De beste leseopplevelsene

Dette er noen av de mest minneverdige bokøyeblikkene i mitt liv!

Jeg prøver med jevne mellomrom å huske, eller bestemme meg for, hvilken bok som har gjort mest inntrykk på meg så langt. Eller som kan klassifiseres som den beste boka. Men det er jammen ikke enkelt. Det er som å svare på hva som er best av sjokolade og lakris. Begge deler er jo sinnsykt godt, men alt til sin tid.

Jeg har derfor tenkt å presentere en liste over mine beste leseopplevelser. Det trenger ikke å bety at jeg synes boken er den beste jeg har lest. Men der og da, i den settingen og perioden av livet mitt, var det en utrolig god bok. Den har i alle fall gjort såpass inntrykk på meg at den fortjener en plass her.

Disse leseopplevelsene husker jeg:

Sagaen om Isfolket
Det er ikke tilfeldig at denne kommer opp som den første på lista over de
beste leseopplevelsene. Jeg var vel rundt 14 år da jeg begynte å lese den første boken, Trollbundet, av totalt 47 bøker om Isfolket. Jeg hadde hørt små hint her og der om serien, så var svært spent på hva dette egentlig var for noe. Sjansen fikk jeg da jeg oppdaget at min tante hadde hele serien liggende i et par plastposer på loftet.

Den første boken leste jeg ut på ferie. Husker ikke helt hvor jeg var akkurat da, men det var sommer, sol og strand. Og jeg var utålmodig etter å fortsette på bok 2, som jeg ikke hadde med meg. Den første boken ble lest ut på noen timer. Og slik gikk det da, 47 bøker nærmest på rappen.

Får fremdeles «flashbacks» til Isfolket når jeg hører den musikken jeg brukte å høre når jeg leste serien, eller kjenner en lukt lik den røkelsen eller duftoljen jeg hadde ved boklesing som fjortis. Det er nok ikke sikkert jeg hadde blitt like revet med i dag, men hvem vet? Det var i alle fall perfekt lesing den gangen.

Harry Potter
Det kan virke som jeg er svært svak for bokserier. Men Harry Potter-serien har virkelig truffet meg midt i hjerterota. Den har liksom alt; spenning, magi, ondskap, vennskap, humor og kjærlighet. What´s not to like?

Husker jeg leste litt av den første boken ved sengekanten til barna jeg satt barnevakt til på videregående. Humlesnurr og allsmaksbønner var litt teit, så jeg hadde egentlig ikke noe videre lyst til å lese disse bøkene. Men som jeg skrev i blogginnlegget ”Hvorfor elsker vi Harry Potter?”, er det fantasyentusiast lillebror jeg kan takke for at jeg gav Potter en sjanse den gangen.

Husker at jeg leste serien med George Harrisons “Brainwashed” på repeat, det ble liksom ikke den samme stemingen uten. Derfor greier jeg ikke å høre den CDén i dag uten å få akutt lyst til å lese bøkene. Og nå som jeg har sett den siste filmen, skal jeg la både bøker og filmer ligge en stund, før jeg nok tar de frem igjen.

Meg eier ingen
Har du ikke lest Åsa Linderborgs “Meg eier ingen”, bør du løpe og kjøpe med en gang. Dette er en utrolig flott og rørende selvbiografisk forfatterdebut. Den omhandler Åsas barndom og hennes forhold til sin alkoholiserte far. Det er en rørende bok om klassetilhørighet og alkoholens klamme grep.

Jeg hadde verken hørt om, eller sett, denne boken før jeg fikk den i bursdagsgave av en venninne. Hadde altså ikke noen store forvetninger før jeg begynte. Har ikke lest mange romaner med et slikt biografisk preg frem til nå. Siden dette var en relativt liten og lett pocketbok ble den med meg i reisevesken på ferietur til Kosovo. På reisen ned fullførte jeg boken, og kjæresten måtte distrahere meg så jeg ikke begynte å stortute på flyet. Den var skikkelig rørende, og får nesten litt klump i halsen når jeg tenker på den nå også.

Beatles
Denne boken av Lars Saabye Christensen er helt fantastisk. Har du ennå ikke lest den, kan jeg kort fortelle at den handler om fire kompiser fra Oslo på 60-tallet. De unge guttene er helt hekta på “The Beatles”, og har derfor også laget seg kallenavn fra de ulike artistene; Paul, George, John og Ringo. Det høres kanskje ikke så veldig spennende ut, men det er en utrolig spennende, morom og rørende bok. Har lest den flere ganger, og vet at jeg nok kommer til å lese den igjen.

Minner meg om sommer, barndom, og selvsagt; Beatles.

****

Jeg kunne nok skrevet i timesvis om ulike unike leseopplevelser. Men dette var de første jeg kom på for denne gang. Legg gjerne igjen en kommentar om hvilke leseopplevelser som har gjort skikkelig inntrykk på deg, og hvorfor!

Anmeldelse av «Stormlaget»

Noen ganger handler det bare om kjemi. Jeg prøvde virkelig, men forholdet mellom meg og denne boken var ikke liv laga.


I boken Stormlaget av forfatterduoen Bernt Rougthvedt og Terje Emberland, er vi tilbake til Norge på 30-tallet. Dette var en spesiell epoke i norsk historie, og forfatterduoen går nærmere inn på blant annet norsk politikks arbeiderbevegelse og fremveksten av fascisme . I Stormlaget oppklarer de også “pepperoverfallet” på forsvarsminister Vidkun Quisling i 1932.

Bokens handling finner sted i hovedstaden, hvor vi møter 19 år gamle Erik Erfjord. Erik blir helt knust når hans store helt, storebror Gunnar, melder overgang fra fotballaget på Sagene til vestkantlaget Lyn. Det bryter helt med fotballstjernens arbeiderklasseverdier, og er svært skuffende for både venner og familie. Enda verre blir det når storebror blir sett hengende sammen med fascistgruppen Stormlaget. Erik nekter å snakke med broren, men må allikevel tåle tyn fra bøller på grunn av brorens svik mot lokalmiljøet.

Selve krimaspektet i boken kommer frem når Gunnar blir funnet myrdet på fotballbanen. Da kommer både etterforskere og journalister på banen, bokstavelig talt. I tillegg begynner Erik å etterforske litt på egen hånd, og han vikler seg snart inn i et farlig nett han ikke kommer seg ut av på egen hånd.

Dette mener jeg:
I presseskrivet i forbindelse med lansering av boken, står det at “Stormlaget er en oppfølger av den kritikerroste Edderkoppen som kom i fjor”. Jeg vil derfor starte min anmeldelse av Stormlaget med å fortelle at jeg verken har lest den første boken, eller noe av tidligere utgivelser fra forfatterduoen. Mener allikevel at dette er en bok som fint kan leses enkeltstående.

I utgangspunktet er ikke dette en sjanger jeg bruker å lese, så det var derfor spennende å lese en, for meg, ny sjanger. Da snakker jeg ikke om vanlig krim, men denne mer nostalgiske kriminallitteraturen fra en tidsepoke i norgeshistorien jeg ikke har altfor god kjennskap til. På mange måter svært interessant å lese om forholdet mellom arbeiderbevegelsen og den stadig mer truende fascismen. Siden jeg ikke har dyp kunnskap om akkurat dette, er det vanskelig for meg i denne anmeldelsen av Stormlaget å skille ut hva som er konkrete historiske fakta, og hva som er oppdiktet.

Det er meget mulig at Stormlaget er mer interessant for lesere som er spesielt interessert i denne tidsepoken, som kjenner førkrigstidens norske politiske historie, og kanskje også har grublet litt over dette såkalte “pepperoverfallet” på landssvikeren. Jeg greier ikke å komme unna litt generalisering, når jeg drister meg til å hevde at denne boken kanskje vil appellere mest til menn, gjerne middelaldrende med en hang til krigshistorie.

Ikke nok krim
For når det kommer til Stormlaget som krimbok, vil jeg ikke si dette var nervepirrende nok for meg. Jeg ble for det første aldri godt nok kjent med den drepte. Det ble derfor for meg revnende likegyldig hvem som faktisk gjorde det. Videre synes jeg ikke hovedkarakter Erik virker troverdig nok. Jeg mener, når broren du beundrer går fra å være arbeiderbevegelsens gullgutt, til å henge med totenschlägersvingende fascistbøller, er det kanskje normalt med en prat, eller?

