Dette er min andre smakebit, og for øyeblikket holder jeg på med Jean M. Auels “Hulebjørnens klan”. Jeg kapret de fire første bøkene i serien på totalt seks bøker på et loppemarked for en stund siden. Det ble en drøy mellomstopp i bokhylla, men nå har tiden altså kommet for Cro-Magnon-jenta Ayla, som blir adoptert av neandertalene. Jeg har kommet såpass langt i boken at Ayla nå har blitt tatt opp som fullverdig medlem av klanen, og forsøker å lære seg deres intrikate språk med gryntelyder og håndbevegelser. Det er ikke alltid like enkelt:“Den gamle mannen leide henne videre igjen, pekte på føttene hennes, gjorde tegnet med hånden og sa ordet. Hun stanset og så på ham. Han gjorde tegnet igjen, så sterkt overdrevet at det nesten betydde noe annet, og sa ordet igjen. Han bøyde seg fram, så henne rett inn i ansiktet og gjorde tegnet rett foran øynene på henne. Tegn, ord. Tegn, ord. Hva er det han vil? Hva er det jeg skal gjøre? Hun ønsket å forstå ham. Hun visste han prøvde å fortelle henne noe. Hvorfor beveger han hånden sin hele tiden, tenkte hun”.
Les flere smakebiter på Ladybugs blogg; Flukten fra virkeligheten.
Fin smakebit :) Jeg mener å dra kjensel på innholdet. Jeg begynte på denne boken på engelsk i mars men er enda ikke ferdig, syntes av en eller annen grunn det er fryktelig tungt.
SvarSlettJeg var redd den skulle være tyngre enn den er. Har passert 100 sider nå, og da går det veldig greit. Syns den bare blir bedre og bedre! :)
SvarSlett