Hypnotisøren - Lars Kepler

Flere ganger underveis i boken tenkte jeg; hvorfor i alle dager har jeg ikke lest denne før nå? 

Jeg skal være ærlig og innrømme at jeg ikke er spesielt glad i krim. Hvorfor? Fordi jeg er så utrolig lei av overdrevent dystre mord som skal løses av en dysfunksjonell alkis som på ett eller annet vis alltid ser det de andre ikke ser. Jeg synes ofte plottene er forutsigbare eller bare skuffende. Jeg sier ikke at jeg overhode ikke liker sjangeren, men at jeg som oftest blir skuffet, så jeg har liksom aldri trykket den til mitt bryst.

Har jo registrert at pseudonym-Kepler har blitt en stor hit her til lands, men har ikke følt meg kallet. Før jeg fant ut at jeg ville skaffe meg en ny lydbok til å ha på øret. Jeg liker å gå tur om høsten, og hva passer vel da bedre enn krim? Uansett, jeg var innom Ordflyt, så gjennom bøkene tilgjengelig, og fant ut at Hypnotisøren måtte få en sjanse. Angrer ikke på det.

Om boken:
Historien starter ganske så med en gang. En familie i Sverige er funnet myrdet. En far, en mor og ei fire år gammel jente. Den 15 år gamle sønnen i huset overlever såvidt med mange knivstikk i kroppen, og den eldste datterens liv står muligens i fare. På banen kommer politietterforsker Joona Linna. Han er en av hovedkarakterene, og det faste elementet i Keplers senere bøker. Han har et øye for detaljer, har stort sett alltid rett, og er derfor ikke redd for å si «hva var det jeg sa»?

I et forsøk på å få et signalement på morderen og for å finne den eldste datteren, kontakter Joona tidligere hypnotisør og traumaspesialist Erik Maria Bark. Bark har sine egne ting å slite med, blant annet har han lovt seg selv å aldri hypnotisere igjen. Men han lar seg overtale, og dermed raser en mur han har bygd rundt seg selv og sitt liv. Fortiden vender tilbake, med all sin grusomhet, og det hele blir svært så spennende.

Jeg synes:
Boken er bygd opp av flere parallelle historier. Du følger Joona, Erik, Eriks samboer Simone og sønn Benjamin. Personlig liker jeg ikke Simone. Jeg synes rett og slett hun er altfor mistenksom, sytete og irriterende. Hun har nok sine grunner, det er ikke det. Men personligheten hennes er altfor preget av hysteri. Vet ikke om det er tilsiktet, men jeg liker historien uansett. Jeg leste jo Paganinikontrakten, bok nummer to, før jeg hørte denne første boken. Så i denne boken blir vi egentlig kjent med Joona, som jeg nå har fått skikkelig sansen for. Han er en god hovedkarakter, og direkte den grunnen til at jeg allerede har startet på ny lydbok; Ildvitnet.

Denne boken er perfekt som lydbok. Jeg har kreket meg ut av sofaen og ruslet noen mørke høstturer med denne på øret. Tilføyer du en kaffe og noe godt å bite i på veien, er opplevelsen komplett. Anbefales på det varmeste!

Score: 5/6

Flukten - Ally Condie

Åh, som jeg elsker katt-og-mus-jakt-bøker mellom den gode hovedpersonen og det slemme Samfunnet. Hva er sannhet, hva er løgn og hvem kan man egentlig stole på? 

Bok nummer to i Ally Condies triologi «Matched» om Cassia skuffer ikke. Det er alltid litt ekstra spennende å lese en oppfølger til en bok man liker. Holder den koken? Nedenfor kommer en oppsummering av boken. Vær obs på at dette blir en spoiler for deg som ikke har lest første bok ennå.

«Cassia har valgt Ky framfor Xander. Kjærligheten framfor tryggheten. Hun har ofret alt og er på flukt. For å finne Ky må hun utenfor Samfunnets yttergrenser. Der ingenting er kjent, og andre lover gjelder. Det går rykter om opprør. Men hva er sannhet, og hva er løgn? Hvem kan hun stole på? Det trygge Samfunnet er blitt en dødelig motstander. Flukt er eneste løsning. Flukten er den etterlengtede fortsettelsen av Cassias valg, første bok i Matched-trilogien». 