Det var flere episoder i boken jeg stusset over. Som når hovedpersonen og en journalistvenn forteller en bedrukken far at hans sønn er drept, og faren bare snakker i vei som om ingen ting har skjedd. Ser for meg at folk som får vite at sønnen er myrdet gjerne reagerer med sjokk, sorg og vantro. Eller i det minste reagerer på ett eller annet vis.

Og videre, uten å røpe for mye av bokens handling, setter hovedpersonen seg selv i en kinkig situasjon ved å konfrontere en av stormlagsmennene, og samtidig røper sensitiv informasjon om seg selv og sine. Det er svært lite sannsynlig, mener jeg, at et menneske som frykter for sitt eget liv, går bort til fienden og gir dem et visittkort...

Konklusjon på anmeldelse av Stormlaget
Det positive med boken er at forfatterne greier å male et gjennomgående dystert bakteppe. Du ser for deg en grå og kald by, politiske intriger og en tid hvor krimjournalistene møtes fast til en drink etter jobb. Jeg fikk etter hvert litt sansen for Eriks journalistvenn og betrodde, Mr. George. Utover dette synes jeg det etter hvert ble en forrvirrende blanding av navn, kallenavn og merkelige karakterer.

Med personer man møter er det noen ganger slik at man, til tross for alle uenigheter, feil og mangler, liker hverandre allikevel. Det handler gjerne om kjemi. Slik ble det ikke med meg og denne boken.

Score: 2/6

Fakta om boken:
Sjanger: Kriminalroman
Utgitt: August 2011
Forlag: Schibsted
ISBN: 978-82-516-5525-5
Sider: 277
Fikk boken tilsendt fra forlaget.

Follow @maybritz

«En dag» - David Nicholls

Tjue år, to mennesker, og utrolig mye styr for å finne kjærligheten. Er det egentlig verdt det?

«En dag» blir beskrevet som den ultimate feelgood-boka når det kommer til kjærlighet, vennskap, frykt og forelskelse. Eller som Nick Hornby sa det da boka kom ut i 2009:

«Den perfekte strandlektyren for alle som ikke engang liker tanken på strandlektyre».

Boken handler om Emma og Dexter, som møtes første gang den 15. juli 1988, natten etter eksamensfesten. Tidspunktet er dårlig for en romanse, da deres veier skal skilles så alt for brått. Men istedet blir denne natten begynnelsen på deres lange og etter hvert brokete forhold, som ingen av dem helt vet hva er.

Leserne møter dem igjen den 15. juli hvert år, og får et innblikk i deres liv år for år. Både i forhold til personlig utvikling, forholdet til hverandre og verden rundt dem.

Dette mener jeg:
Det er et interessant konsept, å følge mennesker år for år. Men dette er ikke en tradisjonell kjærlighetshistorie av typen “levde lykkelig alle sine dager”. Sånn sett er den kanskje litt mer realistisk. Det er kanskje ikke slik at livet er perfekt, og det er forfriskende med en kjærlighetshistorie hvor vi så tydelig presenteres for karakterenes feil og mangler.

Jeg synes at det kanskje er litt misvisende at boken profileres som en “feelgood”. Av sjanger, vil jeg si at den faller innenfor den mindre populære “feelbad”. Jeg koste meg ikke så veldig da jeg leste denne, i form av “that fuzzy happy feeling” man får inntrykk av på coveret. Men jeg humret litt på noen plasser, og den gikk lett unna. Det er den perfekte reisebok, som ikke krever så altfor mye når man sitter på fly eller flyplasser.

Jeg merker at jeg ikke har så veldig sterke følelser når det kommer til denne boken. Rett og slett fordi den er helt grei. Den hopper litt i tid, både frem, og tilbake mot slutten av boken. Jeg får liksom ikke helt tak på noen av hovedkarakterene, og så føler jeg meg ikke spesielt beriket etter endt lesing. Men for all del, den var lettlest, småmorsom og jeg lot meg bevege fra tid til annen.
Får derfor en straight 4'er fra meg.

