Tilbake til Tall Oaks - Kathleen Grissom

Boken lykkes sånn halvveis med å være en spennende bok med handling lagt til den amerikanske slavetiden. Det kunne fungert bedre om det ikke hadde vært så forutsigbart.

Før jeg starter med å kritisere denne boken altfor mye, vil jeg bare starte rett på med å si at jeg fant den svært lettlest. Den var for all del underholdende og hadde en del spenning. Allikevel kan jeg ikke gi den udelt positiv omtale. Den er blant annet sammenlignet med Barnepiken. Jeg ser at begge omhandler temaet rase. Men egentlig så er de ikke så altfor like allikevel. Denne mangler blant annet humor, og periodevis god stemning. På samme måte som at en skrekkfilm ikke er god om den bare er mørk og dyster fra start til slutt, er denne boken for ensporet. La meg fortelle litt om handlingen før jeg fortsetter:

"Når en hvit slavejente bryter plantasjens uskrevne regler, utløser hun en tragedie som får frem både det beste og det verste i menneskene hun har begynt å kalle sin familie.

Syv år gamle Lavinia blir foreldreløs under overfarten fra Irland til Amerika. Kapteinen tar henne med hjem til tobakksplantasjen han eier i Tall Oaks i Virginia, der hun skal bo og arbeide sammen med slavene. Lavinia blir tatt vare på av Belle, som er kapteinens uekte datter. Hun knytter sterke bånd til sin nye familie, selv om hun skiller seg ut fra de andre med sin hvite hud.

En dag får Lavinia beskjed om å flytte inn i herskapshuset og bli en del av kapteinens familie. Men bak den fine fasaden er forholdene alt annet enn trivelige, herren i huset er fraværende og hans elskerinne avhengig av opium. Lavinia føler seg fanget mellom to verdener. Den dagen hennes lojalitet settes på prøve og hun tvinges til å velge side, kommer betente hemmeligheter og farlige sannheter frem i lyset – og liv blir satt i fare".

Hentet fra Cappelen Damms omtale av boken

Altså, denne boken stinker av Murphys lov. Har du en liten mistanke om at noe skjærer seg? Jepp, da gjør det det. For uansett hva som skjer i boken, er det alltid elendighet. Folk blir misbrukt, mishandlet, sultet, ruset, drept, bortført og det som er. Hele tiden! Det kom til et punkt der jeg sluttet å bry meg så veldig om det. Og derfor er jeg ikke helt begeistret. Jeg forstår at forfatteren forsøker å gi et bilde av slavetiden, men med så mye elendighet fra start til slutt blir det rett og slett for useriøst. Det grenser over til parodi. Jeg rullet flere ganger med øynene, og tenkte "here we go again".

Hvorfor leste jeg den ferdig, kan man spørre seg. Og svaret er at man til å begynne med blir sugd inn i historien til Lavinia. Man vil gjerne finne ut hvordan det går med henne. Rett og slett den klassiske "må vite hva som skjer til slutt". Nekter heller ikke for at jeg lar meg lure inn tragedien. Flere ganger måtte jeg bare lese videre, fordi jeg håpet "skurkene" fikk som fortjent. Med skurk så mener jeg bokstavelig talt. Det er flere karakterer som er ganske endimensjonale her. Og det er selvsagt noen bad guys som ikke har et fnugg av formildende trekk. Dette er også en svakhet ved boken.

Kort oppsummert; unødvendig negativ og forutsigbar. Allikevel greit skrevet og lettlest bok som gjør seg godt som enkel lektyre i sommervarmen.