Når man mister lesegleden?

At bevisstheten står med en fot i bøkenes verden har vært en del av livet mitt siden jeg lærte å lese. Men hva når man plutselig mister lesegleden? 

For en ihuga lesehest er tanken på å en dag plutselig miste lesegleden litt fjern. Lesingen er en del av deg, like selvsagt som å spise, sove, pusse tenner og dra på jobb. I mitt liv så langt har jeg hatt utrolig mange gode avslappende og underholdende timer med ei bok i hånda. Jeg har lest på tog, i fly, i senga, på sofaen, i parken og på café. Jeg har vært så fenget av ei bok at jeg ikke greide å legge den fra meg. Har knapt lagt merke til de utallige tekoppene underveis.

Endringer i livet
I dag tok jeg meg tid til å telle over hvor mange bøker jeg leste i 2011 v.s. 2012. Det var tydelig forskjell. Nå må det sies at en del av årsaken er helt naturlig, da to har blitt tre i huset. Da er det ikke alltid like god tid til å sette seg ned. Og når man først gjør det, leser man to sider før man sovner. Lydbøker har derfor blitt et godt alternativ.

Kritisk leser
Men jeg har tenkt over dette med leseglede. Føler nemlig at jeg har blitt mye mer kritisk til bøker jeg leser nå til dags. Uten å trekke forhastede konklusjoner, er det ikke helt usannsynlig at min ambisjon om å blogge/omtale hver bok jeg leser har fått meg til å lese annerledes underveis. Jeg har også fått en følelse av å «henge etter». Jeg har mange bøker stående i hylla som jeg liksom aldri rekker å lese. Noen har jeg kjøpt selv, andre har jeg fått tilsendt uoppfordret fra forlag. Selv om jeg ikke har bedt om det, står også disse bøkene og roper: «Les meg!»

En bok av gangen
Det er noe med å leve i nuet. «Mindfulness»-tankegangen går som en farsott, og hvorfor ikke dra den inn til bøkenes verden? For har man egentlig like stor glede av å lese en bok om man mer eller mindre gleder seg til å lese den ut, fordi man har mer spennende saker i vente? Eller er det lurt å lese flere bøker samtidig, som du leser alt etter hvilket humør du er i den dagen?

Jeg har ikke fasiten, men jeg har kommet til en konklusjon som passer for min del: Jeg skal lese en bok av gangen. Er den ikke god nok til at jeg faktisk vil lese i den, så skal jeg med god samvittighet avbryte lesingen. Bokbloggingen skal være lystbetont og gøy. Jeg skal derfor kun skrive når jeg er inspirert og synes det er morsomt. Det trenger ikke å være lange avhandlinger om hver bok, ei eller terningkast. Noen setninger holder. I tillegg er jeg forsiktig med å lese omtaler av bøker før jeg faktisk har lest den selv, fordi jeg ofte blir farget av andres meninger.

Nå går vi inn i den mørkeste tiden av året igjen, så en økt leselyst er høyst velkommen!