Score: 4/6

Fakta om boken:
Sjanger: Roman
Utgitt: 2010
Forlag: Forlaget Press
ISBN: 9788275473835
Sider: 224

Andre møte i lesesirkelen

Det ble delte meninger om «En dag» av David Nicholls under lesesirkelens andre møte denne kvelden på Antikvariatet.



















Som ved første møte i lesesirkelen samlet vi oss igjen på Antikvariatet i Trondheim. Stedet er, med sine rader av både gamle og nye bøker, perfekt for bokdiskusjoner.

Med telys på de gamle trebordene, Johnny Cash på høytaleren og kakao med krem i koppen var det duket for evaluering av ny bok. To leste på norsk, og to på engelsk, hvorav den ene leste på Iphone.

Jeg valgte ut forrige bok, Mørk Kyst, som ble slaktet av samtlige. Det kunne derfor ikke bli verre. Men meningene var allikevel delte når det kom til Camillas valg, «En dag», av David Nicholls.

Hvis du ikke har hørt om boka, kan baksidecoveret oppsummere det slik:

«Det er 15. juli 1988. Natten etter eksamensfesten, den aller siste dagen på universitetet, møtes Emma og Dexter for første gang. I morgen skal deres veier skilles. Eller kanskje ikke? Hvor er de på akkurat denne dagen om ett år? Og året etter det? Og hver eneste år som følger? Og vil de noensinne finne ut hva de egentlig vil med hverandre?»

Dette mener vi:

Camilla, leste engelsk versjon, på Iphone:
- Dette er en flott bok å lese på ferie. Den er lettlest og morsom med et forfriskende konsept. Syntes dialogene funket godt, i alle fall på engelsk.
Score: 5/6

Hannah, leste norsk versjon:
- Kjente meg veldig igjen i tanken om at «en dag»... Likte humoren og varmen i denne boka og lo godt flere steder. Etter at jeg hadde lest den ut lå jeg oppe og gråt halve natta.
Score: 5/6

Mari, leste engelsk versjon:
- Liker generelt sett ikke kjærlighetshistorier. Skulle ønsker bøker og filmer kunne handle om noe annet. Syntes denne boken var platt og kjedelig. Den burde vært halvparten så lang og dobbelt så morsom, føler jeg. Syntes imidlertid at den er virkelighetsnær, og med godt språk.
Score: 3/6

May Brit, leste norsk versjon:
- Liker godt kjærlighetshistorier, men jeg fikk liksom aldri helt sansen for noen av hovedkarakterene. Det var derfor litt det samme for meg om de fikk hverandre ikke, og det var nok ikke poenget her. Men det er en litt morsom bok, med et artig konsept, godt språk og den er lettlest.
Score: 4/6

Utfyllende omtale av «En dag» kommer i nytt blogginnlegg.

Til neste gang skal vi lese en bok Mari har valgt ut: «Brennende kyst» av Wilbur Smith.

«Høsten» - Jan Henrik Nielsen

En sterk dystopisk fortelling som grep meg allerede fra første side. En sjelden, dog mørk, perle i havet av middelmådige ungdomsromaner.

Nanna og lillesøster Fride har tilbrakt store deler av sitt unge liv i en bunker sammen med sin far. Bunkeren, som er en etterlevning fra krigens dager, er plassert under et hus på en ellers øde øy. Allerede fra første side får vi ett klart innblikk i hvordan livet i den mørke og klamme bunkeren er:

«Nede i bunkeren er det ingen forskjell på natt og dag. Nanna ligger i sengen med åpne øyne og ser inn i mørket. I sengen ved siden av ligger Fride og sover med rolig pust. Stillheten og mørket går i ett med den varme tunge luften, og Nanna drar den fuktige dyna til side. Alt er fuktig, gulvet og veggene, alle lekene og møblene. Huden er klam. Hun prøver å lytte ut av stillheten, ut av bunkeren, men ingenting trenger inn gjennom de tykke betongveggene».

Til tross for at faren forsøker å aktivisere jentene etter beste evne, via skoledager med undervisning, gymtimer og fortellinger, lengter jentene ut. Deres eneste måte å se dagslys på er via et periskop nede i bunkeren. Men faren holder på sitt, de får ikke gå ut, det er for farlig!

