Hypnotisøren - Lars Kepler

Flere ganger underveis i boken tenkte jeg; hvorfor i alle dager har jeg ikke lest denne før nå? 

Jeg skal være ærlig og innrømme at jeg ikke er spesielt glad i krim. Hvorfor? Fordi jeg er så utrolig lei av overdrevent dystre mord som skal løses av en dysfunksjonell alkis som på ett eller annet vis alltid ser det de andre ikke ser. Jeg synes ofte plottene er forutsigbare eller bare skuffende. Jeg sier ikke at jeg overhode ikke liker sjangeren, men at jeg som oftest blir skuffet, så jeg har liksom aldri trykket den til mitt bryst.

Har jo registrert at pseudonym-Kepler har blitt en stor hit her til lands, men har ikke følt meg kallet. Før jeg fant ut at jeg ville skaffe meg en ny lydbok til å ha på øret. Jeg liker å gå tur om høsten, og hva passer vel da bedre enn krim? Uansett, jeg var innom Ordflyt, så gjennom bøkene tilgjengelig, og fant ut at Hypnotisøren måtte få en sjanse. Angrer ikke på det.

Om boken:
Historien starter ganske så med en gang. En familie i Sverige er funnet myrdet. En far, en mor og ei fire år gammel jente. Den 15 år gamle sønnen i huset overlever såvidt med mange knivstikk i kroppen, og den eldste datterens liv står muligens i fare. På banen kommer politietterforsker Joona Linna. Han er en av hovedkarakterene, og det faste elementet i Keplers senere bøker. Han har et øye for detaljer, har stort sett alltid rett, og er derfor ikke redd for å si «hva var det jeg sa»?

I et forsøk på å få et signalement på morderen og for å finne den eldste datteren, kontakter Joona tidligere hypnotisør og traumaspesialist Erik Maria Bark. Bark har sine egne ting å slite med, blant annet har han lovt seg selv å aldri hypnotisere igjen. Men han lar seg overtale, og dermed raser en mur han har bygd rundt seg selv og sitt liv. Fortiden vender tilbake, med all sin grusomhet, og det hele blir svært så spennende.

Jeg synes:
Boken er bygd opp av flere parallelle historier. Du følger Joona, Erik, Eriks samboer Simone og sønn Benjamin. Personlig liker jeg ikke Simone. Jeg synes rett og slett hun er altfor mistenksom, sytete og irriterende. Hun har nok sine grunner, det er ikke det. Men personligheten hennes er altfor preget av hysteri. Vet ikke om det er tilsiktet, men jeg liker historien uansett. Jeg leste jo Paganinikontrakten, bok nummer to, før jeg hørte denne første boken. Så i denne boken blir vi egentlig kjent med Joona, som jeg nå har fått skikkelig sansen for. Han er en god hovedkarakter, og direkte den grunnen til at jeg allerede har startet på ny lydbok; Ildvitnet.

Denne boken er perfekt som lydbok. Jeg har kreket meg ut av sofaen og ruslet noen mørke høstturer med denne på øret. Tilføyer du en kaffe og noe godt å bite i på veien, er opplevelsen komplett. Anbefales på det varmeste!

Score: 5/6