Linnet Gow vokser opp i Liverpools slum på begynnelsen av 1800-tallet, og blir solgt som barneprostituert av stefaren. En spennende bok om hvordan hun greier å klatre opp på den sosiale rangstigen!
Boken starter i India i 1839, hvor Linnet er en ung mor som skriver ned sin historie til sin sønn, slik at han en dag skal kjenne sin mors sanne historie. Hennes beretning tar leseren med tilbake til tidlig 1800-tall og Liverpool, hvor Linnet vokste opp sammen med sin unnselige mor og voldelige stefar. Hun er bare 11 år gammel når moren dør, og etterlater henne med den fæle stefaren som tjener penger på å selge jenta til gamle griser.
Linda Holeman sparer ikke på kruttet når hun beskriver hva som skjer med jenta, og som i en real Askepott-fortelling skal jeg ikke nekte for at jeg håpet og krysset fingrene for at alt skulle ordne seg. Jeg skal selvsagt ikke røpe om det ordner seg, men jeg kan si såpass at leseren blir tatt med på en fantastisk reise. Nå er det selvsagt ikke måte på hvor mange prøvelser vår hovedkarakter skal bli utsatt for, men det hadde ikke blitt bok av det hvis alt var fryd og gammen heller.
Jeg kan i alle fall anbefale denne boken til alle som lar seg sjarmere av England på 1800-tallet, med sitt klasseskille og etikette, og som liker en litt mer avansert Askepott-fortelling!
5/6
lørdag 25. august 2012
lørdag 30. juni 2012
Den grønne sirkelen – Stefan Casta
En mørk regnfull kveld forsvinner fire
ungdommer sporløst fra kulturskolen Fågelbo. Denne boken
handler om hva som skjedde med dem!
La meg først starte med å si noe om
bokens omslag. Det er på mange måter det perfekte cover. Jeg liker
det i alle fall innmari godt. Det formidler umiddelbart den mystikk
og stemning som forfatteren kanskje ønsker å tiltrekke seg lesere
med. Baksideteksten er også ganske lovende synes jeg:
«En tirsdag i begynnelsen av november
forsvinner fire ungdommer sporløst fra kulturskolen Fågelbo. Ingen
vet hvor de har tatt veien. Ikke en gang de selv! Dette er et forsøk
på å rekonstruere hva som hendte med dem, og hva de opplevde. Det
bygger på en dagbok og på filmklippene de etterlot seg».
At boken også har vunnet «Barnens
Romanpris 2011» er ikke noe minus når man skal starte på en ny
bok. Alt i alt kan jeg si at jeg hadde litt forventninger til denne
da jeg bladde opp på første side.
Førsteinntrykk
Jeg bruker ikke mange sidene før jeg
bestemmer meg for om jeg har et greit inntrykk av en bok eller ikke.
Allerede på side 16 begynte det å skurre litt for min del. Det er
greit at forfatteren leker seg litt med språket, og presenterer oss
for karakterenes indre sjeleliv. Men dette ble litt sært for meg:
«Akkurat når man har glemt alle
rutiner og viktige ting og bare slapper av, så kommer mandag og
skriker i øret på en. Stå opp! Børst hendene! Vask tennene! Dusj!
Vask låret! Pass på håret! Onaner ikke i utide! Jeg ramser opp
sånne ting for å lure mandagen, for akkurat når mandag tror jeg er
så borte vekk at jeg ikke vet hva jeg heter, hopper jeg ut av sengen
og skriker tilbake. Jeg sover som et murmeldyr, sier mandag. Mumle,
sier jeg, og da pleier mandag å le. Men iblant sier jeg hihihihi,
altså vrinsker som en hest, men det synes ikke jeg er fullt så
bra».
Dessverre bestemte jeg meg vel allerede
her for at jeg ikke likte denne boken. Men jeg forstsatte allikevel,
i håp om at dette skulle bli bedre. Ble derfor «kjent» med
hovedkarakter (jeg-personen) Judit, og vennene hennes David, Gabriel
og Dinah. De går på en noe spesiell kostskole, kunstskolen Fågelbo.
Her danner de en hemmelig klubb, «Den grønne sirkelen». De kommer
ikke så veldig i gang med denne klubben, før Fågelbo rammes av
regn, og ungdommene seiler avgårde på en veranda som rives løs i
stormen. Det er i alle fall det som tilsynelatende skjer.