En mystisk sykdom har nemlig rammet verden der ute, og det meste av liv er dødt. For å overleve må jentene holde seg inne i bunkeren. Men en dag, mens faren sover, kommer de seg ut...

****

Dette mener jeg
Jeg er svært svak for slike mørke fremtidsscenarioer i utgangspunktet. Hva ville skjedd hvis verden plutselig ble rammet av en sykdom som utsletter nesten alt liv på jord? Hvordan skal vi greie oss uten de moderne hjelpemidler vi er vant til? Hva gjør man egentlig når alt og alle rundt deg begynner å dø? Hvilke sider av menneskene kommer frem når alt vi baserer vårt liv på rakner, og ingen lover gjelder mer? I denne boken beskrives akkurat dette, og det gjøres på en særdeles god måte. Forfatteren evner å bygge opp et troverdig mørkt og dystert futuristisk mareritt.

Jeg skal ikke røpe for mye av bokens handling, men dette er den beste norske ungdomsboken jeg har lest på lenge. Om noen gang! Den ville nok får toppkarakter hos meg, men det er et par ting som trekker den litt ned. Det ene er at forfatteren gjerne kunne skrudd dysterheten opp et par hakk til. Det andre er at sluttpoenget kommer for brått på. Dette er en såpass spennende historie, at man kunne kostet på seg en mer utdypende slutt. Eller endatil lagt opp til en oppfølger. Jeg synes heller ikke boktittel og baksidetekst yter boken rettferdighet. Tror det dessverre er mange som vil overse denne, fordi den på utsiden ikke greier å uttrykke hvor spennende den faktisk er.

Jeg hadde ingen forventninger til denne boken før jeg begynte, men ble svært positivt overrasket. Har du sett filmen «I am legend» med Will Smith? Jeg fikk litt den samme følelsen da jeg leste denne boken som jeg fikk da jeg så filmen. Verden er øde, veiene er tomme, støv har lagt seg i alle hjem og alt er tomt og stille. I mørket truer imidlertid ukjente farer. Du vet aldri hvem som følger med, og når de slår til. Du må bevege deg stille og forsiktig, ikke stole på noen du møter på din ferd. Du kjemper mot tiden, må skynde deg, lete etter mat og medisiner og komme deg vekk.

Herlig dyster og spennende lesing, perfekt for mørke høstkvelder!

Score 5/6

Fakta
Sjanger: Roman, ungdom
Utgitt: 09.08.2011
Forlag: Cappelen Damm
ISBN: 9788202363390
Sider: 275

«Høsten» er tredje bok i Cappelen Damms Bokbloggturné, 2011. I morgen kan du lese en ny omtale av denne boken på bloggen til Skolebibliotekaren.

Smakebit på en søndag #7 – Stormlaget

Denne søndagen vil jeg presentere en smakebit fra “Stormlaget” av Bernt Rougthvedt og Terje Emberland. Har nettopp begynt på boken, så har ennå ikke dannet meg et skikkelig inntrykk av den, men ser for meg at dette kan være passende høstlitteratur!

Forfatterduoen romandebuterte sammen med boken “Edderkoppen” i 2010, og tar utgangspunkt i virkelige hendelser og uoppklarte politisaker. Denne bokens historie starter i 1932, når Vidkun Quisling er Norges forsvarsminister. Vi møter 19 år gamle Erik, som jobber som avisbud. Storebroren Gunnar er stjerne på fotballaget, og aktiv i arbeiderbevegelsen. Så blir han sett sammen med Stormlaget, en fascistgruppe bevæpnet med Mauser-pistoler, og senere funnet myrdet på fotballbanen...

Her er en smakebit:
“Jeg lente meg tilbake mot kaféveggen, myste mot solen og drakk seltersen i små slurker. For en herlig dag! Sommeren hadde ennå ikke helt sluppet taket, folk ruslet omkring og nøt fridagen. Jeg var nesten lykkelig der jeg satt. Det var ingen dirrende uro i kroppen, ingen forutanelse. Marerittet hadde klart å snike seg kloss opp i ryggen på meg uten at jeg merket noen ting”.

Les flere smakebiter på Ladybugs blogg Flukten fra virkeligheten.

