Spent på filmatisering av "Barnepiken"

Kathryn Stocketts "Barnepiken" var månedens bok i Bokklubben for en tid tilbake. Jeg hadde i utgangspunktet ikke tenkt å kjøpe den, men glemte rett og slett av å avbestille den. Og gjett om jeg er glad for det! For makan til spennende, morsom og til tider vond bok skal du lete lenge etter!

Her er forlagets omtale:
Barnepiken beskriver forholdet mellom sorte hushjelper og dere hvite fruer i Sørstatene på første halvdel av 60-tallet. Vi befinner oss i den lille byen Jackson i Mississippi, og møter tre svært forskjellige kvinner som finner hverandre i sin felles utfordring av grenser. 22-årige gamle Skeeter er en ung, hvit kvinne som ifølge hennes mor har ett viktig oppdrag; å finne seg en mann og gifte seg. Selv har hun helt andre planer. Hun ser hvordan de svarte hushjelpene behandles av sine hvite oppdragsgivere og bestemmer seg for å skrive ned historiene deres. Hennes to allierte er Aibileen, hushjelp og barnepike hos Skeeters venninne, og Aibileens venninne, Minny. Det er et risikofylt prosjekt for alle parter, fordi det utfordrer grensene som definerer tilværelsen deres. Barnepiken er en tidløs og universell historie som får deg til riste på hodet i vantro, men også le høyt. Romanen er rørende, trist, morsom og lærerik - en bok som både varmer og skjærer deg i hjertet på en gang.

Vil anbefale denne boken på det varmeste for de av dere som ennå ikke har lest den!
Og i august kommer filmen, som jeg på mange måter gleder meg til å se. Blir det slik som jeg har sett for meg?

Her er en smakebit:



Selv om jeg gleder meg, er jeg på en måte litt redd for at filmskaperne her forsøker å være for morsomme. Det virker ikke så ekte som det fremsto i boken, og det tenderer til å bli litt hysterisk... Det skal nok noe til for å matche leseopplevelsen, men jeg lar tvilen komme den til gode - enn så lenge!