Dette mener jeg
Jeg vil ikke røpe for mye av det som
skjer, om du ønsker å lese denne boka. Men selv om jeg liker både
fantasy, dystopisk litteratur, mystikk og det som er innen denne
sjangeren, falt dette fullstendig sammen for min del. Vi presenteres
for en slags alternativ virkelighet, hvor det skjer fryktelig mye
rart. Forfatteren greier til dels å skape en spenning. Historien
drives fremover av alt ungdommene opplever, og man lar seg rive litt
med. Samtidig blir dette svært sært, spesielt siden hovedpersonen
til stadighet drømmer meningsløse rare drømmer midt inne i
historien. Dette gjør det hele mer forvirrende, og man lurer flere
ganger på om dette hender i «virkeligheten», før man innser at
det bare var en drøm. Dette er ikke et flott virkemiddel, bare
irriterende.
Jeg sitter fremdeles igjen litt som et
spørsmålstegn etter endt lesing, og er i grunn litt skuffet. Denne
boken kunne blitt reddet om det var en slag oppklarende tvist mot
slutten. Det er mulig at det lå der, uten at jeg oppdaget det, men
mest trolig må man finne sin egen mening. Og det er ikke positivt,
fordi det virker mer som latskap fra forfatterens side. Som om han
ikke helt visste selv hvor han ville hen med dette... Så nei, denne
boken anbefales ikke av meg! Den får kun et pluss fordi den tross
alt var lett å lese og fordi forfatteren skriver godt og
engasjerende.
---------------------------------------------------------------------------------
---------------------------------------------------------------------------------
Denne boken er en av bøkene i Cappelen
Damms bokbloggturné.
Hva er en bokbloggturné?
«En aktuell bok blir sendt ut til ulike bokbloggere landet rundt og fra en gitt dato vil det hver dag komme et nytt blogginnlegg fra en ny blogger. Alle linker til bloggeren før og etter, dermed kan man klikke seg videre og lese ulike meninger om samme bok. Hver bok sendes til syv bloggere, og blir da blogget om i én uke. Hver uke kommer det en ny bok og en ny bokbloggturné. Det er stort sett fokus på ungdomsbøker, med noen få barnebøker innimellom».
«En aktuell bok blir sendt ut til ulike bokbloggere landet rundt og fra en gitt dato vil det hver dag komme et nytt blogginnlegg fra en ny blogger. Alle linker til bloggeren før og etter, dermed kan man klikke seg videre og lese ulike meninger om samme bok. Hver bok sendes til syv bloggere, og blir da blogget om i én uke. Hver uke kommer det en ny bok og en ny bokbloggturné. Det er stort sett fokus på ungdomsbøker, med noen få barnebøker innimellom».
Kilde: Bokbloggturneen.no
Førstemann ut til å blogge om denne
boken er Secret Privilege og etter meg følger Shuri.
tirsdag 19. juni 2012
Trenger hjelp til å finne en skikkelig god bok!
Jeg merker at jeg har kommet i en bølgedal på bokfronten, og trenger litt hjelp til å finne en ordentlig god bok eller bokserie. Det er muligens en periode, men jeg orker ikke krim eller feelgood. Ønsker å lese fantasy, fiction eller dystopisk litteratur, på norsk. Noen som har tips?:)
mandag 18. juni 2012
Intervju om bokbloggingen
For deg som ikke er kjent med spalten, er dette en unik sjanse til å bli kjent med personene bak bokbloggingen. Her svarer man på spørsmål som favorittbøker, favorittforfattere og eventuelle mål med bloggingen.
Hva jeg svarte i mitt intervju kan du lese her!
lørdag 16. juni 2012
Miraklenes tid
Hva skjer egentlig med oss om jorden begynner å rotere saktere og saktere? Denne boken beskriver hvordan livet utarter seg i en verden som kanskje nærmer seg slutten.
"Miraklenes tid" av debutforfatter Karen Thompson Walker dumpet ned i postkassen min fersk fra forlaget for en ukes tid siden. Noe som passet meg svært godt, siden dette så ut til være min sjanger. Lesere av denne bloggen har kanskje allerede fått med seg at jeg har svært sans for litt mørk dystopisk litteratur, av typen " hva hvis verden slik vi kjenner den forandrer seg"? Det være seg på grunn av et mystisk virus, naturkatastrofer eller som i dette tilfellet: at jorden roterer saktere, med alle de konsekvensene det bringer med seg.
Jeg synes det er interessant å fantasere om hvordan vi menneskene ville reagert hvis den forutsigbare hverdagen vår ble revet istykker. Hvis verden slik vi kjenner den ikke eksisterer mer. Uansett årsak. Det synes tydeligvis Thompson Walker også, som gir ut en litt annerledes bok om verdens undergang.
