Sørgelig kjedelig avslutning på det som til nå har vært en spennende ungdomsserie innen den dystopiske sjangeren. Allikvel er jeg glad for å ha lest den og tatt et endelig farvel.
Gjør oppmerksom på at omtalen kan innehold spoilere om du ikke allerede har lest boken!
"Opprøret" er siste bok i Matched-triologien, som omhandler Cassia, Ky og Xander som kjemper for å bryte ut av Samfunnet. I det futuristiske Samfunnet, bestemmes hele livet ditt for deg fra start til slutt. Hva du skal spise, hva du skal huske, studere og jobbe med. For ikke å snakke om hvem du skal leve resten av livet med.
Den første boken i serien startet med at Cassia ble matched med sin barndomsvenn Xander. Et fenomen som forøvrig er ganske sjeldent, da de aller fleste ikke kjenner de man blir matchet med fra før. Men idet Cassia skal se på presentasjonen av Xander på skjermen, dukker det opp et annet ansikt. I et kort øyeblikk ser hun et annet kjent ansikt. Nemlig Ky. Hun begynner å bli mer bevisst på Ky, og lurer stadig oftere på om det har skjedd en feil. Selv om det er strengt forbudt innleder de to et forhold, som i stor grad sirkler rundt felles lidenskap for dikt, skrivkunst og kreativitet og frie mennesker. Ingen av dem liker Samfunnet.
Den tredje boken følger opp der den forrige slapp. Cassia har valgt å følge hjertet foran å føye seg. Hun er ikke alene, for nå har det brutt ut en revolusjon og Samfunnet styrtes. Spørsmålet er bare om de nye lederne er noe bedre. Kaos råder, og plutselig bryter et virus ut blant folket. Det blir opp til Cassia, Ky og Xander å finne en kur.
Selv om det er godt å ha avsluttet en serie man har begynt på, og som man den gang syntes var spennende, så var dette er kjip avslutning. Jeg føler at halve boken gikk uten at det egentlig skjedde så altfor mye. Det var lagt stor vekt på Cassias lidenskap for dikt og kunst, og hennes bytting av slike ting. Jeg skjønner jo at i en verden hvor slike ting er forbudt, blir kunst og kreativitet som valuta å regne. Men allikevel var det fryktelig kjedelig. Denne boken hadde nesten ikke noe høydepunkt, og var som en slunken ballong hvor lufta sakte men sikkert sivet ut.
Hadde jeg visst dette hadde jeg ikke begynt på den første boken!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar