søndag 24. februar 2013

Song for Eirabu, "Slaget på Vigrid" - Kristine Tofte

Norsk fantasy i et solid og troverdig oppdikta univers med inspirasjon fra norrøn mytologi. En bok man virkelig koser seg med, perfekt for mørke vinterkvelder!

Da jeg først ble anbefalt denne boken, hengte jeg meg litt for mye opp i at den var skrevet på nynorsk. Jeg er i utgangspunktet ikke fan av å lese bøker på nynorsk. Er muligens litt sær sånn, men henger meg alltid opp i litt uvante ord og vendinger. Det gjør at lesingen ofte går tregt. Men fikk fortalt at nynorsken i denne sammenhengen bare forsterker det norrøne gammelnorske preget og styrker historien. Så jeg bestilte boken over nett, og satte meg ned for å lese.

Innledningsvis finner man et kart over Eirabu, og de områdene som beskrives i boken. Jeg bladde raskt forbi disse sidene, men etter endt lesing var det svært interessant å se en oversikt. Kan med andre ord anbefale å bla tilbake for å se på kartet i ny og ne underveis i lesingen.

Videre blir vi kjent med dette fiktive universet, og hvordan det ble skapt av gudene og deres gudebarn. Tre søstre er blitt avla frem av den eldste volva og den eldste guden for å spille sin rolle i spådommen om verdens undergang. Den minste søsteren treffer vi aldri i denne boken, da hun forsvant ved fødselen. Men vi blir godt kjent med storesøster Ragna og mellomste søster Berghitte. De bor sammen med sin vrange far, smeden Sakse, den stusselige underkua moren Kjellaug og byttingbroren sin. Søstrene bare venter på at livet skal starte, og at noen skal hente dem. For de har blitt fortalt at de har store ting i vente. Og snart begynner ting å skje; Ragna er utvalgt til å bli offerprestinne i et kongerike, mens Berghitte blir keiserinne i fiendens kongerike.

Det er mye som skjer i boken, og noen ganger blir det nesten litt for mye av det gode. Jeg strevde tidvis for å henge med. For i fortellingene og dialogen mellom karakterene presenteres verdens opprinnelse og gudenes historier litt som selvfølgeligheter. Skulle jeg leste boken om igjen, ville jeg nok fått med meg mer. Det tar med andre ord litt tid å sette seg inn i hva det egentlig er som skjer, og hvorfor. Men når man etter hvert føler man har en viss oversikt, så flyr sidene som bare det. Til tross for at de er på nynorsk. Omtrent halvveis i boka tenkte jeg ikke over det noe mer. Men jeg skal innrømme at jeg flere ganger undret på om boka ville vært bedre å lese på bokmål. Jeg har fortsatt ikke bestemt meg for hva jeg synes om det.

Jeg hadde mange fine kvelder på sofaen med denne boka, og kan med varmt hjerte abefale den. Det er helt utrolig hvor detaljert og gjennomført historien er, og Tofte har et flott språk. Kommer nok sikkert til å lese bok nummer to i denne serien etter hvert. Stort pluss for nydelig cover!

Score: 4/6


4 kommentarer:

  1. Ja, coveret er superfint!
    Jeg likte første boka veldig godt. Leser andre boka nå og liker den også, selv om jeg synes den så langt er litt tråttere. Men det er helt fantastisk kult at vi har en norsk forfatter som klarer å skape så store linjer og så omfattende plott. I like.

    SvarSlett
  2. En bok jeg har hatt på leselisten en stund, skjønner ikke helt at den har forblitt der! "At nynorsken i denne sammenhengen bare forsterker det norrøne gammelnorske preget" høres helt fantastisk ut :)

    SvarSlett
  3. Tror jeg ikke skal vente for lenge med å lese oppfølgeren. Har en tendens til å la bok nummer to skli lenger ned i lesebunken om jeg "glemmer" karakterene og historien.

    SvarSlett
  4. Så glad jeg ble for å lese at du faktisk likte boken, May Brit. Hurra! Det er så herlig at vi har Kristine Tofte som har servert oss litt knakende god, norsk fantasy!

    Jeg vil ikke anbefale å vente spesielt lenge med å plukke opp andre boka :) Det gjorde jeg og det tok meg tid å komme inn i handlingen igjen.

    SvarSlett

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...