Jakten på Mr. Darcy - Ingrid Schibsted Jacobsen

En komisk bok om hvor altoppslukende den første store kjærligheten kan være - og ikke minst; hvor stor påvirkning bøker kan ha på en sart ungpikesjel!

Jeg vet ikke om du bør ha inngående kjennskap til Jane Austen og "Stolthet og fordom" for å få fullt utbytte av denne boken. Men jeg antar at det er en fordel. Som hovedpersonen Ingrid har jeg mer eller mindre slukt bøker siden jeg lærte å lese, og gikk med alderen gått fra krim og hestebøker til mer romantiske bøker i fjortistiden. Jeg kan derfor kjenne meg igjen i mye av den noe naive troen Ingrid har på den "store kjærligheten". Det er komisk hvor mye en syttenåring kan legge i et blikk, eller en enkel samtale - og at hver minste lille ting blir selvsagt analysert ihjel sammen med venninnene.

Bokens handling utspiller seg i Kragerø, og beskriver lokalsamfunnet på godt og vondt. Det er ikke nødvendigvis så veldig interessant å lese om Kragerø og ungdomsgrupperingene der, men jeg tror de fleste lesere vil kjenne seg igjen i stigmatisering fra egen ungdomstid. Man har byungdom, bygdeungdom, øyungdommene og de fra forstaden. Forfatteren er flink til å skildre forskjellen på disse gjennom øynene på hovedpersonen. Det blir litt komisk, verden er fortsatt litt liten når man er sytten år, bosatt hjemme og i ferd med å bevege seg inn i den voksne verdenen.

På et av Kragerøs utesteder møter hun ingen ringere enn selveste Mr. Darcy. Sin Mr. Darcy. For de som ikke har lest lest denne klassikeren av Jane Austen, er Mr. Darcy "den rette", altså hovedpersonens store kjærlighet i "Stolthet og fordom". Ingrid er svært så preget av kjærlighetshistorien, og uten det store sammenligningsgrunnlaget, har kjærlighetsbøkene blitt en rettesnor. Hun tror fullt og helt på kjærlighet ved første blikk, skjebnebestemte møter og happy ending. Spørsmålet er om den mørke kjekke utkårede er klar over at han er noens Mr. Darcy.  Mest sannsynlig er han intetanende til hvor mye tanke, dagdrømming og planlegging som ligger bak de få øyeblikkene med hovedpersonen.

I utgangspunktet er dette verken en stor kjærlighetshistorie eller innehar et spennende plott. Men det er noe med den allikevel. Den er morsom, fordi man kjenner seg sånn igjen i hovedpersonenes følelsesliv, den spesielle epoken i livet hvor man trår sine første skritt inn i voksenverdenen, og den naive troen på kjærlighet man ennå ikke har opplevd. Schibsted Jacobsen skildrer en ungdomstid mange lesere i begynnelsen av 30-åra lett kan kjenne seg igjen i. Hun skriver om merkeklær som Fruit of the loom, H2O, Diesel og Levis, serier som Sunset beach og om den første fylla. Ting jeg hadde glemt fra egen ungdomstid dukket plutselig opp. Som hvor viktig telefonrunden dagen derpå var, hvor besettende en forelskelse kunne være og hvor naiv man egentlig er, selv om man tror at man selv er så voksen og fornuftig.

Dette var en lettlest bok, og flere ganger slo det meg at forfatteren har et svært levende og godt språk. Det blir komisk uten at det er krampeaktig, og spennende fordi man lurer på hvordan dette ender. Får vår heltinne sitt hjertes utkårede til slutt? 

Score: 4/6

En annerledes vampyrbok

--> «Den første» av Justin Cronin: Et amerikansk militært eksperiment får grufulle konsekvenser, og hele verdens skjebne hviler i hendene til den seks år gamle Amy.

Seks år gamle Amy Harper Bellafonte blir forlatt i et kloster av sin mor. Moren håper på et bedre liv for datteren. Slik går det ikke. Amy blir nemlig hentet av to mystiske FBI-agenter i sort. De skal ta henne med seg, opp til en militærbase langt oppi fjellene, hvor de holder på med et grufullt militært eksperiment med et virus på dødsdømte fanger.

På baksiden av boken står det at «FBI-agent Brad Wolgast er en god mann som er preget av hva han har måttet utføre i tjenesten. Han bli beveget av den fascinerende tause jenta – og risikerer alt for å redde henne. Når eksperimentet går marerittaktig galt, sørger han for hennes flukt, men han kan ikke hindre sivilisasjonens kollaps. Mens sivilisasjonen raskt svinner hen til en urtidstilstand der du enten er jegeren eller byttet, flykter to mennesker opp i fjellet».

Videre vandrer lille Amy gjennom verden i årevis, i påvente av at tiden skal komme, hvor hun skal redde den ødelagte verden.

Dette var en veldig kort oppsummering av historien. Det kan kanskje virke som om hele boken handler om Amy, men den handler like mye, om ikke mer, om en rekke andre karakterer som blir påvirket av dette feilslåtte viruseksperimentet. Forfatteren skilder et rikt persongalleri, alt fra etterforskeren til de dødsdømte fangene. Han skriver godt, og periodevis er denne murklossen av en bok så spennende at sidene bare flyr. Men det er periodevis, innimellom der synes jeg at det går innmari tregt. Til å begynne med var det greit å lese seg gjennom noen vel kjedelig sider, for å komme til «godsakene» igjen. Men sakte men sikkert gikk det opp for meg at mye han bygget opp til, alle detaljer og beskrivelser av personer, på et vis rant ut i sanden. Jeg er vant til at når forfatteren bruker lang tid på å la oss bli kjent med en karakter, så er det fordi vi skal følge denne videre. Her dør folk plutselig, eller deres rolle i bokens historie er omme. Og da føler jeg meg litt snytt.

Mye i denne boken er bra, veldig bra. Som språket, skildringene av en ødelagt verden, og hva menneskene gjør når sivilisasjonen slik vi kjenner den er død. Jeg har lenge savnet en slik vampyrhistorie, en som er mer "voksen" og mørk. Men jeg greier allikevel ikke å lovprise denne boken, slik jeg ser mange av anmelderne har gjort på coveret. For det er ikke nødvendigvis slik at «så fort du begynner å lese den, ønsker du at den aldri tar slutt» (The Times). Jeg skal innrømme at jeg flere ganger sukket litt, og ønsket å nærme meg slutten. I rykk og napp var den som sagt fryktelig spennende, og lite forutsigbar, men andre ganger begynte jeg å lure på om den i det hele tatt hadde noen slutt. Den nesten 800 sider lange boken kunne med fordel vært strippet ned til halvparten, og vært mindre «kryptisk». Å skrive litt ullent, slik at man aldri helt vet hva som skjer virker litt mot sin hensikt. Det kan være et bra virkemiddel, eller et tegn på at forfatteren er tom for ideer og prøver å gjøre ting mer spennende enn det egentlig er. Det var flere ganger jeg satt igjen og lurte litt på hva jeg nettopp hadde lest, om jeg hadde forstått det riktig eller ikke. Jeg undrer fortsatt på en del ting, som jeg hadde håpt å få et svar på mot slutten. Det fikk jeg ikke, men så kommer det også en oppfølger. Kanskje svaret finnes der? Jeg vet imidlertid ikke om jeg orker å prøve meg på en ny kloss. Forfatteren vil så mye, men det er det ikke sikkert leseren orker, rett og slett!

3/4

Tyskertøs av Willy Ustad

Serien "Fire søsken" starter i Trondheim. Og i Trondheims gater har jeg ruslet, med lydboken av "Tyskertøs" på øret. 

Serien "Fire søsken" består av 42 bøker, og følger altså fire søsken i etterkrigstidens Norge. I denne første boken har andre verdenskrig akkurat tatt slutt, og vi følger i all hovedsak Lea. Hun er det man har definert som "tyskertøs", ei jente som har hengt med tyskere under krigen. Lea fremstår som en litt naiv og ensom jente fra landsbygda, som blir forelsket i den tyske soldaten Herman og ender opp gravid. Forfatter Ustad har gjort en god jobb med å beskrive også den tyske soldatens bakgrunn, og greier å å vise at alt er ikke svart hvitt. Det er ikke nødvendigvis de tyske soldatene som er onde, og nordmenn som er gode. Dette kommer særlig frem mot slutten av krigen. Da skal tyskertøsene tas. De skamklippes, mishandles og blottstilles offentlig. Et flaut kapittel i norsk historie som jeg har hørt og lest altfor lite om.

Ustad har visstnok gjort grundig research, og hisset på seg folk for sin sterke kommentar til behandlingen av tyskertøser og tyskerunger etter krigen. For hatet i nordmenn var sterkt, og noen måtte taes. Og det er lett å ta noen som er svakere enn seg selv. Jeg synes i alle fall forfatteren får frem hvor vanvittig stemning det var etter krigen, og peker på noe som burde være en sort flekk i den norske kollektive samvittigheten. Nå har jeg bare hørt denne første boken, samt sett teaterstykket oppsatt på Trøndelag Teater. Men jeg kjenner jeg får litt vondt inni meg, og kommer nok til å kjøpe bok nummer to også. Jeg er spent på hvordan det går videre med Lea, hennes tysker og de tre søsknene.

Lastet ned Ordflyt - appen!

Plutselig oppdaget jeg Ordflyt - appen. For mine føtter står nå alskens litterære godbiter på rekke og rad. Mange av dem er i tillegg gratis! Dette må jo være genialt?

Jeg er en sånn som synes det er vanskelig å gå ut av en bokhandel uten å kjøpe med meg en eneste bok. Men jeg blir stadig flinkere. Kanskje fordi vi ikke har plass til alle bøkene i vår nye leilighet? Uansett, turen går ofte innom bokhandelen, må jo bare se litt...

Etter en periode hvor jeg ikke har fått lest så mye som jeg ønsker, gikk det opp for meg at jeg kan kombinere to favorittsysler, nemlig å gå tur og høre på bok samtidig. Gikk derfor til anskaffelse av en DigiBok. Den fungerte allright, men skrudde seg plutselig av med ujevne mellomrom. Gjerne midt i et spennende kapittel, uten at jeg helt hadde oversikt over hvor langt jeg var kommet i boken. Viste seg å være batteriet som flatet ut, selv om det ikke vistes på displayet, og det egentlig skulle være mer enn nok tid igjen.

App - godbit
Etter å ha hørt ferdig Nådens omkrets på lydbok, satt jeg og lekte med mobilen. Kanskje finnes det en lydbok - app, tenkte jeg. Og jammen gjorde det ikke det! Appen/programmet heter Ordflyt, og er et samarbeid mellom Aspiro Music og Cappelen Damm.

Når man har lastet det ned, enten som app på mobilen og/eller PC/MAC kan man velge mellom 150 gratis lydbøker, pluss haugevis med andre som man må betale for. Bøkene kan streames eller lastes ned. Jeg har så langt et veldig positivt inntrykk, og har lastet ned en gratis bok (Stormfulle høyder) og en man må betale for (Fire Søsken - Tyskertøs). Sistnevnte betalte jeg via programmet lastet ned på MAC´en. Etterpå lastet jeg opp boken på mobilen. Denne har jeg tenkt å begynne på ved neste gåtur.

Det eneste jeg kan se som en negativ faktor, er at de vurderer at Ordflyt skal bli en abonnementstjeneste på sikt. Enn så lenge er dette bare en testversjon. Jeg mener de liksågodt kan la selve programmet være gratis, siden mange nok vil ha en lavere terskel for å prøve det da, og uansett vil betale for de nye bøkene som blir lagt ut etter hvert.

Nå ser jeg i alle fall frem til å få med meg alle de bøkene jeg ellers ikke rekker å lese!

Har du testet Ordflyt?

Nådens omkrets på lydbok

Høsten er perfekt for lange gåturer med lydbok på øret. Hva er vel da bedre enn spennende krim som strekker seg helt tilbake til 1500-tallet?

Nådens omkrets er skrevet av Jørgen Brekke. Ikke for å tråkke noen på tærne, men selve coveret er egentlig ikke noe blikkfang for min del. Så er jeg heller ikke spesielt glad i denne sjangeren, sånn egentlig. Så det er ikke det som gjorde at jeg valgte akkurat denne lydboken til min nyinnkjøpte DigiBok. Nei, det er det faktum at mye av bokens handling finner sted både i Trondheim som er mitt nåværende hjemsted, og stedet hvor jeg vokste opp, nærmere bestemt Ørland. Det er jo selvsagt spennende, i tillegg har jeg fått anbefalinger. Andre som har lest boken sier at den "slett ikke er så verst".

Før jeg oppsummerer bokens handling, må jeg bare si at noe av utfordringen med å høre lydbok når man går tur er å konsentrere seg. Til å begynne med hadde jeg litt problem med akkurat dette. Det var så mange ulike folk å "bli kjent med", i tillegg hoppet man mye frem og tilbake i tid. Når man leser er jo ikke dette noe problem, går man glipp av noe, er det jo bare å bla tilbake. Så enkelt er det ikke med lydbok.

