at Engelsfors er et magisk sted, og noe stort er i ferd med å skje her. Jentene blir ufrivillig ført sammen, og må danne en sirkel for å stoppe ondskapen som truer. En heksesirkel mer bestemt. Det er lettere sagt enn gjort, for motsetningene i gruppen fører til strid og misnøye. Hvordan skal mobbeofferet kunne samarbeide med den som hittil bare har gjort livet surt? De stilles ovenfor en rekke dilemmaer, men i bunn og grunn må de legge personlig vendetta til side for å redde verden. Samtidig begynner noe å skje med dem. De får ulike krefter som de forsøker etter beste evne å håndtere i en hektisk skolehverdag hvor ingen andre enn sirkelen kan vite noe som det som er i ferd med å skje.

Jeg synes:
Stemningen i bøkene er til tider svært dyster, på grensa til skummel. De er svært levende beskrevet, på en slik måte at man blir sugd inn i historien. Det er vanskelig å legge boken fra seg når man først har begynt. Jeg har lest en del triologier innen ungdomssjangeren i det siste, og noe av det jeg har merket meg er at mange av dem dabber litt av rundt bok to og tre. Konseptet var kanskje bra til å begynne med, men det rendyrkes ikke nok. Det er ikke noe problem i denne triologien. Jeg tror kanskje det har noe med de ulike karakterene å gjøre, og forholdet dem i mellom. Det hele blir svært realistisk. Man blir faktisk kjent med de ulike personene, og blir glad i dem på hver sin måte. Samtidig må jeg innrømme, at når det går vel ett år mellom hver bok, så glemmer jeg litt hva som har skjedd siden sist. Det hadde vært en fordel med en slags oppsummering helt i starten. Skjønt, det var på en måte det i starten av siste bok, med oppramsing av alle de ulike navnene i boken og litt om hvem de er.

Spoiler alert!
Nå kommer den delen av omtalen som kan være litt spoiler om du ikke har lest de første bøkene. Anbefaler derfor å ikke lese videre om du vurderer denne serien.

Jeg likte egentlig aldri Ida, ikke før mot slutten i bok nummer to. Det var vel kanskje det som var meningen. Å vise at mennesket har flere lag, og når man kommer innunder huden på noen, så er det mer der enn hva man ville trodd. Det var derfor et sjokk at hun døde. Jeg hadde virkelig ikke forventet at det skulle skje, ikke når forfatterne har brukt så lang tid på å la oss bli kjent med henne. Men, det er kanskje det som er bra med serien å. Man vet liksom aldri helt hvilken vei det går. Ida spiller imidlertid fortsatt en slags rolle i den siste boken, om enn en birolle. Det er kanskje en mager trøst for dem som virkelig savner henne. 

Når det kommer til resten av gjengen, får man litt følelse av... kanskje litt oppgitthet. De har mistet en av sine egne, og prøver så godt de kan å stable seg på beina. Men det er vanskelig. I tillegg til at verdens undergang truer, har de liksom sine egne problemer også. Kan man for eksempel droppe ut av skolen for å være med i en heksesirkel for å redde verden? Hvordan legger man frem dette til foreldrene liksom...

Holder på spenningen
Nå føler jeg at omtalen min spriker litt i alle retninger. Jeg har så mye å fortelle og si om denne serien i sin helhet, men er samtidig redd for å røpe for mye. Vil derfor avrunde med å si at jeg grudde meg til å bli ferdig. Da jeg så at jeg bare hadde noen kapitler igjen, så sparte jeg faktisk på dem til jeg hadde noen gode rolige kvalitetsstunder å lese ferdig på. Etter endt lesing følte jeg litt på en slags tomhet. Det var faktisk trist å si farvel til disse flotte folkene og dette spennende universet. På mange måter tror jeg dette fint kunne vært en lengre serie. Hvorfor må man på død og liv ha en triologi? Uten sammenligning forøvrig, så hadde jo Harry Potter-bøkene vært rimelig stusselige som triologi.

Men, det er kanskje noe med å slutte når man er på topp. Jeg har lest et sted at forfatterne holder på med et annet bokprosjekt. Jeg må google litt rundt det. Har svært tro på disse, i alle fall i en slik sjanger. Det skal i alle fall komme en film fra serien. Den skal jeg definitivt se!




søndag 5. oktober 2014

Rekviem - Lauren Oliver

Spennende avslutning på den herlige "Delirium"-serien. Det eneste jeg andrer på, er at jeg ikke leste den litt før. 

Hvorfor angrer jeg på at jeg ikke leste den litt før, tenker du? Det er jo litt slik med serier man blir grepet av, at om man venter litt for lenge med neste bok, eller sesong på tv-serie, så mister den litt "magien". Man trenger litt tid for å komme seg inn i stemningen og spenningen igjen. Jeg omtalte den siste boken i triologien av Ally Condie (Matched) for en liten stund siden på bloggen. Dette er også en typisk ungdomstriologi i et futuristisk dystopisk samfunn. Dessverre startet den sånn noenlunde ok, ble ganske spennende, og så døde det mer og mer ut i bok nummer to. En stor skuffelse egentlig...

Men det er altså ikke tilfellet her. Jeg har virkelig hatt stor sans for de to foregående bøkene i denne serien av Lauren Oliver. Kom over boken på norsk på biblioteket, og leste den ut på ett par tre kvelder. Veldig spennende bok, som leverer en god nok slutt.

Dette skriver Gyldendal om boken: 
"Lena har forandret seg og er nå aktiv i motstandsbevegelsen. Opprøret som bygget seg opp i Pandemonium, har i Rekviem slått ut i full revolusjon, og Lena er i sentrum av kampen.
Etter å ha reddet Julian fra henrettelse, flyktet Lena og vennene hennes til Det ville. Men Det ville er ikke lenger et trygt sted. Det har oppstått mindre opprør gjennom hele landet, og styresmaktene kan ikke lenger benekte at De ugyldige finnes. Regulatorer infiltrerer grenseområdene for å slå ned opprøret.
Mens Lena beveger seg gjennom det stadig farligere Ville, lever den gamle bestevenninnen Hana et trygt, kjærlighetsløst liv i Portland, forlovet med den unge ordføreren. Rekviem blir fortalt fra både Lenas og Hanas synsvinkel. De lever side om side i en verden som skiller dem, inntil historiene deres til slutt smelter sammen.
Lyrisk og sømløst fletter Lauren Oliver sammen farene Lena møter og den indre uroen hun opplever etter at hennes første kjærlighet, Alex, gutten hun trodde var død, vender tilbake. Rekviem er en sofistikert og mangesidig fortelling, og en nervepirrende avslutning på Delirium-trilogien".

Det blir med andre ord action i bøtter og spann. Jeg elsker slike historier, med unntakstilstand, opprør, det gode mot det onde osv. Det er kanskje fortsatt en del spørsmål jeg har hatt underveis som jeg ikke fikk svar på, samtidig var det kanskje heller ikke meningen at man skulle vite så mye mer. Kanskje ville ikke boken hatt samme sjarm og spenning om jeg fikk vite mer om verdenssamfunnet rundt, og så videre. Typisk nok også et trekantdrama med ei jente og to gutter. Litt lei av dette nå. Uansett, absolutt en serie verdt å få med seg om man liker denne sjangeren.

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...