Hva skjedde med Esme Lennox? - Maggie O´Farrell

En svært gripende roman som svinger fra kolonitidens India, 30-årenes Edinburgh og til nåtiden. Vi møter en gammel dame på et sinnsykehus, og blir dratt inn i hennes spesielle historie.

Jeg hadde ikke de store forventningene til denne boken, men ble allikevel grepet av baksideteksten.

Her er Aschehougs omtale:
"Denne vakre og gripende romanen utspiller seg i kolonitidens India og i Edinburgh, fra 1930-årene og til i dag. Den forteller historien om Esme Lennox, en intelligent og egenrådig jente som ikke helt klarer å tilpasse seg sin konvensjonelle families sosiale regler. 16 år gammel blir hun visket ut av familiens historie.
60 år senere får Iris Lockhart en uventet telefon. Hun blir bedt om å hente sin grandtante Esme Lennox på asylet, som skal nedlegges. Men Iris har aldri hørt om grandtanten. Likevel ser hun seg nødt til å ta seg av den gamle damen, og etter hvert oppstår det en helt spesiell kontakt mellom dem.
Langsomt får vi innblikk i Esmes liv. Det er en hjerteskjærende beretning om to søstre - om ensomheten som knytter dem sammen, og rivaliseringen som river dem fra hverandre og fører til et umenneskelig svik".

Jeg synes:
Dette er helt klart en av de beste bøkene jeg har lest så langt i år. Jeg greide knapt å legge den fra meg, og ble liggende flere timer på et pledd i skyggen på gresset mens sidene fløy. Til å begynne med var det litt uvant å lese fra Esmes eget perspektiv. Som om vi var inne i hennes hode fikk vi vite alle tankene og følelsene hennes. Tenkte kanskje at det var litt sært, men ble raskt vant til det. Siden jeg allerede hadde lest baksideomtalen, visste jeg jo ganske godt hva som skulle skje. Det gir det hele en ekstra dybde.

Samtidig som vil blir kjent med Esme, dukker Iris opp. Iris driver en bruktbutikk, og har et noe anstrengende forhold til sin stebror Alex og et svært komplisert kjærlighetsliv. Det siste hun trenger er vel en ukjent sinnsyk grandtante på døra. Men så blir hun altså opplyst om denne store familiehemmeligheten, og greier ikke å la være å bli nysgjerrig.

Jeg vil ikke spolie så mye i min omtale i tilfelle du faktisk tenker å lese boken selv (og det synes jeg du skal). Men jeg vil i alle fall si at dette er en sterk historie på mange måter. Uten at jeg er sikker på dette, føles det som om forfatteren har gjort grunding research når det gjelder forholdene til unge pikene på slike sinnsykehus levde under. Og hva som plasserte dem der i utgangspunktet. En slik frarøvelse av liv og frihet gjør en helt matt. Satt igjen etter endt lesing med mange tanker. Dette er en slik bok som du blir sittende og grunne på lenge etter at siste side er lest. Og det beste av alt er at den ikke er spesielt forutsigbar!