Nanna og lillesøster Fride har tilbrakt store deler av sitt unge liv i en bunker sammen med sin far. Bunkeren, som er en etterlevning fra krigens dager, er plassert under et hus på en ellers øde øy. Allerede fra første side får vi ett klart innblikk i hvordan livet i den mørke og klamme bunkeren er:«Nede i bunkeren er det ingen forskjell på natt og dag. Nanna ligger i sengen med åpne øyne og ser inn i mørket. I sengen ved siden av ligger Fride og sover med rolig pust. Stillheten og mørket går i ett med den varme tunge luften, og Nanna drar den fuktige dyna til side. Alt er fuktig, gulvet og veggene, alle lekene og møblene. Huden er klam. Hun prøver å lytte ut av stillheten, ut av bunkeren, men ingenting trenger inn gjennom de tykke betongveggene».
Til tross for at faren forsøker å aktivisere jentene etter beste evne, via skoledager med undervisning, gymtimer og fortellinger, lengter jentene ut. Deres eneste måte å se dagslys på er via et periskop nede i bunkeren. Men faren holder på sitt, de får ikke gå ut, det er for farlig!
En mystisk sykdom har nemlig rammet verden der ute, og det meste av liv er dødt. For å overleve må jentene holde seg inne i bunkeren. Men en dag, mens faren sover, kommer de seg ut...
****
Dette mener jeg
Jeg er svært svak for slike mørke fremtidsscenarioer i utgangspunktet. Hva ville skjedd hvis verden plutselig ble rammet av en sykdom som utsletter nesten alt liv på jord? Hvordan skal vi greie oss uten de moderne hjelpemidler vi er vant til? Hva gjør man egentlig når alt og alle rundt deg begynner å dø? Hvilke sider av menneskene kommer frem når alt vi baserer vårt liv på rakner, og ingen lover gjelder mer? I denne boken beskrives akkurat dette, og det gjøres på en særdeles god måte. Forfatteren evner å bygge opp et troverdig mørkt og dystert futuristisk mareritt.
Jeg skal ikke røpe for mye av bokens handling, men dette er den beste norske ungdomsboken jeg har lest på lenge. Om noen gang! Den ville nok får toppkarakter hos meg, men det er et par ting som trekker den litt ned. Det ene er at forfatteren gjerne kunne skrudd dysterheten opp et par hakk til. Det andre er at sluttpoenget kommer for brått på. Dette er en såpass spennende historie, at man kunne kostet på seg en mer utdypende slutt. Eller endatil lagt opp til en oppfølger. Jeg synes heller ikke boktittel og baksidetekst yter boken rettferdighet. Tror det dessverre er mange som vil overse denne, fordi den på utsiden ikke greier å uttrykke hvor spennende den faktisk er.
Jeg hadde ingen forventninger til denne boken før jeg begynte, men ble svært positivt overrasket. Har du sett filmen «I am legend» med Will Smith? Jeg fikk litt den samme følelsen da jeg leste denne boken som jeg fikk da jeg så filmen. Verden er øde, veiene er tomme, støv har lagt seg i alle hjem og alt er tomt og stille. I mørket truer imidlertid ukjente farer. Du vet aldri hvem som følger med, og når de slår til. Du må bevege deg stille og forsiktig, ikke stole på noen du møter på din ferd. Du kjemper mot tiden, må skynde deg, lete etter mat og medisiner og komme deg vekk.
Herlig dyster og spennende lesing, perfekt for mørke høstkvelder!
Score 5/6
Fakta
Sjanger: Roman, ungdom
Utgitt: 09.08.2011
Forlag: Cappelen Damm
ISBN: 9788202363390
Sider: 275
«Høsten» er tredje bok i Cappelen Damms Bokbloggturné, 2011. I morgen kan du lese en ny omtale av denne boken på bloggen til Skolebibliotekaren.
Denne har jeg lyst til å lese, spesielt siden det er min favorittsjanger... Har du lest Cormac McCartys The Road? Anbefales...
SvarSlettJeg sitter også litt med "I am legend" følelsen. I tillegg syntes jeg forfatteren på en fantastisk måte formidler hvordan verden oppfattes av en liten jente som ikke har minner om hvordan livet var på utsiden av bunkeren.
SvarSlettFlott anmeldelse, May Brit!
Den er litt The Road light kanskje. Har ikke helt bestemt meg for om det er bra eller dårlig:-)
SvarSlettFin omtale! Jeg ønsket meg å få være med på turneen på denne boka, men det var det nok mange som gjorde. Jeg kjøpte den isteden. Den skal leses ganske snart. ;)
SvarSlett"I am legend" er forøvrig basert på en god bok ved samme navn, av Richard Matheson. Boka er ganske annerledes enn filmen, men veldig god. Mørk og dyster - og en følelse av ensomhet som er til å ta og føle på.
Jeg har sett filmen "The Road", er enig i at denne boka er litt "light" versjon av den ja. Men som dere skjønner av omtalen min, så likte jeg "Høsten" veldig godt :)
SvarSlettJeg likte også boken godt, men det var vanskelig å ikke sammenligne med The Road fordi de er like på mange måter. Jeg har nå postet min omtale og som du kan se der synes jeg Høsten var en mye varmere bok enn nevnte The Road:-)
SvarSlett