I den skogen - Harlan Coben

Amerikansk krim som har sine spenningsmomenter, men som allikevel ikke nådde helt opp hos meg. Mest fordi jeg ikke likte hovedpersonen og språket.

Dette coveret har forfulgt meg i alle bokhandler jeg har vært innom. "I den skogen" av Harlan Coben har tydelig vært en stor hit her til lands. Og jeg kan skjønne hvorfor, selv om jeg ikke fikk helt sansen for den. Men la meg starte med en kort beskrivelse av handlingen, hentet fra Cappelens hjemmeside:

"Paul Copeland mister sin søster da fire ungdommer forsvinner fra sommerleir. To av dem blir funnet døde i skogen, men søsteren blir aldri funnet. Tjue år senere blir han dypt skaket da et lik blir funnet, og det viser seg å være den tredje av ungdommene. Håpet om å finne søsteren i live våkner, men han skal gjøre flere grusomme oppdagelser før han gjennomskuer hemmelighetene som alltid har omgitt ham".

Hovedpersonen er altså denne Paul Copeland. Han er statsadvokat og enkemann med en liten datter. Vi møter han i en krevende tid av livet, hvor han holder på med en av sine vanskeligste saker. Ei fattig jente ble voldtatt på en studentfest av to rike pappagutter. Foreldrene, eller mer bestemt den ene faren, setter himmel og jord i bevegelse for å redde sønnen sin fra fengsel. Men "Cope" er en bestemt og moralsk fyr, så han lar seg ikke kjøpe. Derfor pådrar han seg noen fiender som begynner å romstere i fortiden. Og som handlingsbeskrivelsen over sier, så blir det grusomme oppdagelser og avsløring av hemmeligheter.

Jeg likte ikke hovedpersonen særlig godt. Hvorfor? Fordi han virket veldig selvsentrert. Meningen var vel at vi skulle synes synd på han, men han syntes nok mest synd på seg selv. Han ble fremstilt svært menneskelig med sine feil og mangler, men jeg liker ikke de valgene han har tatt. Det trenger jeg selvsagt ikke heller, for å kunne sette pris på boken. Den har nok av løse tåder som alle trekker deg i retning slutten. For det er unektelig deilig å få svar på alle disse gåtene. Og det er bokens store opptur. Jeg greide ikke å gjette meg til svarene selv. Jeg prøvde flere ganger, men tok stadig feil. Og det elsker jeg! Så alt i alt en god bok, forstår godt hvorfor den har blitt så populær. Men jeg liker egentlig ikke oversatt amerikansk krim innser jeg. Det er noe med språket. Alle flosklene og måten folk snakker på. Det er ingen som snakker sånn, om enn i Amerika...

Allikevel, det er en god krimbok, så hvis du liker sjangeren så anbefaler jeg den. Det kan godt være at du får mer sansen for hovedpersonen enn deg jeg gjorde. Hvis du har lest boken og skrevet en omtale, så send meg gjerne en link, så skal jeg føye den til her!

Fantastiske "The Twistrose Key" - Vindeltorn

En vakker eventyrbok å drømme seg inn i. Sceneriske beskrivelser, spenning og flotte detaljer gjorde dette til et av årets beste leseopplevelser signert Tone Almhjell.

Lindelin Rosenquist, eller Lin, har flyttet fra Summerhill til Oldtown. Sistnevnte er forøvrig inspirert av Trondheims vakre Bakklandet. Vår histories helt savner sitt barndomshjem, og føler seg ekstra ensom når rotten Rufus dør. Hun begraver han under rosebusken i hagen, og tilbringer mye tid der mens hun sørger.

Til tross for sorgen, eller kanskje nettopp på grunn av den, merker hun at det er noe rart med huset de har flyttet inn i. Klokken tikker for sakte, frost dekker rosebedet selv når det regner... Og plutselig mottar Lin en merkelig nøkkel som passer til en rar lås i kjelleren. Det viser seg å være en dør til det magiske vakre Sylver. Stedet for alle døde kjæledyr som har blitt elsket av et barn. Det er et vinterland som kan sammenlignes litt med scener fra Narnia eller Harry Potter, uten at det er uorginalt på noe vis. Lin møter til glede og forbauselse igjen sin kjære venn Rufus. En større snakkende variant.

Til tross for et rørende gjensyn, er det ikke bare fryd og gammen. Lin er nemlig ført til Sylver for en grunn. Hun er en "Twistrose", et barn som blir hentet til Sylver når den magiske verdenen er truet på ett eller annet vis. Historien fører barn og kjæledyr på jakt etter en forsvunnet Vinterprins hvis tilstedeværelse er essensiell for Sylvers overlevelse. Det blir en kamp mot klokken, og ting tilspisser seg når det viser seg at flere er på jakt etter gutten. Og ikke alle har edle hensikter.

Jeg synes Tone Almhjell har skapt en utrolig fin historie. Jeg innrømmer at jeg var litt skeptisk i begynnelsen, men boken vant mitt hjerte etter hvert. For jeg ble fullstendig sjarmert at de snakkende dyrene, den vakre byen, alle detaljene som til sammen gjorde dette til en utrolig god bok. Den var skummel, spennende, morsom og rørende. På et punkt måtte jeg faktisk tørke vekk ett par tårer.
Jeg vet ikke om forfatteren har planlagt flere bøker fra dette universet, men jeg håper virkelig det!
Det er en fin tanke at alle kjæledyr lever lykkelig videre i en annen verden.

Sandmannen - Kepler

Jeg har visst havnet fullstendig på Kepler-kjøret... I nyeste bok vikles Joona Linna inn i noen riktig fæle forsvinningssaker. Krim på sitt beste!

Joda, jeg har hørt enda en lydbok fra pseudonym-Kepler. Denne gangen den siste i rekken foreløpig. Det er visstnok varslet flere bøker om den fremragende etterforskeren Joona Linna. Og det er jeg veldig glad for, dette er kvalitetskrim jeg vil ha mer av.

I denne boken nøstes det opp en del tråder fra de forrige bøkene. Som for eksempel hvorfor Joona Linna aldri har kunnet ha nære kjærlige relasjoner. Hvorfor han er så redd for livet til en potensiell kjæreste. Hvorfor han har det triste draget over seg hele tiden. Det er egentlig bare én mann å skylde på. Seriemorderen Jurek Walter. Han ble dømt til psykiatrisk behandling og total isolasjon etter at Linna og kollegaen tok han på fersk gjerning med ett av hans mange offer.

I Walters kjølvann ligger det mange lik nedgravd i kister og tønner. Alle levende begravd. Da Walter ble oppdaget var han i ferd med å dytte en kvinne ned i en oppgravd kiste. Der har hun ligget i to år, og overlevd... Kister, levende begravd... Dette er unektelig heftige saker. Og verre blir det når det er barn som forsvinner.

Mange år etter at Jurek Walter ble fengslet, dukker plutselig et av seriemorderens offer opp. I levende live på en jernbanebro i Stockholm. Han har riktignok legionærsyken og er sterkt nedkjølt, men han lever. Og selv om han ikke vet stort om hva som har skjedd, gir det Linna håp om å endelig løse denne saken. Det blir en kamp mot tiden, for offerets lillesøster er fortsatt savnet.

Jeg synes alltid det er litt vanskelig å skrive bokomtaler om bøker jeg virkelig liker. Får veldig lyst til å skrive absolutt alt. Men vet jeg må besinne meg for å ikke røpe for mye. Derfor skal jeg denne gangen bare nøye meg med å anbefale denne på det varmeste. Den er mørk, kald og egentlig ganske fæl. Absolutt perfekt for mørke vinterkvelder. Gjøres oppmerksom på at du egentlig bør ha lest de foregående bøkene først, til tross for at man får tilbakeblikk som gjør at denne kan leses uavhengig.

Smakebit på en søndag - The Twistrose Key

En vakker eventyrbok fra norsk forfatter som sa opp jobben for å skrive fantasybok for barn. Dette kan man trygt si at hun har lyktes med!

Boken The Twistrose Key, eller Vindeltorn som den heter på norsk, er skrevet av Tone Almhjell. Jeg visste fra før at hun er trønder og at vi har jobbet i samme avis, Oppdaget da hun deltok på Lindmo at hun faktisk er vokst opp på samme plass som meg. Så derfor er det kanskje litt ekstra stas å lese denne boken. Men det er utrolig fascinerende med slike "happy ending"-historier, hvor en som går med en drøm, sier opp jobben sin, går "all in" og lykkes.

For man kan trygt si at hun har lyktes. Hun skrev nemlig den engelske versjonen først, og fikk solgt den til Penguin forlag i USA. Her har hun kontrakt på intet mindre enn to bøker. Og boken har fått stor oppmerksomhet både der borte og her.

Her er forøvrig noe av det som er skrevet om forfatteren og boken:

Fantasyboka til norske Tone er storsatsning hos amerikansk forlag i høst
Tone sa opp jobben for å bli fantasyforfatter
Denne boka har alt en god fantasyroman skal ha

Det har vært mange godord å lese om denne boken, så forventningene er kanskje litt høye. Jeg leser boken på engelsk, noe som er litt uvant for meg. Foretrekker å lese på norsk egentlig, men har bestemt meg for å presse meg litt til å lese ting på originalspråket. Uansett, har ikke kommet så altfor langt i boken ennå, men det virker lovende. Har bestemt meg for å lage ordentlig hjemmelaget kakao med krem til uka, og lese mer i denne. Det må jo bli perfekt når man leser om en vinterverden som denne. Må i tillegg si at dette er det nydeligste bokomslaget jeg noen gang har sett!

Omtale fra Gyldendal forlag:
Noe er galt i det gamle huset familien til Lin har leid, det er hun sikker på. Klokkene tikker for sakte. Rosebedet er dekket av rim, selv i øsende regnvær. Og når en mystisk nøkkel merket «Vindeltorn» dukker opp, finner Lin en sprekk i kjellerveggen. En portal til en verden ved navn Sylver.
I dette snødekte riket bor alle døde dyr som en gang har elsket et barn. Lin blir til sin store glede gjenforent med Rufus, kjæledyret hun begravde under rosebusken. Men sammen må de finne den forsvunne Vinterfyrsten hvis de skal redde Sylver fra undergang.

Her er en smakebit:
"Up the hill they went, following the pathway where nobody had cleared the snow, but several had walked since last snowfall. The Hall of Winter loomed over them, block upon block of opaque, blue ice shrouded in silence. The gargoyles watched them from the roof. Lin couldn´t stop eyeing their brooding shapes and scythes for arms, but Rufus was more preoccupied with the footprints".

Vil du lese flere smakebiter fra andre bøker denne søndagen, finner du dette hos
Flukten fra Virkeligheten.

Ha en flott søndag alle sammen!

Drømmegjengeren - Samantha Shannon

Original debutant med en forrykende historie som fascinerte fra begynnelse til slutt.

Jeg leser en del andre bokblogger, spesielt hvis de har en tendens til å omhandle bøker innen sjangre som appellerer til meg. Hadde derfor lest litt om Drømmegjengeren før jeg fikk den tilsend fra Kagge Forlag.

Fremmed univers
Må innrømme at jeg var litt forvirret etter ett par siders lesing. Her var det utrolig mye nytt å sette seg inn i. Boken inneholder en helt ny sjargong, og du finner ord som drømskap, kohort, asters, beinslitere, skvadere og mekk. Nå leste jeg som du sikkert skjønner boken på norsk. Har lovt meg selv å begynne å lese flere bøker på engelsk. Noe sier meg at det kunne gjort leseopplevelsen enda sterkere å lese denne på originalspråket. Det sagt, så finnes det en ordliste bakerst i boken. Det kan være verdt å lese over den en gang eller to i løpet av lesingen. For fortellingen fortsetter ufortrødent videre om mimeherrer og fesjer, uten å forklare så altfor mye i boken. Ordlisten bak gir derfor litt mer info om dette litt fremmede universet.

Jeg skriver fremmed, men så fremmed er det egentlig ikke. Stedet er fremtidens London, skjønt byen er ikke slik vi kjenner den i dag. Det er Scion-London, myndighetenes svar på klarsyntepidemien som har skyllet over landet. Det foregår en "heksejakt" på folk med den sjette sans. Folk som unge Paige Mahoney, som er noe så sjeldent som en drømmegjenger. Jeg skal ikke prøve å forklare hva det innebærer, annet enn at hun er spesiell. Hennes talent fører henne i kontakt med en av undergrunnsmiljøets ledere, som leder en kriminell klarsyntbande. De livnærer seg av å ta i bruk evnene sine til egen vinning.

En dag er imidlertid Paige uforsiktig og blir tatt av Scions styrker. Hun er overbevist om at hun nå kommer til å bli henrettet, kanskje ved offentlig henging. For det er aldri noen som kommer tilbake etter å ha blitt fanget av Scion. Boken hadde ikke blitt særlig lang om hun hadde dødd der og da. Hun blir tatt med til et sted som åpner øynene hennes. Verden er slettes ikke som hun trodde, og Scion er ikke det hun trodde det var.

Her er forlagets omtale av boken:
Året er 2059. Samfunnet Scion kontrollerer alt. Paige Mahoney jobber i den kriminelle underverdenen i London, der hun er en del av en hemmelig celle. Jobben hennes er uvanlig, hun søker etter informasjon ved å bryte seg inn i andres sinn. Page er en Drømmegjenger, en sjelden type klarsynt, og i en verden regjert av Scion begår hun høyforræderi bare ved å leve.
En dag forandres livet hennes for alltid. Hun arresteres, kidnappes og føres til Oxford – en by som har blitt holdt hemmelig i 200 år. Paige får en Rephaite-verge, en skapning med mørk, honningfarget hud og gule øyne. Han er herren hennes. Hennes naturlige fiende. Og hvis Paige ønsker å gjenvinne sin frihet, må hun spille på lag med herren sin.

Jeg skal ikke røpe så særlig mye mer, da dette vil ødelegge spenningen for deg som ønsker å lese denne. Men kan si at jeg virkelig likte den. Straks jeg kom inn i sjargongen og den merkelige inndelingen av folks evner, var det bare å henge på.

Jeg synes
Drømmegjengeren er Samantha Shannons første roman. Jeg synes det er kjekt med en litt mørkere og original bok innen fantasysjangeren. Den styrer heldigvis unna det verste kjærlighetsstyret, men en slipper ikke helt unna. Men det er greit, litt kan det være. Bokens historie flyter godt nok uten også.
Visstnok skal dette være den første boken i en serie på syv. Og jeg føler at denne boken er en grei innføring i dette universet. Er derfor spent på å lese oppfølgeren, nå når jeg føler meg litt mer inn i dette.

Skal jeg si noe negativt, er det at jeg innimellom føler at det går litt for fort i svingene. Spesielt i de siste scenene. Jeg følte at slutten kom for raskt, og at det ble en smule kaotisk. Jeg synes i tillegg at forfatteren kunne brukt litt mer tid på å styrke de mellommenneskelige relasjonene litt, laget litt koselig stemning og gjort oss bedre kjent med folk. Hun kunne heller droppet alle referansene til Irland.

Du kan også lese hva disse bokbloggerne mener om boken:

Knirk
I bokhylla
Julies bokbabbel
Den har jeg lest

Har du skrevet en omtale? Send meg linken så skal jeg føye til listen!

Ildvitnet - Kepler

Bok nummer tre i krimserien om Joona Linna skuffer ikke. Skjønt, litt forutsigbart er det.

Disse bøkene, altså Hypnotisøren, Paganinikontrakten og Ildvitnet, er perfekte å ha på øret. De har et driv, og flere parallelle historier flettet sammen. På den måten skjer det noe hele tiden, og man faller ikke ut av historien ved jevne mellomrom.

Handling
I Ildvitnet starter man rett på. Vi befinner oss på Birgittagården, et hjem for "vanskelige" tenåringsjenter. Noe er i gjære, og nattevakt Elisabeth får en uhyggelig fornemmelse i løpet av kvelden. Det har skjedd et brutalt drap. Ingen av jentene på institusjonen har sett noe som helst, men snart leder sporene mot Vicky Bennett. Den unge jenta rømte samme natt som mordet, og etterlater seg blodspor. Hun blir raskt hovedmistenkt.

Samtidig blir en liten gutt bortført da han sitter i baksetet på en bil mens moren forlater bilen noen få minutter. Det hele utvikler seg til en skikkelig politijakt og en kamp mot klokken. Joona Linna er under etterforskning for å ha handlet feil under tjeneste, men få allikevel bli med som observatør. Har du lest de første bøkene kommer det kanskje ikke som noen overraskelse at Joona vanskelig greier å bare se på all uhyggen.

Brutale historier om barn
Det blir selvsagt Joona som driver denne historien fremover. Og det er helt greit, for jeg har begynt å få skikkelig sansen for han. Greit nok er han en bedreviter, men det skal kanskje ikke så mye til når de andre "øvrighetspersonene" er som tanketomme lodotter å regne. Det er selvsagt et litterært grep, for noen ganger får man lyst til å vri seg i frustrasjon over hvor vrange og inkompetente de andre er, når Joona selvsagt har rett men blir motarbeidet. Denne frustrasjonen er for meg et svært godt tegn, det betyr at jeg bryr meg. Jeg synes det er spennende, og ønsker virkelig å få svare på alle disse dramatiske gåtene. Det må også sies at det er en del kjipe skjebner her, når det kommer til barn. Det gir alltid historien en ekstra piff. Det hele blir litt vondere.

Midt i historien flettes det spiritistiske mediet Flora Hansen inn. Selv om det for all del er litt småspennende med hennes tilgjorte synske evner, og triste bakgrunn, lurte jeg lenge på hva hun hadde der å gjøre. Det kom selvsagt for en dag mot slutten av boken.

Jeg synes:
Jeg synes dette er veldig kjekk underholdning, på linje med en solid pose smågodt får du her litt av alt. Det er spenning, skummelt, morsomt og trist. Du blir litt avhengig. Jeg har knapt gått bort til postkassen uten lydboka på øret. Det sagt, så kan man selvsagt se på dette med litt kritisk blikk om man vil. For det er en del selvsagtheter ute å går, om man har lest nok krimbøker. Det er innimellom lett å tenke seg til handlingens utvikling. Jeg har flere ganger "visst" hva som skjer før det skjer. Dette har jeg en mistanke om at pseudonym-Kepler har tatt til etterretning at krimlesere gjør. Det er derfor lagt inn flere twist & turns, slik at om du gjetter deg til noe, kan du aldri gjette deg til alt.

Har du lest de andre bøkene, er denne en fin oppfølger. Anbefales på mørke kvelder, og gjerne som lydbok. Jeg kjøpte min hos Ordflyt.no, som har de andre lydbøkene tilgjengelig også.

Når man mister lesegleden?

At bevisstheten står med en fot i bøkenes verden har vært en del av livet mitt siden jeg lærte å lese. Men hva når man plutselig mister lesegleden? 

For en ihuga lesehest er tanken på å en dag plutselig miste lesegleden litt fjern. Lesingen er en del av deg, like selvsagt som å spise, sove, pusse tenner og dra på jobb. I mitt liv så langt har jeg hatt utrolig mange gode avslappende og underholdende timer med ei bok i hånda. Jeg har lest på tog, i fly, i senga, på sofaen, i parken og på café. Jeg har vært så fenget av ei bok at jeg ikke greide å legge den fra meg. Har knapt lagt merke til de utallige tekoppene underveis.

Endringer i livet
I dag tok jeg meg tid til å telle over hvor mange bøker jeg leste i 2011 v.s. 2012. Det var tydelig forskjell. Nå må det sies at en del av årsaken er helt naturlig, da to har blitt tre i huset. Da er det ikke alltid like god tid til å sette seg ned. Og når man først gjør det, leser man to sider før man sovner. Lydbøker har derfor blitt et godt alternativ.

Kritisk leser
Men jeg har tenkt over dette med leseglede. Føler nemlig at jeg har blitt mye mer kritisk til bøker jeg leser nå til dags. Uten å trekke forhastede konklusjoner, er det ikke helt usannsynlig at min ambisjon om å blogge/omtale hver bok jeg leser har fått meg til å lese annerledes underveis. Jeg har også fått en følelse av å «henge etter». Jeg har mange bøker stående i hylla som jeg liksom aldri rekker å lese. Noen har jeg kjøpt selv, andre har jeg fått tilsendt uoppfordret fra forlag. Selv om jeg ikke har bedt om det, står også disse bøkene og roper: «Les meg!»

En bok av gangen
Det er noe med å leve i nuet. «Mindfulness»-tankegangen går som en farsott, og hvorfor ikke dra den inn til bøkenes verden? For har man egentlig like stor glede av å lese en bok om man mer eller mindre gleder seg til å lese den ut, fordi man har mer spennende saker i vente? Eller er det lurt å lese flere bøker samtidig, som du leser alt etter hvilket humør du er i den dagen?

Jeg har ikke fasiten, men jeg har kommet til en konklusjon som passer for min del: Jeg skal lese en bok av gangen. Er den ikke god nok til at jeg faktisk vil lese i den, så skal jeg med god samvittighet avbryte lesingen. Bokbloggingen skal være lystbetont og gøy. Jeg skal derfor kun skrive når jeg er inspirert og synes det er morsomt. Det trenger ikke å være lange avhandlinger om hver bok, ei eller terningkast. Noen setninger holder. I tillegg er jeg forsiktig med å lese omtaler av bøker før jeg faktisk har lest den selv, fordi jeg ofte blir farget av andres meninger.

Nå går vi inn i den mørkeste tiden av året igjen, så en økt leselyst er høyst velkommen!