Hadde jeg ikke likt denne sjangeren i utgangspunktet, hadde jeg kanskje vært ekstra kritisk. Jeg ville pekt på en del logiske brister i Cassias jakt på Ky. På måten de faktisk utfører flukten på, og hvor de ender opp. Men det skal jeg ikke. For her er kunsten å la seg rive med, og nyte en tross alt spennende historie. Jeg lar meg nesten ikke irritere nevneverdig av det faktum at ei ung jente tar en «Bella», og ofrer alt og alle i sitt liv i jakten på kjærligheten. Og å forsøke å redde liv, uten spesielt gode utsikter til annet enn å ta sitt eget. Innser at jeg virker negativ, men man må faktisk se bort fra noen ting for å virkelig få maks utbytte av fortellingen.

Det sagt, så gikk denne boken virkelig unna for min del. Jeg synes stort sett alltid at det er forfriskende å lese bok nummer to i en triologi. Da slipper man å bruke tid på å bli kjent med hovedkarakterene, skippe formalitetene, og bare kaste seg inn i det. Det er tross alt en grunn til at man har valgt å lese en oppfølger.

Jeg vil ikke røpe så mye mer enn det som allerede er skrevet her, da forsvinner spenningen. Men likte du den første boken vil du nok også blir fenget av denne. Jeg skal i alle fall lese den siste boken. Skal imidlertid ikke drøye for lenge, da jeg har en tendens til å miste litt gløden og historiens tråd om jeg utsetter.

Score 4/6

Smakebit på en søndag – Divergent

Jeg har ikke kommet særlig langt i Divergent av Veronica Roth, men er så langt veldig skeptisk. Kan gå begge veier dette, men gir det en sjanse. 

Søndag er den perfekte lesedagen. Vanligvis foretrekker jeg å dra på en rolig koselig kafé på formiddagen. Det har det imidlertid vært lite anledning til i det siste, så jeg har derfor ikke fått lest så mye som jeg skulle ønske. Uansett har jeg fått begynt såvidt på Divergent av Veronica Roth. Jeg har fått inntrykk av at denne er godt likt av bokbloggere rundt omkring. Starten er litt merkelig synes jeg, men kan være at den tar seg opp... Kan ikke være for ingenting den blir sammenlignet med Hunger Games?

Den handler i alle fall om det dystopiske Chicago, hvor samfunnet/menneskene deles inn i fem fraksjoner. Hver fraksjon er dedikert til en spesiell dyd; de ærlige, uselviske, modige, fredelige og de intelligente. Hvert år bestemmer alle 16-åringer selv, med hjelp av en innledende test, hvilken fraksjon de vil inngå i. Valget er endelig, og bestemmer resten av deres liv.

Jeg synes dette med fraksjoner blir for sært... Men hvem vet, kan være jeg lar meg overbevise etter hvert.

Uansett, her er en liten smakebit fra boka: 
"En etter en trer sekstenåringene ut av rekken og går til midten av rommet. Den første jenta som skal ta sin besluttning, velger de fredsommelige, den samme fraksjonen som hun kom fra. Jeg ser bloddråpene hennes falle over krukken med jord, og stiller seg opp som førstemann bak deres stolrekke". 

Ønsker du å delta eller lese flere smakebiter fra bøkenes verden på en søndag, bør du ta turen innom Maris blogg; Flukten fra virkeligheten. En flott måte å bli kjent med nye bokbloggere!

Cassias valg - Ally Condie

Rart å se for seg et samfunn hvor alt bestemmes for deg; hvem du skal elske, hvor du skal jobbe, når du skal dø. Men på ett vis fungerer det! 

Det er ingen hemmelighet at jeg er svært glad i disse futuristiske ungdomsbøkene. Jeg har begeistret slukt Delirium-serien, Sirkelen og Dødslekene. Dette er en bok i samme gate. Unge mennesker lever i et samfunn som bestemmer over dem, og må ta drastiske valg for å få bestemme over egen skjebne.

Omtale fra boken: 
«I Samfunnet er det funksjonærene som bestemmer. Hvem du skal elske. Hvor du skal arbeide. Når du skal dø. Cassia har alltid stolt på systemet. Ingen høy pris å betale for et langt liv, en perfekt jobb, den ideelle ektefelle. Så da bestevennen viser seg på skjermen som hennes match, er hun ikke i tvil om at han er den rette for henne. Ikke før et annet ansikt, et kort øyeblikk, dukker opp på skjermen før den går i svart. Snart stilles Cassia overfor umulige valg, mellom Xander og Ky, mellom den trygge tilværelsen hun kjenner, og en vei ingen annen har våget å gå før - et valg mellom lojalitet og lidenskap».

