mandag 13. oktober 2014

Nøkkelen - Strandberg og Elfgren

Siste bok i Engelsfors-triologien er minst like spennende som sine forgjengere; Sirkelen og Ild. Her er det uhygge, spenning og underholdning fra første side. 

Jeg husker at jeg fikk tilsendt den aller første boken, Sirkelen, fra Gyldendal Forlag for omlag tre år siden. Jeg hadde ikke helt trua, det skal jeg innrømme. Svensk fantasy om hekser? Vel... Jeg tok feil. Boken viste seg å være en av de beste jeg hadde lest på veldig veldig lenge. Kanskje snakker vi siden jeg ble oppslukt av Harry Potter.  Jeg har prøvd å forklare andre litt om hva den handler om, men innser selv at den ikke høres så bra ut som den faktisk er. Jeg tror bøkene egentlig kan treffe noe av det samme publikummet som nettopp Harry Potter, selv om de ikke er like i den forstand. Men jeg tror voksne så vel som ungdommer kan like denne.

Nå skal jeg prøve å forklare skriftlig hva triologien handler om. Ikke sikkert det blir noe bedre men...

Here goes:
Engelsfors er et lite sted i Sverige, tilsynelatende litt kjedelig på overflaten. Elevene ved Engelsfors videregående bare drømmer om den dagen de skal flytte hjemmefra og ut i verden. Vi blir kjent med flere av ungdommene; Ida, Linnea, Vanessa, Minoo, Anna-Karin og Rebecca. Til tross for at de går på samme skole, har de ikke så mye med hverandre å gjøre. De er i hver sin gjeng, og slik er det med den saken. Skjønt, noen har ikke en egen gjeng heller, er bare ganske så alene.

Livet slik ungdommene kjenner det får en brått slutt da medelev Elias blir funnet død på skolens toalett. Selvmord. De vet det ikke ennå, men dette blir startskuddet for et helt nytt liv for de nevnte elever i Engelsfors. For det er noe ganske så mystisk med selvmordet. Det viser seg nemlig at Engelsfors er et magisk sted, og noe stort er i ferd med å skje her. Jentene blir ufrivillig ført sammen, og må danne en sirkel for å stoppe ondskapen som truer. En heksesirkel mer bestemt. Det er lettere sagt enn gjort, for motsetningene i gruppen fører til strid og misnøye. Hvordan skal mobbeofferet kunne samarbeide med den som hittil bare har gjort livet surt? De stilles ovenfor en rekke dilemmaer, men i bunn og grunn må de legge personlig vendetta til side for å redde verden. Samtidig begynner noe å skje med dem. De får ulike krefter som de forsøker etter beste evne å håndtere i en hektisk skolehverdag hvor ingen andre enn sirkelen kan vite noe som det som er i ferd med å skje.

Jeg synes:
Stemningen i bøkene er til tider svært dyster, på grensa til skummel. De er svært levende beskrevet, på en slik måte at man blir sugd inn i historien. Det er vanskelig å legge boken fra seg når man først har begynt. Jeg har lest en del triologier innen ungdomssjangeren i det siste, og noe av det jeg har merket meg er at mange av dem dabber litt av rundt bok to og tre. Konseptet var kanskje bra til å begynne med, men det rendyrkes ikke nok. Det er ikke noe problem i denne triologien. Jeg tror kanskje det har noe med de ulike karakterene å gjøre, og forholdet dem i mellom. Det hele blir svært realistisk. Man blir faktisk kjent med de ulike personene, og blir glad i dem på hver sin måte. Samtidig må jeg innrømme, at når det går vel ett år mellom hver bok, så glemmer jeg litt hva som har skjedd siden sist. Det hadde vært en fordel med en slags oppsummering helt i starten. Skjønt, det var på en måte det i starten av siste bok, med oppramsing av alle de ulike navnene i boken og litt om hvem de er.

Spoiler alert!
Nå kommer den delen av omtalen som kan være litt spoiler om du ikke har lest de første bøkene. Anbefaler derfor å ikke lese videre om du vurderer denne serien.

Jeg likte egentlig aldri Ida, ikke før mot slutten i bok nummer to. Det var vel kanskje det som var meningen. Å vise at mennesket har flere lag, og når man kommer innunder huden på noen, så er det mer der enn hva man ville trodd. Det var derfor et sjokk at hun døde. Jeg hadde virkelig ikke forventet at det skulle skje, ikke når forfatterne har brukt så lang tid på å la oss bli kjent med henne. Men, det er kanskje det som er bra med serien å. Man vet liksom aldri helt hvilken vei det går. Ida spiller imidlertid fortsatt en slags rolle i den siste boken, om enn en birolle. Det er kanskje en mager trøst for dem som virkelig savner henne. 

Når det kommer til resten av gjengen, får man litt følelse av... kanskje litt oppgitthet. De har mistet en av sine egne, og prøver så godt de kan å stable seg på beina. Men det er vanskelig. I tillegg til at verdens undergang truer, har de liksom sine egne problemer også. Kan man for eksempel droppe ut av skolen for å være med i en heksesirkel for å redde verden? Hvordan legger man frem dette til foreldrene liksom...

Holder på spenningen
Nå føler jeg at omtalen min spriker litt i alle retninger. Jeg har så mye å fortelle og si om denne serien i sin helhet, men er samtidig redd for å røpe for mye. Vil derfor avrunde med å si at jeg grudde meg til å bli ferdig. Da jeg så at jeg bare hadde noen kapitler igjen, så sparte jeg faktisk på dem til jeg hadde noen gode rolige kvalitetsstunder å lese ferdig på. Etter endt lesing følte jeg litt på en slags tomhet. Det var faktisk trist å si farvel til disse flotte folkene og dette spennende universet. På mange måter tror jeg dette fint kunne vært en lengre serie. Hvorfor må man på død og liv ha en triologi? Uten sammenligning forøvrig, så hadde jo Harry Potter-bøkene vært rimelig stusselige som triologi.

Men, det er kanskje noe med å slutte når man er på topp. Jeg har lest et sted at forfatterne holder på med et annet bokprosjekt. Jeg må google litt rundt det. Har svært tro på disse, i alle fall i en slik sjanger. Det skal i alle fall komme en film fra serien. Den skal jeg definitivt se!




Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...