«Den røde pyramiden» - Rick Riordan

Nå er han tilbake igjen, mannen som gjorde suksess med bøkene om den greske halvguden Percy Jackson. Denne gangen har Rick Riordan fordypet seg i egyptisk mytologi og historie.

Dette er første bok i «Kanekrøniken», og vi blir kjent med søskenparet Carter og Sadie Kane. Deres far, Doktor Julius Kane, er en anerkjent egyptolog, som hele tiden reiser land og strand rundt i embets medfør. Carter er med på lasset, mens Sadie tilbringer hverdagene hjemme hos besteforeldrene i London. Moren deres døde på mystisk vis noen år tidligere, noe vi får vite mer om etter hvert.

Historien starter for fullt med at Julius sprenger British Museum i luften, og slipper Set, den onde egyptiske guden for kaos, løs. Guden forsvinner med Doktor Kane fanget i en forgylt kiste. Søskenparet kastes dermed ut i en farefull ferd for å redde sin far, og hele verden i samme slengen.

På sin ferd støter de på alskens merkelige skapninger. Jeg nevner i fleng; en albino krokodille, en basketballspillende bavian, onde skapninger med øksehode, levende statuer med dyrehoder og en rekke merkelige guder med ulike krefter.

****
Dette mener jeg:
Fikk aldri helt sansen for «Lyntyven» eller Percy Jackson. Men jeg liker forfatterens skrivestil og synes han var inne på noe... Så jeg var spent på den nye serien, særlig med tanke på at Riordan nylig ble kåret til årets beste barnebokforfatter i USA, og at over 500 000 lesere stemte frem nettopp «Den røde pyramiden» som årets beste barnebok.

Det første jeg merker meg, er at Riordan skaper en følelse av at vi er med i historien fra første side. Dette gjør han ved å la de to hovedpersonene Carter og Sadie snakke direkte til oss, som om vi lytter til en innspilling. Vi får beskjed om høre historien, og så finne et skap låst med en gitt kode. Der vil det ligge en pakke. Det er avgjørende at vi lærer dens hemmeligheter, og gjemmer den til neste person. Dette må du selvsagt lese boken for å skjønne noe av.

Søskenparet skifter på å være fortellerstemme cirka annenhvert kapittel gjennom hele boken. Denne måten å fortelle på fungerer helt ypperlig, og lar oss bli godt kjent med hver av hovedpersonene. Både når det kommer til deres personlighet, samt forholdet til hverandre.

Jeg synes boken hadde en lovende start, Riordan skriver godt og teksten har fin flyt. Men etter et par kapitler skjærer det seg litt for min del. Jeg liker godt fantasy og eventyr, men det kan raskt bli for mye å gape over. Du kan knapt se på en gråstein uten at den plutselig har magiske krefter og snakker til deg...

Kan man få for mye fantasy?
Til tross for at jeg ikke er i målgruppen, vet jeg at den 11-årige versjonen av meg hadde reagert på de samme tingene. Nemlig den store hvite krokodillen i svømmebassenget, bavianen som kun spiser mat som slutter på «O», eller det faktum at barna plutselig kan magi. Jeg kjøper det ikke rett og slett! Nå har jeg ikke all verdens kunnskaper om egyptisk mytologi, men mange steder i boken virker det som om forfatteren blander alt han kan finne på til en salig saus av fantasy. Noen ganger fungerer det, andre ganger er det slitsomt. Det blir mange navn, krefter og parallelle verdener å holde styr på. Dette vil kanskje ikke være et like stort problem om du greier å henge med til bok to?

Jeg var godt over halvveis, og nærmet meg slutten, før jeg virkelig begynte å synes dette var spennende. Riordan skal ha «kred» for at han greier å opprettholde et helblesende tempo, selv om det ble litt i meste laget. Er han kanskje redd for å miste en utålmodig målgruppe? Synes han med fordel kunne droppet et par sekvenser og magiske slosskamper, til fordel for å male et mer solid bakteppe. Man vil jo gjerne bli kjent med de ulike karakterene?

Helt mot slutten fikk boken et oppsving. Man begynner også å få et bedre forhold til søskenparet, og jeg kjenner en plutselig en liten trang til å vite hvordan det går med dem videre. Om dette vedvarer gjenstår å se, men utelukker ikke at det kan bli et gjensyn for min del. For Riordan har gjort hjemmeleksen sin, og leverer en innholdsrik og godt skrevet bok. Problemet er kanskje at den er for innholdsrik.

Score: 3/6

Fakta om boken:
Sjanger: Ungdom/Fantasy
Utgitt: 2011
Målgruppe: 9 +
Forlag: Schibsted Forlag AS
ISBN: 978-82-516-5518-7
Kilde: Tilsendt fra forlaget
Sider: 513