Som i de aller fleste bøker er vi avhengige av gode karakterer for å like boken. Vi trenger ikke nødvendigvis å like dem, men de bør være troverdige. Jeg synes Ally Condie har greid å skape et troverdig univers. Jeg føler kanskje ikke at vi får så altfor mye svar på hva som egentlig har skjedd, og om det er samfunnet som styrer hele verden. Hva finnes utenfor? Men det har liksom ikke så mye å si. Jeg lar meg fascinere av Cassia, og hennes valg. Samtidig drives jeg videre i lesingen nettopp fordi jeg har en del spørsmål jeg gjerne vil få svar på.

Jeg synes:
Det som drar denne boken litt ned for min del, er at den ikke er original nok. Den blir rett og slett lik for lik tidligere favoritter, som jeg har nevnt ovenfor. Samtidig er det velskrevet, og i en sjanger jeg liker. At den blir i overkant lik en del andre bøker er derfor noe jeg bevisst velger å se bort fra i lesingen.

Man kommer liksom ikke utenom en forelskelse i ungdomsbok-triologiene. Det er ikke Bella og Edward dette, men kanskje ikke så langt unna. For drivkraften i fortellingen ligger i kjærligheten, den forbudte sådan. Det er spennende å følge en gryende forelskelse på nært hold, samtidig som det hele innhylles i en slags katt-og-mus-jakt. For man må skjule seg, og finne måter å møtes på uten at Samfunnet finner det ut. Jeg skal ikke røpe så mye hva som skjer på denne fronten, men som leser lever jeg meg inn i Cassias drakamp mellom det hun bør og det hun vil. På mange måter kommer hun opp i problemstillinger mange kan kjenne seg igjen i. Uansett er det ikke noen tvil om at jeg kommer til å lese bok nummer to i denne serien!

Score 4/6

Paganinikontrakten - Lars Kepler

Mitt første møte med pseudonym-Kepler endte svært godt. Dette er en velskrevet og utrolig spennende bok.

Vil til å begynne med opplyse om at dette er bok nummer to av Kepler (aka Alexander Ahndoril og Alexandra Coehlo Ahndoril). Dettte oppdaga jeg ikke før jeg hadde kommet et godt stykke ut i boken. Det har imidertid ingen ting å si, da denne kan leses uavhengig av den forrige. Det eneste man kanskje går glipp av, er litt dypere kjennskap til hovedperson Joona Linna. Ikke noe å gå glipp av for min del.

På bokens cover står det:
En generalinspektør med ansvar for svensk våpeneksport blir funnet hengt, en ung kvinne blir  funnet død ombord på en fritidsbåt som driver rundt i Stockholms skjærgård. Et fotografi blir bindeledd mellom de to sakene, men politimann Joona Linna må jobbe hardt for å finne andre spor som belyser de uforklarlige dødsfallene. Han får god hjelp av Saga Bauer, og sammen retter de snart oppmerksomheten mot en "problemløser" og yrkesmorder. Sentralt står kynisk kriminalitet i kjølvannet av internasjonal våpeneksport.

Personlig synes jeg ikke denne omtalen på bokens bakside yter boka rettferdighet. For den handler om så utrolig mye mer enn dette. Det mest nervepirrende er kanskje bokens katt-og-mus-sekvens, hvor vi følger kjærestepar på flukt fra en beregnende morder. Jeg simpelten elsker slike scener, og forfatterene kunne med fordel lagt enda mer vekt på denne delen.

Ellers byr boka på en del twists and turns, mellommenneskelige feider og en del snedige personlige historier. Jeg skal i alle fall lese den første boken neste gang, og vil nok følge med videre i dette forfatterskapet.

Score: 5/6

Jeg digger Delirium-serien!

Pandemonium er oppfølgeren til Lauren Olivers Delirium. Den ble ikke slik jeg håpte den skulle bli - den ble utrolig mye bedre!

Jeg synes disse ungdomstriologiene har vært en anelse forutsigbar. Plottet er stort sett alltid "gutt og jente forelsker seg - møter problemer - overvinner dem sammen". Slik er ikke Pandemonium. Nå er det ikke slik at Delirium-bøkene er blottet for romantikk, selve kjernen er jo kjærlighet. Men bøkene er så mye mer, det er motstandskamp, spenning og sånn passe dystert. Akkurat slik jeg liker det.

