
Sagaen om Isfolket nr 34 – Kvinnen på stranden:
“André Brink var utsett til å finne Isfolkets rammede i sin generasjon. Jakten ført ham til Trondhjem, der en ulykkelig kvinne hadde fått et dødfødt, sterkt misdannet barn. Kunne Isfolket ha andre etterkommere enn dem han visste om? André fant kvinnesaks-forkjemperen Mali og den hjelpsomme Nette, og sporet førte de tre til Sverige. Der ventet en ufattelig ondskap på sin grufulle hevn...”
I en serie på 47 bøker er det vanskelig å huske alle historiene, men denne husker jeg faktisk litt av. Den var spennende og rørende. Husker jeg koste meg stort da hovedpersonen nøstet opp det store mysteriet.
Se forresten mitt blogginnlegg om "Guilty pleasure - bøkene man elsket" her!
Ja da, jeg har lest alle seriene til Margit Sandemo da jeg var yngre. Det begynte på 80-tallet og så måtte jeg jo lese de neste seriene etterhvert som de kom ut.
SvarSlettJeg leste innlegget ditt om Guilty pleasure og det er sånn det er. Det tok litt tid før jeg la inn også disse seriene på Bokelskere, selv om jeg likte bøkene så er det noe med den "husmorpornoen" som du kaller det :-)
Jeg har aldri lest isfolket, men derimot mange andre serier, og syns det er kjempemoro når "kiosklitteratur" dukker opp blant favorittene på Boktemaet :) God helg :)
SvarSlettIsfolket er en utrolig spennende serie,
SvarSlettog jeg hadde vanskeligheter med å legge dem fra meg. Dessverre opplevde jeg at Sandemo skuffet da jeg begynte på en helt annen bokserie og jeg har ikke lest mer av henne siden.
Godt skrevet om "guilty pleasure" forresten. Det er ikke alltid kiosklitteratur er så forferdelig klissete :)