– Det er jo så sykt mange bra bøker at det gjør direkte vondt å velge.
Ja, det er utrolig mange spennende og gripende bøker der ute, og jeg har snublet over en del av dem på min litterære vandring. Men «den beste»?
Jeg har imidlertid spurt venner og følgere av bloggen om dette: Hvilke tre bøker (i prioritert rekkefølge) er de beste bøkene du har lest, og hvorfor.
Her er noen svar:
Ida (25) - Idas hverdagsblogg
1. Dan Brown - Engler og Demoner– Utrolig spennende fengende historie med masse kulturelle og religiøse aspekter. Lest både på norsk og engelsk.
2. A Spot of Bother - Mark Haddon
– En herlig roman om en 57 år gammel hypokonder som oppdager en flekk eller en liten utvekst på hofta si og er overbevist om at det er dødelig kreft. Resten av boka omhandler hans syn på familien og arbeidslivet etterhvert som denne utveksten mer og mer tar over tankegangen og livet hans. Veldig morsom bok! Lest kun på engelsk.
3. The Dirt - Autobiografi om Motley Crue
– Hvis du kun skal lese en rockebiografi så må det bli denne! Den eneste tanken jeg satt igjen med etter denne boka var; Hvorfor er de fortsatt i live?! Boka omhandler ikke bare Motley Crue, men også når de hang med Pamela (selvfølgelig), ACDC og Ozzy blant andre. Lest kun på engelsk.
Mari (27)
1. "Legen" eller "the physician" på engelsk av Noah Gordon– Handler om en ung gutt som på ubeskrivelig vis vet når folk skal dø. Han ønsker å bli lege, og boken handler om hans reise gjennom ellevehundretallets Europa for å bli tatt opp på legeskolen.
2. "Hapi - elvvegudinnen" av Wilbur Smith
– Handler om Egypts storhetstid, fortalt gjennom den geniale slaven Taita som er evnukk og dronningen av Egypts beste venn.
3. «Papillon» av Henri Charriere
– Den er så fantastisk. Papillon, en fransk småforbryter, bli dømt for et mord han ikke har begått og blir sendt til Fransk guynea for straffearbeid resten av livet. Han gir aldri opp tanken på frihet, og iscenesetter det ene fantastiske fluktforsøket etter det andre. Sann historie - og helt utrolig bok skrevet av hovedpersonen selv.
Håvard (24)
1. Sagaen om riftkrigene av Raymond E Feist– Riftkrigene blir som en blanding av Harry Potter og Ringenes Herre.
2. Tidshjulet av Robert Jordan
– Tidshjulet er uten tvil det beste jeg noen gang har lest. Det som jeg mener gjør en bok bra er forfatterens evne til å dra deg inn i selve historien slik at du føler at du er der, nettopp der er det ingen som er bedre enn Jordan i mine øyne. Hans skildringer og skrivemåte gjør at man lever seg helt inn i fortellingen og man blir helt bergtatt, før du vet ordet av det har du lest ut første bok, men frykt ei, du har 14 å ta av og den siste kommer ut i 2012.
3. Sagaen om Belgarion av David Eddings
– Sagaen om Belgarion er en god fantasy fortelling som har et godt mytologisk fundament og som har mengder av interresante hovedpersoner som bare må bli filmatisert en dag.
Smak endrer seg over tid, og noen bøker sitter i selv om dette i utgangspunktet ikke en en favorittsjanger. Med dette i tankene har jeg allikevel greid å skrive ned en liste på tre bøker, som på nåværende tidspunkt føyer seg inn på min topp 3 – liste:
May Brit (27)
1. «Den trettende fortellingen» av Diane Setterfield– Jeg synes at denne har alt; mystikk, en tragisk familiehistorie, britisk overklasse i forfall, overraskelser, parallelle historier og en god del hyllest til bøker i sin alminnelighet og «den gode historie» i særdeleshet.
2. «Fangen fra Azkaban» av J.K Rowling
– Det er utrolig vanskelig å trekke frem bare én bok fra Harry Potter- bøkene. Jeg liker hele serien, både på grunn av stemningen, karakterene, magien og de ulike plottene. Synes riktignok Voldemort var litt tam i filmene, men det får så være.
Årsaken til at jeg velger denne boken, er fordi jeg synes det var denne som ble vendepunktet fra barnebok til et mer voksent publikum. Med årene har Potter vokst, det samme har hans publikum. Boken er mørkere, dyster og avslører i større grad historien bak det berømte arret. Her snakker vi vennskap, svik, misforståelser og dystre hemmeligheter. Akkurat sånn jeg liker det!
3. «Ondskapen» av Jan Guillou
– Sjelden har jeg blitt så provosert på en fiktiv karakters vegne. Argh! Vi møter Erik Ponti, en ung gutt som vokser opp med en voldelig far og et tøft skolemiljø. Etter flere voldsepisoder blir han sendt på kostskole av foreldrene. Skolen viser seg å være minst like voldelig som den tidligere skolen, men her er ondskapen mer systematisk, kamuflert og forsterket gjennom et hierarkisk system der de yngste elevene er nederst på rangstigen mens sisteårsstudenter er øverst. En solid presentasjon av menneskeheten på sitt verste!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar