I Mortons nyeste bok, "Hemmeligheter", hopper man en del frem og tilbake i tid, fra 1959 - 1961 - 2011. Bokens hovedperson må vel sies å være Laurel. Til å begynne med møter vi henne som sekstenåring, som blir vitne til er grufull forbrytelse som vil prege resten av hennes liv. Som voksen begynner hun derfor å nøste opp i morens fortid, for å finne svar på hva som egentlig skjedde den grufulle sommmeren. Hun finner et bilde av tre personer; sin mor Dorothy, Vivien og Jimmy. De bodde i London under andre verdenskrig, og er på ett eller annet vis knyttet til hverandre for alltid.
På bokens cover står det; "Hemmeligheter er en fascinerende historie om myter og gåter, teater og tyveri, mord, familie og kjærlighet".
Vel, jeg synes jo boken har elementer av alt dette. Spørsmålet er vel om man synes det er så veldig fascinerende. Parallelt med Laurels historie går vi tilbake i tid, og følger vi Dorothy "Dolly" Smitham, som er Laurels mor. Hun flytter fra familien for å bosette seg i London, og bor der under krigen. Dolly er en litt spesiell jente som dagdrømmer og fantaserer mye. Dette vil etter hvert få store konsekvenser for henne.
Jeg synes:
Uten å røpe så altfor mye om bokens handling, så må jeg si at det gikk litt trått. Altså, det skjer jo noe hele tiden, men det er ikke så altfor spennende. Den middelaldrende Laurel som nøster opp i morens forhistorie er lite spennende synes jeg. Til tross for at hun er en verdensberømt skuespiller. Det gir meg egentlig bare en følelse av at hun er en slags karakter i en Danielle Steel-roman. Da er det bedre med helt vanlige mennesker synes jeg. Jeg likte heller ikke Dolly, moren hennes. Det er vanskelig å sette fingeren helt på hva som er årsaken, men det er noe med selvopptattheten og sytingen som gjør at sidene med henne blir ekstra kjedelige.
Det sagt, så kommer boken seg betraktelig mot slutten. Da nøstes alle trådene opp igjen, og det hele kulminerer i en god slutt. Morton redder hele boken med denne, og beviser alt i alt at hun er en ganske god forfatter. Skjønt dette var ikke en av hennes beste bøker. Jeg kommer nok til å gi henne en sjanse til, men håper hun fortsetter i det dystre og mystiske sporet, og ikke i "rik-dame-nøster-opp-fortid-á-la-danielle-steel" sporet hun har lagt seg i nå.
Score: 3/6
Fin omtale. Jeg har lest boken, har på den på engelsk. jeg derimot synes den var bra:) Men folk har forskjellige meninger:)
SvarSlettHar denne i bokhylla, men tror ikke den blir lest med det første. Har liksom fått litt overdose av denne type bøker :)
SvarSlettJa, jeg skjønner hva du mener! Er også litt lei denne typen. Men Mortons bøker har alltid fenget meg allikevel, fordi de har vært litt dystrere enn de andre i samme sjanger. Denne er dessverre midt på treet. Synes jeg da... Kan være at denne bare ikke traff meg så godt.
SlettDet var godt å få vite litt om denne boken. Den ligger i bokhyllen min og venter på å bli lest. Men jeg har ikke blitt fristet nok til å plukke den opp. Noen bøker, må jeg innrømme, blir veldig hurtig lest og det høres ut som om denne kan være en av dem.
SvarSlettTenk at denne omtalen gikk meg hus forbi. Trodde jeg fulgte bloggen din litt sånn slavisk, men det var visst ikke helt.
SvarSlettJeg likte denne omtalen veldig godt. Morton er en favoritt, men denne boka nådde heller ikke helt opp hos meg. Jeg synes plottet var litt konstruert - og da mister jeg litt den stemningen. Jeg er heeelt enig i at Morton bør søke videre inn i det mørke og gotiske, og ikke begi seg ut i det lettbeinte - hun har mye mer å gi enn det. Her er lenken til min omtale:
http://knirk.no/2012/11/the-secret-keeper-kate-morton/