Kvinnen i buret - Jussi Adler-Olsen

Mitt første møte med Jussi viste seg å bli av den gode sorten. Nå har jeg allerede begynt på bok nummer to om Avdeling Q. Det ser ut til å bli en vinter med mye god kvalitetskrim i vente.

Jeg har flere ganger fått anbefalt å lese Jussi Adler-Olsen, men med så mange bøker på leselisten er det vanskelig å finne tid. Jeg har for eksempel ikke kommet lenger enn til bok tre (Rødstrupe) i serien om Harry Hole. Som jeg forøvrig synes er helt allright, men som kanskje ikke er kommet helt innunder huden på meg ennå. Men så står jeg der da, på Værnes, klar for jentetur i London. Reiser ned alene, og liker å rusle innom bokhandelen. Det er blitt en del av det å reise på tur. En pocketbok fra bestselgerne og noe snacks ved siden av. Jeg ser flere Jussi-bøker, og tar valget. Ser lengtende bort mot de andre hyllene, men det er ikke noe som frister mer akkurat da.

Boken handler om:
"Den unge folketingspolitikeren Merete Lynggaard er forsvunnet. Politiet setter i gang en etterforskning - men uten resultat. Først da kriminalinspektøren Carl Mørck får ansvar for Avdeling Q, politiets nye avdeling for uløste saker av særlig grov karakter, skjer et gjennombrudd i etterforskningen. Dette er første bok om Avdeling Q".

Det er skummelt å sammenligne. Vet ikke om jeg bommer helt om jeg sier at Mørck er danskenes svar på Harry Hole? Han har i alle fall sitt å slite med, og har en ekstraordinær teft som etterforsker. Jeg vet ikke helt hva det er som gjør det, men jeg får sansen for fyren. Han går sine egne veier, og får etter hvert et slags vennskap med sin eneste kollega i Avdeling Q, assistenten Assad. Mørck er litt småbister og egentlig ikke en people-person ved første øyekast. Men på mange måter er han skvær. Han er real mot de som er real mot han. De andre bryr han seg ikke om. Og det er litt forfriskende med karakterer som ikke bryr seg så særlig mye om sånt, og som ikke er redd for å tøye et regelverk eller to.

Flotte hovedpersoner
Det tøyes litt her og litt der. Mye av regelbrytingen er det Assad som står for. Det går opp for leseren av assistenten kan mer enn å sortere dokumenter, vaske gulv og kjøre fort. Han blir en pådriver som får demotiverte Mørck opp og ut av kontorstolen. Han ser en del interessante koblinger, og er helt klart en viktig faktor for historiens utvikling.

Og så skal jeg ikke glemme en av hovedpersonene i denne boken. Nemlig Metete Lynggaard. Legger du sammen to og to her, så skjønner du hva som ligger i bokens tittel. Jeg synes at dette elementet var det som virkelig gjorde boken bra. Den leker med psyken, er ekkel og til tider svært brutal. 

Jeg vil ikke røpe mer, det er jo krim, tross alt. Halve moroa er jo å skjønne plottet, eller å gradvis avdekke det sammen med etterforskeren. Jeg tenker i alle fall at dette er kjempebra krim å lese i den mørkeste og kaldeste årstiden. Husk kakao med krem!