søndag 19. oktober 2014

Hjelp til å forstå slutten på Ildmannen!

Helt grei krim med noen overraskende vendinger. Dog en ulempe å høre den på lydbok.

Jeg har aldri lest Torkil Damhaug før, så var spent på dette første møtet. Dette er Cappelen Damms egen omtale, ikke så voldsom men en svært kort oppsummering:

"En natt sent i mars antennes stallen på Stornes gård. Nærmere tretti hester brenner inne. Utover våren herjes flere steder i nærheten av brann, og attenåringen Karsten og hans seks år yngre søster trekkes inn i en strøm av uhyggelige hendelser. Flere liv skal gå tapt når Ildmannen raser".

Mens noen typer krim er utelukkende spennende, mørk eller forrykende, er denne på grensen til ekkel. Den går vel strengt over grensen. Det er mord, det er brann, det er små barn og mange rare skjebner. Vi følger flere forskjellige hovedpersoner.

Jeg hørte denne som lydbok, men vil egentlig ikke anbefale det. Det er lett å gå glipp av detaljer, og flere ganger følte jeg for å "bla tilbake" for å få med meg hva som egentlig skjedde.

Nå kommer en spoiler, så hvis du ikke har lest boken, anbefaler jeg deg å ikke lese videre:

Jeg stusser veldig på slutten. Den kom for brått på i et litt uoppmerksomt øyeblikk. Dessverre har jeg ikke helt oversikten over Ordflyts app, slik at jeg ikke fikk hørt det siste kapitlet en gang til. Da må jeg muligens laste ned hele boken på nytt. Nå trenger jeg ikke å surre med det, siden Ordflyt er lagt ned og dette var min aller siste bok der. Men uansett, jeg lurer veldig på hva slutten egentlig betydde.

Adrian kommer inn mens Elsa sitter i kjellerrommet med Synne. Synne virker litt dopa etter å ha drukket te. Hun surrer veldig når hun sånn halvhypnotisert forteller Elsa hva som skjedde med henne der inne da hun var 13 år. Det kommer aldri helt klart frem. Ble hun forført av den veldig mye eldre Adrian, eller tok hun bare av seg litt fordi det var varmt. Hva med de ekle bildene som hun aldri har fått sett? Hva menes med den aller siste setningen, når Adrian kommer inn. "Nei, ikke en gang til"!. Jeg skjønner det ikke, men det var muligens jeg som satt i litt andre tanker på bussen et øyeblikk, og det var boken over.

Noen som vet?

3 kommentarer:

  1. Slutten var ikke så lett å forstå nei, den var ganske åpen. Jeg hørte boka både på lydbok og leste i papirboka, synes den funka bra som lydbok. Har blogget om den her: http://artemisiasverden.blogspot.no/2014/09/ildammen-av-torkil-damhaug-en.html

    SvarSlett
    Svar
    1. Tolket det dithen at Adrian ikke egentlig var innblandet i noe snusk. At det merkelig nok hadde vært moren hele veien, men at han ville prøve å hjelpe/dekke over for henne. Eller noe slikt ?

      Slett
    2. Jeg tenkte også at det var morens verk, og at Adrain var en som dekket over, og/eller ble presset til å gjøre ting for å dekek over for henne...

      Slett

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...