fredag 6. mai 2011

Hvorfor elsker vi Harry Potter?














Dette spørsmålet har litteraturvitere og forståsegpåere over hele verden stilt seg siden J.K Rowling gav ut «Harry Potter og de vises stein» i 1997 (UK).

Den trygdede alenemoren kom visstnok på ideen om den unge trollmannen i 1990 på toget mellom Manchester og London. Syv bøker og millioner senere fremstår Rowling som en eventyrkarakter i seg selv.

Konspirasjonsteoretikere hevder at Rowling ikke har skrevet bøkene selv, men mer eller mindre fremstår som en gallionsfigur for et team av pengegriske forlagsfolk. Eller som filmregissør Nina F. Grünfeldt sier med sin kronikk i Aftenposten:

"Er det mulig at et menneske kan skrive seks tykke bøker som oversettes til 55 språk og selges i mer enn 250 millioner eksemplarer på mindre enn ti år? Er det sannsynlig at historiene deretter blir filmatisert og kommersielt utnyttet i den utstrekning som her har funnet sted, uten at det ligger nøye gjennomtenkte strategier fra høyst profesjonelle aktører bak? Er det mulig at J.K. Rowling fins? - Well, who are they kidding? - Not me!"

Hvorvidt man støtter denne og lignende terorier, er det ikke til å nekte for at Harry Potter har blitt en boksuksess uten like. Hvor mange bokserier kan skilte med å fenge like mye på tvers av generasjoner?

Jeg registrerte bøkene og den enorme markedsføringen da bøkene kom. Men lot meg ikke fascinere av "Humlesnurr", "Galtvort" eller "Rumpeldunk". Prøvde meg på en boks med "Allsmaksbønner", som i realiteten bare er Jelly Beans i ny forkledning og leste et par sider ved sengekanten da jeg satt barnevakt. Det var det. Trodde jeg.

Lillebror er fantasy-entusiast på sin hals. Vi snakker "Sagaen om Belgarion", "Ringenes Herre", "Sagaen om Paksenarrion", "Tidshjulet"... Ja dere skjønner tegninga. Så da jeg oppdaget at han satt og bet negler over Harrys skjebne, stusset jeg litt.

– Det er faktisk gode bøker. Og de blir mørkere og mer spennende fra bok til bok, kunne han fortelle.

Så jeg gav det en sjanse, og ble som så mange andre hekta. Jeg har prøvd meg på et par vampyr-serier og hatt et møte med Percy Jackson som lyntyv, uten at jeg føler meg nevneverdig fenget. Så hva er det som gjør at vi blir så utrolig slukt inn i akkurat denne historien, på tvers av både alder og kjønn?

For min del er det stemningen, den gjennomførte konstrueringen av en parallell verden, og det forseggjorte persongalleriet. Det var oppriktig trist å ta farvel ved siste bok. Og nå går vi mot slutten igjen, denne gangen av filmatiseringen av bøkene. Som så ofte før, mener jeg at bøkene overgår filmene. Men det er allikevel noe eget med å se favorittene på lerretet. Du vet det er en god bok når scenene matcher overens med de du allerede har i hodet.

Jeg fikk i alle fall frysning av å se traileren til Deathly hollows 2:



15 juli kommer siste film i den eventyrlige historien. Jeg gleder meg til å se, og gruer meg til slutten på en æra. For det gjør tross alt litt vondt når noe fantastisk er over...

13 kommentarer:

  1. Flott post. Uansett hvem som har skrevet bøkene så er det tydelig at vedkomne vet hva de gjorde, pengegriske eller ei så har de tydeligvis klart å skape en bokserie nærmest uten sidestykke.

    Jeg er en av de få som enda ikke har lest HP-serien, nå har jeg i grunnen bestemt meg for å vente til snart 6-åringen er klar for den slik at vi kan lese den sammen.

    Er forresten nysgjerrig på hvilke vampyrserier du har prøvd deg på :)

    Ha en riktig god helg!

    SvarSlett
  2. Jeg får vel følge deg, siden du følger meg ;)

    SvarSlett
  3. Ida: Gjerne det:) Kom gjerne med bokanbefalinger forresten!

    Ladybug: Det kommer litt an på preferanser, men kan tippe at du kommer til å kose deg stort med bøkene! Ikke gjør tabben som jeg gjorde da lillesøster var 6 år, med å vise den første filmen. Hun ble livredd! :P Hun har kommet over sjokket, og begynt på sin første HP-bok nå (10 år) :)

    Jeg har som mange andre lest Twilight-sagaen. Jeg fulgte den fra start til slutt, men ble aldri ordentlig hekta. Vet ikke hvorfor. Tror kanskje jeg ikke fikk helt sansen for karakterene i grunn.
    Synes ikke forfatteren lyktes i å skape det parallelle universet bøkene har potensial til.

    Synes serien "House of Night" av mor og datter Kristin og P.C Cast var bittelitt bedre. Det er bare så synd at forfatterene prøver så hardt å slenge seg på ungdomssjargong, kjekke gutter og tenåringsproblemer. Igjen har det potensial, men det blir som en skjelett med for lite kjøtt på beina.

    Forsøkte meg på "Ever" av Alyson Noël, men det var stusselige saker.

    Kan hende jeg har vokst fra "ungdomslitteraturen". Men håper jeg kan finne en serie som fenger meg like mye som Harry Potter gjorde. Hadde vært greit med en serie, hvor jeg virkelig kan glede meg til ny bok og fortsettelsen.

    SvarSlett
  4. Håvard/ Lillebror7. mai 2011 kl. 01:08

    Håvard liker dette.

    Gleder meg sykt til å se siste film, leker med tanken på å kjøre ett lite Harry Potter maraton før siste film, men litt redd for å få for mye Harry. 17,5 time sammenhengende Harry Potter kan fort føre til overdose :p

    SvarSlett
  5. Blir noen timer ja :D
    Du kan jo dele det opp! Selv funderer jeg å lese hele serien på nytt, men skal vente til etter jeg har sett siste filmen. Glemsk som jeg er, vil jeg helt sikkert kose meg like mye den andre gangen jeg leser den;)

    SvarSlett
  6. For et godt innlegg :)
    Åh, jeg virkelig grugleder meg til siste filmen...Det kommer til å bli så tomt. For selvom interessen har dalt litt i det siste (les: jeg har ikke hatt nedtelling til neste bok/film de siste årene), så har Harry Potter alltid vært med meg i tankene de siste 10 årene. Bøkene er absolutt bedre enn filmene, men dette er likevel et epos hvor filmatiseringen har vært god. Jeg har ikke blitt like skuffet som jeg har blitt over andre filmatiseringer.

    Jeg solgte nettopp alle Harry Potter-DVDne mine for å kjøpe dem på BlueRay, hehe! Og har kjøpt den første boken på nytt fordi den første var blitt så ødelagt, så man kan trygt si at HarryPotter-eposet har en stor og viktig plass i film- og bokhylla :D

    SvarSlett
  7. Jeg har forslag til et par andre serier du kan prøve ut:

    The Southern Vampire Mysteries av Charlaine Harris
    The Vampire Academy series av Richelle Mead
    The Morganville Vampire series av Rachel Caine

    House of Night syntes jeg rett og slett er litt masete, mye på grunn av språket. Twilight bøkene likte jeg med unntak av siste boken i serien.

    SvarSlett
  8. Jeg tror ikke på konspirasjonsteoriene rundt disse bøkene. En av grunnene til at man blir så fanget av dem, er, tror jeg, fordi man merker at forfatteren har skrevet bøkene med ektefølt entusiasme og kjærlighet til historie og karakterer. Du merker fortellergleden mens du leser. Slike ting får man ikke til gjennom nøye planlagt strategier, tror jeg. Det må komme fra hjertet, noe disse bøkene gjør og derfor er blitt så populære.

    Du burde prøve deg på The Emerald Atlas. Kjenner noen som har lest boken allerede, og har fått høre at dette er noe for alle som iker Harry Potter.
    http://www.randomhouse.com/kids/emeraldatlas/

    SvarSlett
  9. Takk for boktips, setter jeg stor pris på=) Var en av grunnene til at jeg opprettet bloggen! Har sett True Blood, så mulig jeg prøver de to andre vampyr-seriene først.

    Jeg tror egentlig ikke på konspirasjonsteoriene jeg heller. Synes det er trist at vi liksom nekter å tro at en alenemor kan skrive en bestselgende serie for barn. Suksess blant "vanlige folk" skal liksom ikke gå an! Tror at Rowling har skrevet bøkene selv, men at hun kan ha hatt god hjelp i forlagsfolk.

    Skal sjekke ut The Emerald Atlas. Det er jo lovende når folk trekker paralleller til Harry Potter. Det er folk som hevder at Percy Jackson er for Potter-fans, men jeg ble litt skuffa der.

    SvarSlett
  10. Ja, da vet du jo litt om den serien. Bøkene er veldig forskjellige fra tv-serien egentlig. Det er spennende å se på serien selv om jeg har lest alle bøkene, vet aldri hva som skjer for de følger bøkene i liten grad.

    SvarSlett
  11. Jeg kom litt sent inn i Potter-universet selv. Tror det begynte med at jeg kjøpte den femte boken ved en tilfeldighet, og dermed var jeg solgt. Her i huset har nå seksåringen fått dilla. hun har sett de to første filmene så mange ganger (dubbet) at jeg faktisk (nesten) har gått lei. Så her går det i rumpeldunk og annet trolleri 24/7! Men jeg har satt strek, hun får ikke se film tre før om noen år. Den er rett og slett for skummel (og jeg er ikke sikker på om den er dubbet heller).

    Det jeg liker med HP er at bøkene er så gjennomført. Det er ingen løse tråder. Romantiker som jeg er, så elsker jeg Twilight-universet. Men du skal høre min søster og meg se filmene sammen, vi plukker de sønder og sammen. ;) Mange hull, men lar meg nå fascinere allikevel! Selv er jeg på nippet til å gå lei av vampyrer, jeg synes det er litt for mange som har kastet seg på det hele, og gjør en dårlig jobb.

    SvarSlett
  12. Det som er så fascinerende med Harry Potter er at alle liker den. Ung og gammel, gutt og jente. Har inntrykk av at vampyr-historiene snakker mest til jentene og omhandler i store trekk en kjærlighetshistorie. Savner en spennende vampyrbok som har mer action og grøss. Ser for meg at en roman fra 17-1800-tallets london med vampyrer, slott og slikt kunne vært spennende. Gjerne skrevet av noen som har gjort god research, slik at den blir tidshistorisk riktig også!

    SvarSlett
  13. Harry Potter-bøkene er også utrolig sjarmerende, med flust av gode sitater! Personlig liker jeg denne godt: "He had no friends, no other relatives - he didn't even belong to the library so he'd never even got rude notes asking for books back." (Philosopher's Stone, kap. "The letters from no one"):) Eller Dumbledores viktige, første tale i starten av skoleåret: Nitwit! Blubber! Oddment! Tweak!
    Ikke rart at bøkene har blitt klassikere.

    SvarSlett

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...