«La Peregrina» handler om den unge kvinnen Jamilet, som ønsker å finne ut hvordan det gikk med bestefarens store kjærlighet Rosa. Bestefar, Senor Peregrino, vil på sin side snakke minst mulig om fordums tider. Jamilet ser seg derfor nødt til å ta saken i egne hender, og vikler seg inn i et nett av hemmeligheter fra fortiden.Det Senor Peregrino ikke vet, er årsaken til at Jamilet så gjerne ønsker å finne ut hva som skjedde med Rosa. De deler nemlig samme skjebne, i form at et sjenerende stort fødselsmerke på ryggen, et djevelens merke...
Boken veksler mellom nåtidens California og fortidens Spania. I parallellhistorien forteller Rosa, La Peregrina aka Pilegrimen, om hvorfor hun måtte flykte fra sin landsby. Hun slår seg sammen med en gjeng sigøynere, oppdager at hun har overnaturlige evner, og finner så sitt kall: Hun må gå pilegrimsveien til Santiago de Campostela, og forandre sitt liv.
Dette mener jeg:
Jeg har jevnt over fått sansen for Cecilia Samartin. Hun skriver godt og engasjerende, og jeg liker de rørende historiene hennes. Senor Peregrino var forfatterens første bok, og også den første boken jeg leste av Samartin. Den var kjempeflott!
Dette er (den frittstående) oppfølgeren, hvor man tar opp tråden fra hvor den forrige sluttet. Spørsmålet man kan stille seg, er hvorvidt dette var særlig lurt. Det ligger en viss fallhøyde i å lage en oppfølger til en god bok, som såvidt jeg husker hadde en allright slutt. Jeg hadde virkelig ikke noe behov for å få vite mer.
Men, når det nå først kommer en oppfølger som baserer seg på en bok man virkelig likte, så kan det jo hende man har en godbit i vente... Jeg synes personlig ikke dette var en godbit. Det var helt grei underholdning, og svært lett å lese. Den var til tider spennende, og man ønsker jo selvsagt gjerne å vite hvordan det går. Jeg aner ikke hvordan lesere som ikke har lest Senor Peregrino først kan komme til å oppfatte boken, men jeg synes den ble litt teit. Det ble litt for mye fokus på dette mystiske og sjenerende merket, på overnaturlige krefter og hopping mellom fortid og nåtid. Alt kunne sikkert ha blitt halt godt i land, hadde det ikke vært for den svært merkelige slutten. Jeg likte den ikke, følte meg snytt og dette faktum trakk boken ned fra en straight 4 til en enkel 3´er.
Score: 3/6
Fakta om boken:
Sjanger: Roman
Utgitt: 2011
Forlag: Juritzen forlag
ISBN: 9788282051736
Sider: 524
Det var synd at dette ikke var noen godbit. Tror jeg må være en av de siste personene her i landet som enda ikke har åpnet en bok av Cecilia Samartin :)
SvarSlettJeg har nå lest alle bøkene hennes så nær som Mofongo, og vil si at La Peregrina er den dårligste.
SvarSlettSynd du ikke likte boka:) Jeg har faktisk aldri lest noe av Cecilia Samartin. Så da er vi vel to, Mari?;)
SvarSlettDet var trøstende å vite, Elin, da føler jeg meg ikke så ensom :)
SvarSlettMay Brit: Hvilken har du likt best da? Hvis jeg skulle prøve en mener jeg.
Ser at vi er fullstendig enige om La Peregrina. Og dersom noen kan forklare meg slutten på boka ville jeg blitt glad. Satt igjen som et stort spørsmålstegn!
SvarSlettHei!
SvarSlettJeg har akkurat lukket igjen boken La Peregrina, og er på søken etter noen som kan hjelpe meg med å forstå slutten. Jeg ser at det er flere enn meg som undrer seg over dette. Håper det er noen der ute som kan fortelle meg litt mer om slutten, syns boken var spennende, men nesten litt irriterende å ikke få en ordentlig avklaring på historien.
Jeg må innrømme at heller ikke jeg skjønner helt slutten på denne. Den var skikkelig merkelig. Veldig åpen for tolkning... Kanskje alle døde? Vi diskuterte den på jobb, ble ikke noe klokere på det noen av oss...
SvarSlettDe som mener boka er dårlig, har kanskje lite sans for fantasi og åpenhed for at hun har skapt en blanding av den virkelige og den spirituelle verden? Slutten kan tolkes på flere måter, men mest av alt virker det som en gåte. Kanskje det er meningen at vi skal tvinge oss selv til å være åpne for alle slags løsninger. Det kan virke som om alle utfall ender oppp med at det ikke er hold i det fordi det passer rett og slett ikke i forhold til tingene vi forholder oss til i boken. Men kanskje det er meningen at vi selv skal lage en slutt som krever fantasi og kreativitet?....
SvarSlettJeg leste på facebook siden hennes at det er akkurat dette hun ville komme frem til. HUn ville at leseren hannes skulle tenke litt selv, vite at det er noe mer mellom himmel og jord, og kanskje ikke være så trangsynte (?)
SvarSlett"La Peregrina" er ikke slutten. Samaritan skal snart komme med det tredje og siste boka som skal markere slutten på denne fenomenale serien. Det er gjennom den tredje boka at hun vil utdyppe seg på slutten av La peregrina. Det er kanskje da at man vil få et mer klart innblikk og forståelse av ikke bare den ene boka, men av alle tre. Og det er bare da at man ser den klare sammenhengen mellom alle de tre bøkene. :D
(Kilde: https://pt-pt.facebook.com/permalink.php?story_fbid=10150688853084273&id=45309469272 )