Her er et utdrag fra presseskrivet som fulgte med boken:
"En familie på tre i en forstad i California skrur på TV-en en helt vanlig høstdag, til nyheten verken de eller noen andre skjønner omfanget av: Jorden har begynt å rotere saktere og saktere. Først seks minutter, så 12, så 24. Fenomenet blir raskt kjent som "the slowing", og paniske statsledere insisterer på at 24-timers syklusen skal fastholdes, uansett når solen står opp. En global katastrofe, utvilsomt, men hva vil den medføre"?
Historien fortelles av en ung jente på 11-12 år, i jeg-perspektiv. Gjennom hennes øyne får vi se en verden som først lamslås av en katastrofe, og så hvordan menneskene forsøker å tilpasse seg den nye situasjonen på best mulig vis. I tillegg få vi et innblikk i livet til en sårbar ung jente som sliter med ensomhet, og "de vanlige tenåringsproblemene", som venninnekrangling, usikkerhet, forelskelse og så videre.
Hva synes jeg?
Jeg synes temaet er interessant, og det får meg slik som presseskrivet lover å "kaste engstelige blikk opp mot himmelen og tenke "hva hvis"? Forfatteren evner godt å skildre hvordan verden og menneskene i den forandrer seg, og det håpløse i situasjonen.
Ble hektet fra side én, og dette var en lettlest og spennende bok som jeg pløyde gjennom med stor iver. Jeg ville få et svar, og vite hvordan det ender. Jeg kan selvsagt ikke røpe slutten her.
Siden jeg tross alt likte boken, vil jeg ikke være alt for kritisk. Men jeg tenkte over noen ting underveis. Som for eksempel valget av hovedperson. Er egentlig historien best fortalt fra den unge jentas ståsted, eller kunne dette vært en enda mer spennende historie fortalt fra et voksnere ståsted? Var det nødvendig å blande inn venninneproblemer, fjortisforelskelse og foreldrenes drama?
Jeg vet ikke... Denne historien kunne nok blitt fortalt fra mange mer spennende synsvinkler, og utviklet seg i mange retninger uten at det hadde påvirket den negativt.
Men er det egentlig dette som skjer med oss om jorden begynner å rotere saktere og saktere? Jeg lurer litt på hvor stor kunstnerisk frihet forfatteren har tatt seg, og hvor mye av historien som baserer seg på research. Spennende var det i alle fall!
Score: 4/6
"Miraklenes tid" av debutforfatter Karen Thompson Walker dumpet ned i postkassen min fersk fra forlaget for en ukes tid siden. Noe som passet meg svært godt, siden dette så ut til være min sjanger. Lesere av denne bloggen har kanskje allerede fått med seg at jeg har svært sans for litt mørk dystopisk litteratur, av typen " hva hvis verden slik vi kjenner den forandrer seg"? Det være seg på grunn av et mystisk virus, naturkatastrofer eller som i dette tilfellet: at jorden roterer saktere, med alle de konsekvensene det bringer med seg.
Jeg synes det er interessant å fantasere om hvordan vi menneskene ville reagert hvis den forutsigbare hverdagen vår ble revet istykker. Hvis verden slik vi kjenner den ikke eksisterer mer. Uansett årsak. Det synes tydeligvis Thompson Walker også, som gir ut en litt annerledes bok om verdens undergang.
Her er et utdrag fra presseskrivet som fulgte med boken:
"En familie på tre i en forstad i California skrur på TV-en en helt vanlig høstdag, til nyheten verken de eller noen andre skjønner omfanget av: Jorden har begynt å rotere saktere og saktere. Først seks minutter, så 12, så 24. Fenomenet blir raskt kjent som "the slowing", og paniske statsledere insisterer på at 24-timers syklusen skal fastholdes, uansett når solen står opp. En global katastrofe, utvilsomt, men hva vil den medføre"?
Historien fortelles av en ung jente på 11-12 år, i jeg-perspektiv. Gjennom hennes øyne får vi se en verden som først lamslås av en katastrofe, og så hvordan menneskene forsøker å tilpasse seg den nye situasjonen på best mulig vis. I tillegg få vi et innblikk i livet til en sårbar ung jente som sliter med ensomhet, og "de vanlige tenåringsproblemene", som venninnekrangling, usikkerhet, forelskelse og så videre.
Hva synes jeg?