Nåvel, til bokens handling: 
Til å begynne med blir vi introdusert for en litt mystisk tiggermunk som har et ærend i Bergen før han legger ferden nordover mot Trøndelag. Munken er på jakt etter noen spesielle kniver, mer for skalpeller å regne. Etter hvert får vi vite mer om denne munken, hans spesielle oppvekst og bakgrunn. Dette danner bakteppet for handlingen som utspiller seg i nåtidens Trondheim.

I Trondheim møter vi Jon Vatten. Vatten jobber som vaktsjef på Gunnerusbiblioteket, og bærer på en stor sorg etter at hans kone og lille sønn på mystisk vis forsvant. Selv ble han mistenkt for forsvinningen og det man antok var drap, men siden det ikke fantes bevis ble han aldri fengslet. Vatten havner igjen i politiets søkelys når det viser seg at hans kollega, Gunn Brita Dale, blir funnet drept og flådd i bibliotekets bokhvelv.

Samtidig som vi blir kjent med flere ulike karakterer involvert i den norske drapsetterforskningen, blir leseren/lytteren også tatt med til USA. Nærmere bestemt Richmond, Virginia. Også her har det blitt begått et bestialsk mord, med sterke likhetstrekk til drapet i Norge. Den unge politietterforskeren Felicia Stone får nok å henge fingrene i, og finner etter hvert linken til drapet i Norge.

Jeg synes:
Det gir en liten ekstra piff at boken er krydret med detaljer og beskrivelser fra min egen hjemby. Enda mer stas er det at Brekke skriver om Ørland. Jeg vil ikke røpe for mye, men mye av bokens handling utspiller seg nettopp her. Jeg synes dette er en velskrevet og grundig historie, en ordentlig god høstbok. Nå er det riktignok en del småting som irriterer meg ved boken, men det går ikke på språk eller oppbygging og slike ting. Jeg hadde litt problemer med noen av karakterene, som jeg rett og slett ikke likte personligheten til. Mulig tilsiktet, mulig helt tilfeldig.

Alt i alt, en god krimbok. Jeg liker at den har litt dybde, siden den går tilbake i tid. Det er litt forløsende at alt nøstes opp mot slutten. Endelig skjønner man sammenhengen, og hva historien fra 1500-tallet har med saken å gjøre. Man kan jo kanskje synes at det er litt forvirrende at boken hopper så mye frem og tilbake i tid, og mellom de ulike personene. Men det kan også være at jeg synes det er uvant med lydbok.

Score: 4/6

Spurvungen - Linda Holeman

Linnet Gow vokser opp i Liverpools slum på begynnelsen av 1800-tallet, og blir solgt som barneprostituert av stefaren. En spennende bok om hvordan hun greier å klatre opp på den sosiale rangstigen!

Boken starter i India i 1839, hvor Linnet er en ung mor som skriver ned sin historie til sin sønn, slik at han en dag skal kjenne sin mors sanne historie. Hennes beretning tar leseren med tilbake til tidlig 1800-tall og Liverpool, hvor Linnet vokste opp sammen med sin unnselige mor og voldelige stefar. Hun er bare 11 år gammel når moren dør, og etterlater henne med den fæle stefaren som tjener penger på å selge jenta til gamle griser.

Linda Holeman sparer ikke på kruttet når hun beskriver hva som skjer med jenta, og som i en real Askepott-fortelling skal jeg ikke nekte for at jeg håpet og krysset fingrene for at alt skulle ordne seg. Jeg skal selvsagt ikke røpe om det ordner seg, men jeg kan si såpass at leseren blir tatt med på en fantastisk reise. Nå er det selvsagt ikke måte på hvor mange prøvelser vår hovedkarakter skal bli utsatt for, men det hadde ikke blitt bok av det hvis alt var fryd og gammen heller.

Jeg kan i alle fall anbefale denne boken til alle som lar seg sjarmere av England på 1800-tallet, med sitt klasseskille og etikette, og som liker en litt mer avansert Askepott-fortelling!

5/6

Den grønne sirkelen – Stefan Casta

En mørk regnfull kveld forsvinner fire ungdommer sporløst fra kulturskolen Fågelbo. Denne boken handler om hva som skjedde med dem!

