Anmeldelse av «Reisen hjem» - Lori Lansens

Sleng inn et forlatt barn, en ensom gammel kvinne og bland til med svik, dramatikk og kjærlighet. Slikt blir det listetopp-materiale av.

Lille Sharla på 5 år har bodd hele sitt liv i en husvogn på en campingplass. Moren Collette er langt fra den perfekte mor, og på mange måter har 5-åringen blitt utsatt for svik og misbruk i sitt korte liv. Livet snur seg imidlertid til det bedre når hun blir forlatt og plassert hos nabokona, den svarte og ensomme Addy Shadd. Addy, som er i 70-åra, blir som en bestemor for Sharla. Hun Har riktignok dårlig helse, og sliter litt med oppgaven. Men på mange måter trenger den gamle kvinnen å ha omsorg for barnet, like mye som barnet trenger en trygg voksenperson. De blir altså et snedig, men rørende par på campingplassen.

Vi får gjennom hele boken tilbakeblikk på Addys dramatiske liv. Hun ble gravid som 15-åring, og fikk aldri forklart foreldrene hennes hva som egentlig skjedde. Istedet fikk hun skylden for brorens død, og ble sendt bort fra hjemmet sitt uten noe sted å gå. Hun tar fatt på en lang reise, hvor hun møter kjærligheten, svik, prøvelser og lykke. Og en dag tar hun fatt på den lange reisen hjem.

Dette mener jeg:
Jeg synes boken er veldig lettlest. Dette er ikke en spesielt omfattende eller innviklet historie. Personene er greit beskrevet, og jeg fattet straks sympati med både lille Sharla og den eldre Addy. Selv om boken var underholdende hele veien gjennom, leste jeg ivrig mest fordi jeg ønsket å finne ut hvordan boken sluttet. Og det var jo på en måte verdt det. Endte i alle fall opp med å felle noen tårer og det er generelt sett et godt tegn. Betyr i alle fall at boken har engasjert meg.

Jeg hadde i utgangspunktet tenkt å gi boken score 5, men etter noen dagers betenkningstid fant jeg ut at den ligger på en helt grei nummer 4 hos meg. Det som trekker ned er at jeg synes at noen vesentlige elementer i boken er for usannsynlige. Som det sviket Addy opplever fra sine foreldre. Jeg mener ikke at sviket i seg selv er så usannsynlig, men at hun ikke forsøker å forklare foreldrene hva som har skjedd, noen gang. Det irriterte meg litt.

Jeg vil ikke røpe slutten, men kan si såpass at jeg synes forfatteren har valgt en litt for enkel vri. Man kan jo si at det på en måte blir en slags happy ending, men for min del var det dette jeg så for meg at ville skje ganske tidlig i boka. Og det skuffet meg. For jeg vil overraskes, ikke skjønne slutten med en gang...

Ellers er forfatteren god til å skildre omgivelser og stemninger, så denne boken er svært lett å leve seg inn i. Vet ikke hvor historisk korrekt den er, sånn i forhold til miljøskildringer fra de ulike tidsepokene, men den ville kanskje fått mer tyngde om historien ble plassert innenfor mer historiske rammer. Kanskje ville et etterord fra forfatteren med litt fakta om stedene og årstall for kjente hendelser gjort seg?

Score: 4/6

Fakta om boken:
Sjanger: Roman
Utgitt: 2011
Forlag: Juritzen forlag
ISBN: 9788282050999
Sider: 467