mandag 18. mars 2013

Rubinrød - Kerstin Gier

Litt tam ungdomsbok om tidsreiser ispedd et forsøk på romantikk, familiehemmeligheter og  humor.

Jeg har gått forbi denne boken i bokhandelen flere ganger, og nesten plukket den med meg. I all hovedsak på grunn av coveret, det er egentlig ganske fint. Men så er jeg også veldig fan av London, og historier som utspiller seg i England generelt. Ble etter hvert så jeg bestilte "Rubinrød" på nettet i et kjøpesvakt øyeblikk. Boken er den første i en triologi, og omhandler 16 år gamle Gwen som plutselig oppdager at hun har arvet familiens tidsreisegen. Det byr selvsagt på en helt annen hverdag.

Kjedelig persongalleri
Boken starter med en grei beskrivelse av situasjonen. Vi møter Gwen på skolen sammen med bestevenninnen Leslie. De har ingen hemmeligheter for hverandre, hvilket betyr at Leslie vet alt om Gwens store familiehemmelighet; tidsreisegenet. Leslie skal muligens være en god karakter som researcher alt Gwen lurer på i forbindelse med historie og lumske historiske skikkelser hun etter hvert støter på. Dessverre får jeg aldri noen særlig sans for Leslie, hun er rett og slett for mye statist til at man regner med henne, og det hun kommer frem til via ett par tasteklikk på Google er lite imponerende.

Videre skal Gwen være en litt mystisk karakter med ukjente evner. Noe av det kommer frem ved at hun ser spøkelser og enkelte overnaturlige vesener. For min del ble dette egentlig litt sært, og ødela mye av starten på historien. Jeg ville nok fått et bedre inntrykk om hun var en helt vanlig jente, sånn foruten tidsreisegenet mener jeg. Hun bor i et svært gammelt hus i London sammen med mor, søsken, søskenbarn, tante, bestemor og gammeltante. Ikke alle av disse er like sympatiske. Dessverre synes jeg personskildringene er litt vel endimensjonale og blir derfor litt uinteressante. Det store huset med skjulte rom og familieportretter skal muligens sette en stemning, men som med resten av boken blir det for påtatt.

Forutsigbar romantikk
Selvfølgelig kommer det en gutt inn i bildet, for hva er vel en fantasyungdomsroman med respekt for seg selv uten en romanse? Dessverre er det så altfor opplagt at det blir noe mellom Gwen og den superkjekke Gideon, selv om han til å begynne med er både tverr og uhøflig.

Det tar ganske lang tid før boken begynner å bli noenlunde spennende. Det skjer riktignok noe hele tiden, men noe særlig action blir det ikke før mot slutten. Og da er plutselig boken ferdig. Det ligger helt klart an til en oppfølger, men jeg er usikker på om jeg fortsetter med denne. Jeg synes dette er dårlig kvalitet, men det kan kanskje være at jeg har vokst meg ut av denne sjangeren en gang for alle?

Alt i alt gikk det greit å lese den, men jeg hang meg hele tiden opp i smådetaljer, og ble veldig bevisst på at dette er oppdiktet. Bøker er som oftest det selvsagt, men det er sjeldent et pluss at man tenker over det mens man leser. Setter stor pris på en tilbakemelding om noen har fortsatt med bok nummer to. Jeg lurer nemlig på om denne ble bedre, da den tross alt tok seg opp litt mot slutten.

Score: 2/6

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...