Jeg synes temaet er interessant, og det får meg slik som presseskrivet lover å "kaste engstelige blikk opp mot himmelen og tenke "hva hvis"? Forfatteren evner godt å skildre hvordan verden og menneskene i den forandrer seg, og det håpløse i situasjonen.
Ble hektet fra side én, og dette var en lettlest og spennende bok som jeg pløyde gjennom med stor iver. Jeg ville få et svar, og vite hvordan det ender. Jeg kan selvsagt ikke røpe slutten her.
Siden jeg tross alt likte boken, vil jeg ikke være alt for kritisk. Men jeg tenkte over noen ting underveis. Som for eksempel valget av hovedperson. Er egentlig historien best fortalt fra den unge jentas ståsted, eller kunne dette vært en enda mer spennende historie fortalt fra et voksnere ståsted? Var det nødvendig å blande inn venninneproblemer, fjortisforelskelse og foreldrenes drama?
Jeg vet ikke... Denne historien kunne nok blitt fortalt fra mange mer spennende synsvinkler, og utviklet seg i mange retninger uten at det hadde påvirket den negativt.
Men er det egentlig dette som skjer med oss om jorden begynner å rotere saktere og saktere? Jeg lurer litt på hvor stor kunstnerisk frihet forfatteren har tatt seg, og hvor mye av historien som baserer seg på research. Spennende var det i alle fall!
Score: 4/6
tirsdag 29. mai 2012
Dødslekene bok 3 - Fugl Føniks
Dette er tredje og siste bok i historien om tøffe Katniss, som nå har overlevd "Dødslekene" hele to ganger.
I denne boken får vi vite hvordan det gikk med Katniss etter at hun ble reddet fra runde nummer to, mens Peeta ble tatt til fange. Hun blir tatt med til det noe skjulte Distrikt 13, hvor hun må blant annet ta et valg, ønsker hun å være frontfigur for det stadig økende opprøret mot Capitol? Selv som frontfigur må hun spille for kameraene, alt er regissert og iscenesatt. Men revolusjonen trenger en sterk stemme, og Katniss har blitt selve symbolet på opprør.
Jeg var svært spent på denne boken. Mest fordi de to forrige var så spennende, og fordi jeg er noe skeptisk til oppfølgere. Jeg liker riktignok happy endings, men det må ikke være for opplagt, gjerne en tvist her og der. Det føler jeg at jeg fikk i rikt monn i denne siste boken. Det skjedde stadig nye ting jeg ikke hadde forventet, og uten å røpe slutten ble jeg overrasket. Suzanne Collins har turt å skrive en bok hvor leserne ikke nødvendigvis får "alt de ønsker seg".
Man går riktignok litt vekk fra "Dødslekene" i denne boken, men den er ikke mindre actionfylt synes jeg. Skjønt, i noen passasjer mot slutten sliter jeg litt med å visualisere hva som faktisk skjer. Det går plutselig veldig raskt. Til tross for dette var det en verdig avslutning på triologien.
Konklusjon: Sterk 4.
I denne boken får vi vite hvordan det gikk med Katniss etter at hun ble reddet fra runde nummer to, mens Peeta ble tatt til fange. Hun blir tatt med til det noe skjulte Distrikt 13, hvor hun må blant annet ta et valg, ønsker hun å være frontfigur for det stadig økende opprøret mot Capitol? Selv som frontfigur må hun spille for kameraene, alt er regissert og iscenesatt. Men revolusjonen trenger en sterk stemme, og Katniss har blitt selve symbolet på opprør.Jeg var svært spent på denne boken. Mest fordi de to forrige var så spennende, og fordi jeg er noe skeptisk til oppfølgere. Jeg liker riktignok happy endings, men det må ikke være for opplagt, gjerne en tvist her og der. Det føler jeg at jeg fikk i rikt monn i denne siste boken. Det skjedde stadig nye ting jeg ikke hadde forventet, og uten å røpe slutten ble jeg overrasket. Suzanne Collins har turt å skrive en bok hvor leserne ikke nødvendigvis får "alt de ønsker seg".
Man går riktignok litt vekk fra "Dødslekene" i denne boken, men den er ikke mindre actionfylt synes jeg. Skjønt, i noen passasjer mot slutten sliter jeg litt med å visualisere hva som faktisk skjer. Det går plutselig veldig raskt. Til tross for dette var det en verdig avslutning på triologien.
Konklusjon: Sterk 4.
søndag 26. februar 2012
Dødslekene bok nummer to - «Opp i flammer»
Det er alltid litt risky å gi ut bok nummer to, når den første var så innmari bra!
Ble helt hekta da jeg leste den første boken i triologien «Dødslekene» av Suzanne Collins. Jeg likte konseptet, den dystopiske fremtiden hun greide å skape, karakterene og språket. Det er rett og slett lenge mellom de gangene jeg leser ei bok jeg ikke greier å legge fra meg.
Så jeg var svært spent da jeg begynte på bok nummer to: «Opp i flammer». For det kunne jo bli real nedtur siden jeg likte den første så godt. Et lite antiklimaks ble det riktignok fra starten. For istedet for å starte rett opp der den forrige slapp taket, begynte den litt uti historien.
Hovedpersonene er vel etablerte tilbake i hjemmene sine, og vi får vite litt etter litt hvordan det har gått. For min del har det funket mye bedre om bok nummer to bare kunne fortsatt den den første sluttet. Med at vi får vite hvordan det er for vinnerne å komme hjem, hvordan de blir møtt, hva de synes om sitt nye hjem, forholdet til hverandre, og lignende. På et vis føler jeg meg litt snytt. Og så liker jeg absolutt ikke at forfatteren på et vis introduserer oss på nytt for det som skjedde i første bok. Dette er nok ment for de som ikke har lest denne, men det er svært traurig for oss som har, da dette skinner veldig igjennom og gir ikke historien en naturlig flyt.
Jeg mener:
Når det er sagt, er ikke «Opp i flammer» dårligere enn den første, den bare er bittelitt tregere til å komme igang. Den er på et vis fortsettelsen til «lykkelig alle sine dager». For hva skjer egentlig etter at man har vunnet, og kommer tilbake til hverdagen etter de prøvelser man har vært igjennom? I denne boken er det tydelig at man slipper ikke ustraffet unna å vinne over maktens menn. Hovedpersonene må derfor håndtere flere prøvelser, og igjen er det bare en av dem som kan overleve.
Alt i alt er dette en svært spennende bok, og jeg syntes ikke den var forutsigbar. Jeg måtte selvsagt kjøpe tredje og siste bok med en gang siste side var ferdiglest!
Score: 5/6
Fakta om boken:
Utgitt: Pocket. 2009
Forlag: Gyldendal
ISBN: 978-82-05-39719-4
Sider: 470
Sjanger: Ungdom/Fantasy
Ble helt hekta da jeg leste den første boken i triologien «Dødslekene» av Suzanne Collins. Jeg likte konseptet, den dystopiske fremtiden hun greide å skape, karakterene og språket. Det er rett og slett lenge mellom de gangene jeg leser ei bok jeg ikke greier å legge fra meg.Så jeg var svært spent da jeg begynte på bok nummer to: «Opp i flammer». For det kunne jo bli real nedtur siden jeg likte den første så godt. Et lite antiklimaks ble det riktignok fra starten. For istedet for å starte rett opp der den forrige slapp taket, begynte den litt uti historien.
Hovedpersonene er vel etablerte tilbake i hjemmene sine, og vi får vite litt etter litt hvordan det har gått. For min del har det funket mye bedre om bok nummer to bare kunne fortsatt den den første sluttet. Med at vi får vite hvordan det er for vinnerne å komme hjem, hvordan de blir møtt, hva de synes om sitt nye hjem, forholdet til hverandre, og lignende. På et vis føler jeg meg litt snytt. Og så liker jeg absolutt ikke at forfatteren på et vis introduserer oss på nytt for det som skjedde i første bok. Dette er nok ment for de som ikke har lest denne, men det er svært traurig for oss som har, da dette skinner veldig igjennom og gir ikke historien en naturlig flyt.
Jeg mener:
Når det er sagt, er ikke «Opp i flammer» dårligere enn den første, den bare er bittelitt tregere til å komme igang. Den er på et vis fortsettelsen til «lykkelig alle sine dager». For hva skjer egentlig etter at man har vunnet, og kommer tilbake til hverdagen etter de prøvelser man har vært igjennom? I denne boken er det tydelig at man slipper ikke ustraffet unna å vinne over maktens menn. Hovedpersonene må derfor håndtere flere prøvelser, og igjen er det bare en av dem som kan overleve.
Alt i alt er dette en svært spennende bok, og jeg syntes ikke den var forutsigbar. Jeg måtte selvsagt kjøpe tredje og siste bok med en gang siste side var ferdiglest!
Score: 5/6
Fakta om boken:
Utgitt: Pocket. 2009
Forlag: Gyldendal
ISBN: 978-82-05-39719-4
Sider: 470
Sjanger: Ungdom/Fantasy
Abonner på:
Innlegg (Atom)


