Ildvitnet - Kepler

Bok nummer tre i krimserien om Joona Linna skuffer ikke. Skjønt, litt forutsigbart er det.

Disse bøkene, altså Hypnotisøren, Paganinikontrakten og Ildvitnet, er perfekte å ha på øret. De har et driv, og flere parallelle historier flettet sammen. På den måten skjer det noe hele tiden, og man faller ikke ut av historien ved jevne mellomrom.

Handling
I Ildvitnet starter man rett på. Vi befinner oss på Birgittagården, et hjem for "vanskelige" tenåringsjenter. Noe er i gjære, og nattevakt Elisabeth får en uhyggelig fornemmelse i løpet av kvelden. Det har skjedd et brutalt drap. Ingen av jentene på institusjonen har sett noe som helst, men snart leder sporene mot Vicky Bennett. Den unge jenta rømte samme natt som mordet, og etterlater seg blodspor. Hun blir raskt hovedmistenkt.

Samtidig blir en liten gutt bortført da han sitter i baksetet på en bil mens moren forlater bilen noen få minutter. Det hele utvikler seg til en skikkelig politijakt og en kamp mot klokken. Joona Linna er under etterforskning for å ha handlet feil under tjeneste, men få allikevel bli med som observatør. Har du lest de første bøkene kommer det kanskje ikke som noen overraskelse at Joona vanskelig greier å bare se på all uhyggen.

Brutale historier om barn
Det blir selvsagt Joona som driver denne historien fremover. Og det er helt greit, for jeg har begynt å få skikkelig sansen for han. Greit nok er han en bedreviter, men det skal kanskje ikke så mye til når de andre "øvrighetspersonene" er som tanketomme lodotter å regne. Det er selvsagt et litterært grep, for noen ganger får man lyst til å vri seg i frustrasjon over hvor vrange og inkompetente de andre er, når Joona selvsagt har rett men blir motarbeidet. Denne frustrasjonen er for meg et svært godt tegn, det betyr at jeg bryr meg. Jeg synes det er spennende, og ønsker virkelig å få svare på alle disse dramatiske gåtene. Det må også sies at det er en del kjipe skjebner her, når det kommer til barn. Det gir alltid historien en ekstra piff. Det hele blir litt vondere.

Midt i historien flettes det spiritistiske mediet Flora Hansen inn. Selv om det for all del er litt småspennende med hennes tilgjorte synske evner, og triste bakgrunn, lurte jeg lenge på hva hun hadde der å gjøre. Det kom selvsagt for en dag mot slutten av boken.

Jeg synes:
Jeg synes dette er veldig kjekk underholdning, på linje med en solid pose smågodt får du her litt av alt. Det er spenning, skummelt, morsomt og trist. Du blir litt avhengig. Jeg har knapt gått bort til postkassen uten lydboka på øret. Det sagt, så kan man selvsagt se på dette med litt kritisk blikk om man vil. For det er en del selvsagtheter ute å går, om man har lest nok krimbøker. Det er innimellom lett å tenke seg til handlingens utvikling. Jeg har flere ganger "visst" hva som skjer før det skjer. Dette har jeg en mistanke om at pseudonym-Kepler har tatt til etterretning at krimlesere gjør. Det er derfor lagt inn flere twist & turns, slik at om du gjetter deg til noe, kan du aldri gjette deg til alt.

Har du lest de andre bøkene, er denne en fin oppfølger. Anbefales på mørke kvelder, og gjerne som lydbok. Jeg kjøpte min hos Ordflyt.no, som har de andre lydbøkene tilgjengelig også.