Omtale av «De som skåner oss» - Jenna Blum

Helt grei fortelling om hva en mor måtte gjøre under andre verdenskrig for å overleve. Men litt creepy, og ikke på den gode dystre måten...

Tyske Gertrude, eller Trudy, var bare tre år gammel da hun og moren ble reddet av en amerikansk soldat mot slutten av andre verdenskrig. Mor og datter ble med soldaten hjem til Minnesota, og Trudy glemmer raskt den lille tyske hjembyen ikke langt fra konsentrasjonsleiren Buchenwald.

I voksen alder utdanner Trudy seg innen historie, treffende nok tysk historie. Det eneste minnet hun selv har fra hjemlandet er et gammelt fotografi som viser en liten familie: Anna, Trudy og en nazi-offiser.

Bak på boken står det at «Trudy, som nå er professor i tysk historie, begynner å grave i fortiden og avslører til slutt den hjerteskjærende sannheten om morens liv». Nja, tenker jeg. Her får man inntrykk av at Trudy graver i morens fortid, og avslører til slutt sannheten. Dette stemmer ikke. Som professor innen tysk historie begynner hun å intervjue tyskere som opplevde andre verdenskrig, for å høre deres historie. Til tross for mange forsøk på å få vite mer av moren, kommer hun altså ingen vei der. Det er ikke før helt mot slutten hun tilfeldig snubler over sannheten.

Dette mener jeg:
Det er flere gode grunner til å like denne boken. For det første er den godt skrevet, med en allright oppbygging. Den er spennende, der den beskriver kjærlighet mellom jøder og tyskere, livet i nærheten av en konsentrasjonsleir og relativt ekstreme situasjoner. Den veksler mellom nåtid og fortid, slik at man får avslørt sannheten litt etter litt.

For min del er det allikevel en del ting som trekker litt ned. Det første er den generelle kleine stemningen mellom mor og datter. Det er sikkert meningen at dette skal være et bakteppe for Tudys ønske om å finne sannheten. Men jeg syntes det ble litt i overkant merkelig og dystert. Og jeg reagerte veldig på en vri i boken, etter at professoren hadde intervjuet en gammel tysk mann, som viste seg å være en svært sint og agressiv jøde. Hun tar med seg en kake hjem til han etterpå, som en slags «fredsgave». Så der sitter de da, spiser og prater litt. Og plutselig ender de opp i senga! Det er sikkert ikke all verdens aldersforskjell mellom dem, siden de tross alt levde under andre verdenskrig begge to, men dette var fullstendig unødvendig og ekkelt, rett og slett. Ikke var det spesielt viktig for historien heller, synes jeg.

Hvis jeg skal si litt om «den dystre hemmeligheten», uten å røpe for mye, kan jeg si at den var litt forvirrende. Jeg fikk aldri helt klart for meg følelsene Anna sitter igjen med etter møtet med denne nazi-offiseren. Kunne sikkert utdypet dette mer, men da hadde jeg røpet for mye av historien.

Alt i alt vil jeg si at det var en helt grei bok, men den ble litt for dyster på den creepy måten, ikke den dystre. Og det er forskjell på det!

Score: 3/4

Fakta om boken:
Utgitt: 22.06.10
Forlag: Cappelen Damm
ISBN: 9788202325039
Sjanger: Roman