I denne andre boka i serien på tre, møter vi igjen Lena. Hun har kommet seg over gjerdet til "Det ville", hvor hun møter en hel haug med ukurerte folk. Med ukurert menes de som ikke har tatt operasjonen mot "deliria", som best beskrives som en kur mot kjærlighet. Resten av verden tar en operasjon ved 18-årsdagen, som kurerer kjærlighet, men tar samtidig bort alt det vakre ved å være menneskelig.

Min mening:
Lena tilbringer mye tid på å savne kjæresten Alex. Hun blir med i motstandsbevegelsen, og på denne måten vikler hun seg inn i store problemer. Jeg vil ikke skrive så mye mer om hva som skjer, fordi jeg da kan komme til å spoile bok nummer én også.

Boken er bygd opp av "før" og "nå". Altså følger vi Lenas ferd i Det ville parallellt med hennes kamp i motstandsbevegelsen. Personlig er jeg ingen fan av å bygge opp boken slik. Hvis kapitlet slutter med en cliffhanger, er det irriterende å måtte vente et helt kapittel før du får vite hva som skjer. Selv om den parallelle historien er minst like spennende, blir det liksom for stykket opp for min smak.

Jeg brukte mye tid i starten på å være litt skuffet. Skuffet fordi handlingen ikke helt gikk slik jeg hadde sett for meg. Jeg likte den første boken veldig godt, og så vel for meg veien videre. Etter hvert lot jeg mer bare synke inn i historien, som på ett vis er helt annerledes enn den første. Samtidig holder Lauren koken. Det er unektelig spennende, og svært levende fortalt. Jeg sitter nå igjen med en følelse av at jeg bare må kjøpe bok nummer tre med en eneste gang. Dessverre kommer den ikke før 2. september. Jeg gleder meg sykt mye allerede. Da blir det frem med pledd, kakao og en herlig utestenging av resten av verden frem til endt lesing.

Score: 5/6

Inferno - Dan Brown

Gjensyn med Robert Langdon. Kanskje ikke så hjertelig som jeg skulle ønske, men han holder fortsatt koken. Såvidt.

Jeg har til nå lest alle Dan Browns bøker. Dessverre føler jeg fortsatt at Da Vinci-koden var høydepunktet. Han fant liksom den perfekte oppskrift, og det virker som om han holder seg til den. Bøkene blir derfor en smule forutsigbare, til tross for en rekke "twists & turns".

Det sagt, så har jeg allikevel gledet meg stort til den nye "Inferno". Et gjensyn med Robert Langdon innbyr til kvalitetslesing med kaffe og noe "godt attåt". Eventuelt iskaffe i parken med solbriller på. Dette er slett ingen tunglest bok, og jeg har holdt en jevn leseflyt gjennom hele boken. Den ble aldri så spennende at jeg ikke greide å legge den fra meg, men det var nære på ett par ganger. Dessverre synes jeg at Brown flekser for mye med kunst og historie gjennom størsteparten av boken. Det lager mange unødvendige pauser i historien. Er rett og slett unødvendig å stoppe "katt-og-mus" sekvensen med ett par utlegginger om katedralers utsmykninger etc. Jeg mener at en bok blir mer forseggjort med litt historiske fakta, men ikke når det går på bekostning av selve storyen. Dan Brown prøver å være litt for flinkis, rett og slett.

Jeg vet ikke om årsaken til at Da Vinci-koden slo så godt an er fordi de fleste av oss kjenner til Louvre og Mona Lisa, og de øvrige kunstverk nevnt i boken. Kan bare snakke for meg selv, men jeg har aldri hatt noe forhold til "Dantes Inferno" som er den kunstneriske bærebjelken gjennom hele boken. Hadde jeg hatt det ville jeg kanskje ikke følt at forfatteren mer eller mindre konstruerte den inn for syns skyld, fordi det passer den allerede utprøvde oppskriften.

Midt oppi kunstviten og historisk kunnskap, dukker det opp moderne vitenskap. Korreksjon; fututristisk vitenskap. I utgangspunktet presenterer Brown et spennende fremtidscenario. Jeg skulle svært gjerne ha lest mer om dette. Dessvere kommer dette mest mot slutten, som var for kort og brå. Hva skjer nå da? Er dette en cliffhanger? Isåfall må Brown virkelig gå ut av boksen sin og gi seg ut på en slags dystopisk variant neste gang.

Flere ganger tenkte jeg at dette blir en 3`er. Ikke fordi det var en dårlig bok. Men fordi jeg forventer mer av en bestselgende forfatter som Brown. Lander allikevel på en grei 4. Fordi jeg tross alt koste meg, han skriver svært godt og evner å overraske meg med snedige plott.

Score: 4/6