I denne boken nøstes det opp en del tråder fra de forrige bøkene. Som for eksempel hvorfor Joona Linna aldri har kunnet ha nære kjærlige relasjoner. Hvorfor han er så redd for livet til en potensiell kjæreste. Hvorfor han har det triste draget over seg hele tiden. Det er egentlig bare én mann å skylde på. Seriemorderen Jurek Walter. Han ble dømt til psykiatrisk behandling og total isolasjon etter at Linna og kollegaen tok han på fersk gjerning med ett av hans mange offer.
I Walters kjølvann ligger det mange lik nedgravd i kister og tønner. Alle levende begravd. Da Walter ble oppdaget var han i ferd med å dytte en kvinne ned i en oppgravd kiste. Der har hun ligget i to år, og overlevd... Kister, levende begravd... Dette er unektelig heftige saker. Og verre blir det når det er barn som forsvinner.
Mange år etter at Jurek Walter ble fengslet, dukker plutselig et av seriemorderens offer opp. I levende live på en jernbanebro i Stockholm. Han har riktignok legionærsyken og er sterkt nedkjølt, men han lever. Og selv om han ikke vet stort om hva som har skjedd, gir det Linna håp om å endelig løse denne saken. Det blir en kamp mot tiden, for offerets lillesøster er fortsatt savnet.
Jeg synes alltid det er litt vanskelig å skrive bokomtaler om bøker jeg virkelig liker. Får veldig lyst til å skrive absolutt alt. Men vet jeg må besinne meg for å ikke røpe for mye. Derfor skal jeg denne gangen bare nøye meg med å anbefale denne på det varmeste. Den er mørk, kald og egentlig ganske fæl. Absolutt perfekt for mørke vinterkvelder. Gjøres oppmerksom på at du egentlig bør ha lest de foregående bøkene først, til tross for at man får tilbakeblikk som gjør at denne kan leses uavhengig.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar