Sammen skal vi holde himmelen - Ellen Fjestad

Litt som en smågodtpose med en og annen godbit, men de fleste bitene er ikke helt min smak!

Sammen skal vi holde himmelen er forfatter Ellen Fjestads debutroman, og vinner av Schibsted Forlags romankonkurranse for barn og ungdom i 2011. Boken er første bok i en triologi. Den handler om sytten år gamle Luka som flytter fra gården på bygda, inn til hovedstaden for å begynne på kunstskole for malere. Her møter hun den to år eldre Gard. De støter bokstavelig talt borti hverandre under en motorsykkelulykke, og innleder til å begynne med et sterkt vennskap. Vennskap utvikler seg, og de blir lidenskapelige kjærester.

Det er Luka vi følger tettest, men vi får vite litt om Gard også. Begge to har sitt å slite med, og de trenger hverandre. Sammen er de ikke ensomme lenger, og de gjør hverandre sterke. Gard er musiker, jobber på et utested og kan virke som en litt "badboy". Luka er sensitiv, rå, tøff og veldig politisk engasjert. Spesielt miljøpolitisk.

Jeg synes
En ting som jeg vil trekke frem som veldig positivt med denne boken er at den flyter lett. Jeg leste den ut på et par kvelder, og synes den var godt skrevet. Tidvis likte jeg skildringen av Luka og Gards vennskap. Mitt problem er at jeg synes historien gikk litt fort frem. Det er forfatterens privilegium å velge hva han eller hun ønsker å ha med og ikke i en bok. I dette tilfellet synes jeg grepene som er gjort ved å hinte og halvveis røpe ting gjør at man føler man går glipp av noe. Hva står i brevet Gard bærer på? Hvorfor mistrives Luka hjemme? Alt dette kan man lese mellom linjene, men jeg skulle gjerne hatt det mer i klartekst. Synes også at det er et par episoder som blir så surrealistiske at den troverdige ungdomsromansen forsvinner litt. Du blir på en måte gjort svært oppmerksom på at dette er fiksjon.

Det som starter som et fint vennskap, utvikler seg til en sterk kjærlighetshistorie. Det kunne stoppet der, men det tas ett hakk videre. Plutselig blir det litt for mye galskap! Det er muligens med fullt overlegg fra forfatters side, men jeg mistet sansen for boka da. Skal ikke røpe hva det er snakk om, men det handler om hvor langt et par er villig til å gå for å "eie" hverandre fullt og helt. Det er ikke fint, det er ekkelt og usannsynlig.

Som nevnt så synes jeg i store trekk at forfatteren har et godt språk. Det er krydret med beskrivelser og skildringer. Spesielt godt likte jeg beskrivelsen av en motorsykkeltur ut fra Oslo en sommerdag. Jeg føler imidlertid at historien ble litt for kort og enkel. Det føles overhode ikke som om det er noen rød tråd, eller en klar formening om hva boken egentlig skal handle om. Som å lage en suppe hvor man tar de ingrediensene man finner i skapet. Det fungerer på et vis, men er ikke helt optimalt!

Score 3/6