La meg først starte med å si noe om bokens omslag. Det er på mange måter det perfekte cover. Jeg liker det i alle fall innmari godt. Det formidler umiddelbart den mystikk og stemning som forfatteren kanskje ønsker å tiltrekke seg lesere med. Baksideteksten er også ganske lovende synes jeg:

«En tirsdag i begynnelsen av november forsvinner fire ungdommer sporløst fra kulturskolen Fågelbo. Ingen vet hvor de har tatt veien. Ikke en gang de selv! Dette er et forsøk på å rekonstruere hva som hendte med dem, og hva de opplevde. Det bygger på en dagbok og på filmklippene de etterlot seg».

At boken også har vunnet «Barnens Romanpris 2011» er ikke noe minus når man skal starte på en ny bok. Alt i alt kan jeg si at jeg hadde litt forventninger til denne da jeg bladde opp på første side.

Førsteinntrykk

Jeg bruker ikke mange sidene før jeg bestemmer meg for om jeg har et greit inntrykk av en bok eller ikke. Allerede på side 16 begynte det å skurre litt for min del. Det er greit at forfatteren leker seg litt med språket, og presenterer oss for karakterenes indre sjeleliv. Men dette ble litt sært for meg:

«Akkurat når man har glemt alle rutiner og viktige ting og bare slapper av, så kommer mandag og skriker i øret på en. Stå opp! Børst hendene! Vask tennene! Dusj! Vask låret! Pass på håret! Onaner ikke i utide! Jeg ramser opp sånne ting for å lure mandagen, for akkurat når mandag tror jeg er så borte vekk at jeg ikke vet hva jeg heter, hopper jeg ut av sengen og skriker tilbake. Jeg sover som et murmeldyr, sier mandag. Mumle, sier jeg, og da pleier mandag å le. Men iblant sier jeg hihihihi, altså vrinsker som en hest, men det synes ikke jeg er fullt så bra».

Dessverre bestemte jeg meg vel allerede her for at jeg ikke likte denne boken. Men jeg forstsatte allikevel, i håp om at dette skulle bli bedre. Ble derfor «kjent» med hovedkarakter (jeg-personen) Judit, og vennene hennes David, Gabriel og Dinah. De går på en noe spesiell kostskole, kunstskolen Fågelbo. Her danner de en hemmelig klubb, «Den grønne sirkelen». De kommer ikke så veldig i gang med denne klubben, før Fågelbo rammes av regn, og ungdommene seiler avgårde på en veranda som rives løs i stormen. Det er i alle fall det som tilsynelatende skjer.

Dette mener jeg

Jeg vil ikke røpe for mye av det som skjer, om du ønsker å lese denne boka. Men selv om jeg liker både fantasy, dystopisk litteratur, mystikk og det som er innen denne sjangeren, falt dette fullstendig sammen for min del. Vi presenteres for en slags alternativ virkelighet, hvor det skjer fryktelig mye rart. Forfatteren greier til dels å skape en spenning. Historien drives fremover av alt ungdommene opplever, og man lar seg rive litt med. Samtidig blir dette svært sært, spesielt siden hovedpersonen til stadighet drømmer meningsløse rare drømmer midt inne i historien. Dette gjør det hele mer forvirrende, og man lurer flere ganger på om dette hender i «virkeligheten», før man innser at det bare var en drøm. Dette er ikke et flott virkemiddel, bare irriterende.

Jeg sitter fremdeles igjen litt som et spørsmålstegn etter endt lesing, og er i grunn litt skuffet. Denne boken kunne blitt reddet om det var en slag oppklarende tvist mot slutten. Det er mulig at det lå der, uten at jeg oppdaget det, men mest trolig må man finne sin egen mening. Og det er ikke positivt, fordi det virker mer som latskap fra forfatterens side. Som om han ikke helt visste selv hvor han ville hen med dette... Så nei, denne boken anbefales ikke av meg! Den får kun et pluss fordi den tross alt var lett å lese og fordi forfatteren skriver godt og engasjerende.

---------------------------------------------------------------------------------

Denne boken er en av bøkene i Cappelen Damms bokbloggturné. 

Hva er en bokbloggturné?
«En aktuell bok blir sendt ut til ulike bokbloggere landet rundt og fra en gitt dato vil det hver dag komme et nytt blogginnlegg fra en ny blogger. Alle linker til bloggeren før og etter, dermed kan man klikke seg videre og lese ulike meninger om samme bok. Hver bok sendes til syv bloggere, og blir da blogget om i én uke. Hver uke kommer det en ny bok og en ny bokbloggturné. Det er stort sett fokus på ungdomsbøker, med noen få barnebøker innimellom».

Kilde: Bokbloggturneen.no

Førstemann ut til å blogge om denne boken er Secret Privilege og etter meg følger Shuri.