Alle de rare folka på loppis

Du ser virkelig skyggesiden av menneskeheten når gribbene kaster seg over bruktskattene på loppemarked.

I dag var det stort loppemarked i Trondheim, og jeg sto klar like før åpningstid klokken elleve. Var imidlertid ikke alene... De 60 første hadde sikret seg en billett som sørget for at de fikk slippe inn først. Jeg var ikke en av dem. Ivrig trippet de utvalgte foran sperringen, mer som prustende veddeløpshester klar til sprang. Klar, ferdig, gå!

Seksti mennesker, fra småbarn til eldre, stormet den fullstappede gymsalen, mens de resterende ristet på hodet over galskapen. Før de selvsagt stilte seg i en klynge og begynte å dytte på for å komme inn. At vaktene ikke var villige til å slippe inn alle på en gang, men silte ut ti stykk av gangen med fem minutters mellomrom, var det ikke forståelse for. Det ble roping, høylytte protester og generell misnøye. Bak meg var to eldre herremenn overbevist om at de frivillige på loppemarkedet benyttet anledningen til å få utløp for sitt maktbehov... Som om det å holde igjen hordene gav den stakkars mannen i døren noen form for nytelse.

Billig skal det være
Jeg trålet meg gjennom lokalene uten for store problemer, en dytt her og der. Lot meg underholde av gribbene når de prutet. Forundret over krangling om småpenger, som uansett går til det lokale skolekorpset.

Uansett er loppemarked er gøy, og det er fullt mulig å gjøre mange spennende kupp! Kanskje ikke så rart at det er så populært. Selv kom jeg hjem med en «ny» lampe, en liten søt vase og åtte nye bøker som jeg kan føye til samlingen min av «må lese-bøker».

Bruktkuppene er som følger:

Marit Paulsen – Liten Ida

Jens Bjørneboe – Jonas

Jostein Gaarder – Sofies verden

Robert Ludlum – Pakten 1 & 2

Marilyn French – Sin mors datter

Lars Kepler – Paganinikontrakten

Doris Lessing – Jane Somers' dagbøker 1

En variert bunke bøker med andre ord. Nå gjelder det bare å finne plass i en allerede stappfull bokhylle!

Autopublisering – og andre nyttige greier

Jeg har omsider fått øynene opp for autopubliseringen til Blogger. Et svært nyttig verktøy for deg som ønsker en jevn bloggflyt i en travel hverdag!

Jeg har ikke alltid tid eller overskudd til å skrive blogginnlegg i hverdagene. Derfor er autopublisering et svært nyttig verktøy for meg. Da kan jeg skrive så mye jeg vil når jeg har anledning, og spre innleggene utover uken. Også når jeg er på ferie. Jeg har imidlertid strevd litt med å få det til, men løsningen var ganske enkel, jeg hadde ikke stilt inn bloggen min på rett tidssone...




Her er en enkel forklaring på det:

Først må du forsikre deg om at bloggen din har rett innstillt tidssone.

Gå til Innstillinger - Formatering - Tidssone.

Scroll i listen til du finner Oslo.

Så skriver du innlegget du skal skrive.

Så trykker du på Alternativer for innlegg (under innleggsruten).

Bruker du det nye redigeringsprogrammet: Må du trykke på Planlagt der det står Dato og tid for innlegg. Der bestemmer du dato og tid du vil at blogger poster innlegget. Bruker du det gamle redigerinsprogrammet er det bare å endre den dato og tid som står under Innlegg dato og tid.

Når du har bestemt dato og tid blogger skal poste innlegget trykker du Publiser innlegg. Da vil blogger automatisk publisere innlegget når du har bestemt det.

Du kan forhåndsinnstille så mange innlegg du ønsker.

Fant flere tips og triks inne på Blogghjelpbloggen.

«Da jeg lot deg gå» - Gayle Forman

Stripp denne historien for sex, drugs & rock and roll, og du sitter igjen med en ganske vanlig historie om kjærlighetssorg.

****

Gayle Forman med «Da jeg lot deg gå» er første bok i Cappelen Damms Bokbloggturné, 2011. Dette er oppfølgeren til “Hvis jeg blir”, som var første bok ut da Bokbloggturnéen startet opp i 2009.

Jeg må bare starte med å fortelle at jeg ikke har lest den første boken, så har lest denne boken som en frittstående bok. Det er altså en stor mulighet for at mitt inntrykk av boken er farget av dette. Når det er sagt, så føler jeg at forfatteren får flettet inn såpass mye i løpet av boken, at man føler at man har grei oversikt over hva som tidligere har skjedd. Men, mens dette for noen er et gjensyn, møter jeg hovedkarakterene for første gang. Det byr muligens på et misvisende førsteinntrykk.

Om boken
Vi møter rockemusikeren Adam i den pulserende storbyen New York. Han lever det mange anser som en musikers drømmeliv. Men det er kanskje ikke så glamorøst på bo på luksushoteller verden over, når man må hamle opp med slitsomme journalister, kjipe bandmedlemmer og en altoverskyggende kjærlighetssorg.

Adam har nemlig aldri kommet over Den Store Kjærligheten; ungdomskjæresten Mia! Mia er en ung talentfull cellist som mistet hele sin familie i en tragisk bilulykke for tre år siden. Ulykken forandret alt, også forholdet, som endte med brudd. Siden da har de bodd på hver sin kant av landet. Helt til skjebnen fører dem sammen igjen, og de får et døgn sammen i NY.

Dette mener jeg
Til tross for at forfatteren konstruerer en historie om den deprimerte, men dog suksessrike, rockemusikeren og den foreldreløse talentfulle cellisten, så er dette en ganske alminnelig kjærlighetshistorie. Jente dumper gutt. Gutt sliter.

Hovedkarakteren og fortelleren Adam sliter riktignok med at han ble dumpet uten forklaring. Noe som i seg selv kanskje er nok til å få “hangups” i flere år etterpå. Men i løpet av døgnet i NY får han de svarene han trenger, og det burde kanskje rykke han ut av melankolien?

Jeg vil ikke røpe for mye av bokens slutt for de som ønsker å lese denne, men jeg kan røpe at jeg ble overrasket. Og ikke nødvendigvis på en positiv måte.

For min del gav ikke denne boken så veldig mye. Jeg synes det ble veldig mye frem og tilbake mellom hovedkarakterene, og jeg ble litt lei av Adams negative verdensbilde. Med fare for å virke kynisk, er det ikke romantisk, men direkte selvdestruktivt at Adam ikke greier å leve videre etter bruddet. Han er mer eller mindre i ferd med å gå til grunne, og det virker som han dyrker elendigheten.

Et pluss er at språket er lett og det flyter godt. Forfatteren skriver på en slik måte at det er lett å se for seg de ulike scenarioene, og karakterene er godt beskrevet. Allikevel greier jeg ikke helt å synes at dette er en ukonvensjonell kjærlighetshistorie. Noe som er poenget med boka.

Score: 3/6

Fakta om boken
Sjanger: Roman, ungdom
Utgitt: 2011
Forlag: Cappelen Damm
ISBN: 9788202340162
Sider: 224

Hver dag denne uken vil det komme et nytt blogginnlegg fra en ny blogger om denne boken. I morgen er det Skolebibliotekaren sin tur.

Smakebit på en søndag #6 – En dag

Denne søndagens smakebit fra meg er en bok jeg leser i forbindelse med lesesirkelen. Boken heter “En dag” og er skrevet av David Nicholls. Håper jeg liker denne bedre enn den forrige boka vi leste, Mørk kyst, som fikk full slakt av samtlige under første møte i lesesirkelen.

Denne virker imidlertid lovende. “En feelgood om kjærlighet og vennskap, frykt og forelskelse”, står det bak på coveret.

Jeg har akkurat begynt med boken, så smakebiten blir ikke mer enn baksideteksen denne søndagen:

“Det er 15. juli 1988. Natten etter eksamensfesten, den aller siste dagen på universitetet, møtes Emma og Dexter for første gang. I morgen skal deres veier skilles. Eller kanskje ikke? Hvor er de på denne dagen om ett år? Og året etter det? Og hvert eneste år som følger? Og vil de noensinne finne ut hva de egentlig vil med hverandre?”

Svært spent på denne!

Les flere smakebiter på Ladybugs blogg Flukten fra virkeligheten.