Pergamentet - Gert Nygårdshaug

Boken med et svært tiltalende bokcover levde ikke helt opp til forventningene. Til tross for at jeg anerkjenner at boken er omfattende og godt skrevet, er ikke dette helt min "cup of tea".

Jeg starter med å fortelle at jeg hørte denne boken på lydbok. Det kan selvsagt ha litt å si for inntrykket. Noen historier passer kjempegodt som lydbok, andre blir litt uoversiktlige. Jeg vil kanskje ikke si at denne var vanskelig å prosessere på noe vis, men tok meg ofte i å "fade ut", begynne å tenke på andre ting. Trodde først det var meg selv som var uoppmerksom, men innser at boken rett og slett ikke fenget meg nok. Jeg holder nå på med en ny lydbok, igjen Harlan Coben, og jeg tar meg selv i å ville gå tur bare for å høre hva som skjer videre (hører bare bok når jeg er utenomhus).

Boken handler om:
Jeg kom meg jo gjennom Pergamentet. Men jeg synes ikke det var veldig spennende, eller nervepirrende på noe vis. Det er synd for forlagets omtale (Cappelen Damm) virket svært lovende:

Den norske professoren og kryptologoen Linus Lindehage blir funnet myrdet i en leilighet i Oslo samme kveld som han skal holde en forelesning i det prestisjefylte vitenskaps-selskapet The Royal Society i London, hvor han sensasjonelt skal avsløre innholdet i et mystisk pergament fra middelalderen, kjent som Voynich manuskriptet.

Det er den eksentriske KRIPOS-etterforskeren Skarphedin Olsen som uforvarende dumper over professorens lik, og han får en sak som etter hvert viser seg å ha uhyggelige forgreninger. Hvem er villig til å begå drap for at innholdet i dette pergamentet ikke skal bli kjent? Og hva handler det om?
Etterforskeren og hans team står overfor en nærmest uløselig kriminalgåte som etter hvert topper seg i en svært dramatisk og overraskende slutt.Og tilbake i tid, på 1400-tallet, sitter en munk i et kloster i Italia og skriver...

Jeg synes:
Det må sies at boken ble relativt spennende mot slutten. Denne boken har jo, som de fleste krimbøker, et omfattende plott. Jeg hadde ikke gjettet meg til hele plottet, hvilket jo er et pluss. Nå kommer muligens en spoiler: I bokens etterord skriver forfatteren at han har hentet inspirasjon fra et ekte mystisk manuskript/pergament. Jeg skulle ønske at dette kanskje kunne vært et forord. For det ble faktisk hakket mer interessant, og litt synd at en slik "godbit" skulle spares helt til slutt...

Dette er den første boken jeg har lest av Gert Nygårdshaug. På leselisten står blant annet Mengele Zoo, som visstnok skal være kjempebra. Jeg falt ikke helt for denne boken, men gir ikke helt opp ennå. Nygårdshaug må leses litt mer. Jeg erkjenner at språket er bra. Kanskje var det bare en feil kjemi mellom meg og denne boken. Eller så er det rett og slett ikke full klaff med forfatteren. Vi får se!