Jeg både grudde og gledde meg da vi dro på kino i kveld. Endelig var øyeblikket kommet; det siste møtet med Harry Potter, Hermine, Ronny og alle de kjente og kjære karakterene i Rowlings univers.Spenningen var stor, ville den filmatiserte slutten være bøkene verdig?
Jeg kan ikke skilte med en barndom preget av Potter og co, siden jeg begynte å lese de i voksen alder. Men barnet i meg frydet seg for hver nye bok, og jeg har fulgt filmene jevnt og trutt. Og jeg har tydeligvis ikke vært alene... Dette må vel være en suksess-serie uten sidestykke? Det er forunderlig hvor mye barn såvel som voksne elsker Harry Potter!
Det er lenge siden jeg har sett kinokiosken så stappfull som i kveld. Fra høytalerne strømmet den velkjente filmmusikken. Det sto skrevet forventning i ansiktene på de ulike folkene der inne. Vi klemte til med en «mega mumsemeny» og filmsjokoladen, før vi navigerte oss frem til sal 2.
Jeg svarer på det spørsmålet jeg stilte tidligere i teksten; er dette en verdig slutt? Svaret er ja, så absolutt! Skulle nesten ønske filmen var enda lengre. Makan til antiklimaks det var å komme ut av kinoen i kveld...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar