Vær hos meg - Harlan Coben

Nok en amerikansk krimbok spekket av merkelige beskrivelser, opplagtheter og ubesvarte spørsmål. Helt klart en bok man må lese ferdig.

Denne ble med meg på trikken hver dag til og fra jobb, i form av Ordflyts lydbok-app. Jeg kan komme til å omtale boken i til dels negative ordelag, men vil presisere at tiden fløy med den behagelige fortellerstemmen på øret. Time etter time ble det nøstet opp i fortidsmysterier, drapsgåter og ubehagelige sannheter. Men først, la meg bare, for enkelhets skyld, presentere Cappelen Damms omtale av boken:

"Megan lever det gode liv i USA. Hun bor i et stort og elegant hus, har dyr bil, to vellykkede barn og en perfekt ektemann. Men om livet hennes virker feilfritt nå, er fortiden full av løgner. Få vet at hun en gang het «Cassie», og tjente til livets opphold som stripper. Men så forsvant en av hennes forbindelser sporløst. Det er sytten år siden. Fremdeles forsøker førstebetjent Broome å løse saken. Hvert år besøker Broome mannens familie, som håper og tror at han skal dukke opp igjen. Da Carlton Flynn blir borte på årsdagen for Greens forsvinning, setter det i gang en kjede av bevegelser. Hemmeligheter alle trodde var begravet for godt, stiger opp til overflaten og viser oss den mørke baksiden av den amerikanske drømmen".

Jeg synes:
Boken inneholder helt klart alt en ordentlig krimbok bør inneholde. Vi har mord, en sliten etterforsker, og røde tråder som sakte men sikkert nøstes opp. Fortrinnsvis mot slutten. Noen er drept, og i løpet av historien presenteres du for forskjellige karakterer. En av disse er alltid morderen. Jeg brukte derfor litt tid til å tenke over hvem som kunne være morderen. Det er derfor ikke så rart at tanken hadde streifet meg, dog greide jeg allikevel ikke å gjette meg helt til det. Boken har nemlig flere enn ett mysterie.

Boken inneholder en rekke merkelige og til dels upassende beskrivelser. Av typen "poser under øynene så store som bærenett", "høysåtehår som må skytes på for å legge seg ned" eller "øyevipper som døde krabber". Det oppleves litt som unaturlige og krampeaktige beskrivelser. Men etter å ha lest/hørt flere av Cobens bøker skjønner jeg at dette er hans stil. Hans måte å skille seg ut på. Og jeg har blitt litt vant til det, greier endatil å la meg more litt.

Når det gjelder karakterene, så lot jeg meg ikke kjøpe helt. Megan er slitsom og flere av de andre karakterene var veldig endimensjonale. Veldig "ond" eller "god", på ett vis.

Oppsummert vil jeg si at dette helt klart var en spennende bok, og at krimfans vil omfavne den. Sliter du litt med å jevnt over akseptere plott innen denne sjangeren, vil du nok ikke bli så veldig overrasket her heller. Jeg mener den er helt midt på treet, enkelt og greit.