lørdag 15. desember 2012

Døden kommer til Pemberley - P.D. James

Du husker kanskje "Stolthet og fordom"? Nå er karakterene tilbake, denne gangen som brikker i et puslespill av mord, mysterier og intriger.

Dette er andre boken på kort tid jeg leser som bruker Stolthet og fordoms suksess til sin fordel. I "Døden kommer til Pemberley" tar forfatter P.D. James oss med tilbake til nettopp Pemberley, hvor vi får treffe igjen Elisabeth, Mr. Darcy, Jane og Mr. Bingley - seks år etter "the happy ending". For oss lesere med stor sans for den opprinnelige historien er det unektelig litt fascinerende å møte igjen de kjente og kjære karakterene. Har tatt meg selv i å ofte fundere litt på hvordan det egentlig går videre med folk i de bøkene jeg avslutter. Samtidig er det liksom en del av sjarmen, å ikke vite mer hvordan det går.

Men jeg kjøpte i alle fall boken, og brukte litt tid på å komme gjennom den. Litt overraskende egentlig. Hadde trodd jeg kom til å sluke den.

Her er en kort oppsummering:
"I "Stolthet og fordom" giftet Darcy og Elizabeth seg. Nå har det gått seks år, og de har fått to sønner. Elizabeths kjære søster Jane og hennes mann bor ikke langt unna, og lykken er fullkommen. Men så trues harmonien av gamle synder og misforståelser. Kvelden før det årlige høstballet kommer en vogn i full fart til Pemberley. Ut tumler familiens svarte får, Lydia. Hun roper hysterisk at mannen hennes er drept på Darcy-familien gods ..."
Kilde: Aschehoug.no

Som nevnt allerede, trodde jeg at dette var en bok jeg kom til å sluke. Men etter flere caféturer uten at jeg fikk lest noe mer enn noen få sider, innså jeg at denne dessverre var i tørreste laget for meg. Jeg synes ikke plottet er spesielt spennende. Uten at jeg helt greier å sette fingeren på det, så liker jeg ikke denne boken. Kanskje er det fordi det er med en viss bismak jeg leser en historie hvor forfatteren bruker kjente og kjære karakterer funnet opp av en annen? Ville denne historien blitt en såkalt "Internasjonal bestselger" om man ikke brukte Stolthet og fordom som utgangspunkt? Jeg tror ikke det.

Kort sagt er dette en tam krimbok som kjedet meg. At det var et gjensyn med folkene i den kjente klassikeren drar den muligens litt opp, men ikke nok. Den får dog et pluss for at den tidvis engasjerte, og vakte litt interesse hos meg.

Score: 3/6

3 kommentarer:

  1. Vi er nok veldig enige, selv om jeg ikke har klart å bli ferdig med den. Jeg vil så VELDIG gjerne like den, men... Jeg leser den på engelsk og P.D. James har forsøkt å bruke et gammelt engelsk språk. Det gjør jo ikke akkurat at jeg leser kjappere! Boken har fått en liten pause, men får nok gyve løs på den og bli ferdig en dag leseånden tar tak i meg :)

    SvarSlett
  2. Endte opp med å gi opp denne etter to-tre kapitler. Synes P.D.James er best når hun skriver om sine egne karakterer. Det ble så påtvunget, og plottet funket heller ikke. Jeg leste slutten - det hjalp ikke det minste :D

    SvarSlett
  3. En kjedelig og tam krimbok...usj, og jeg som har boken stående i hyllen! Det blir spennende å se om jeg kommer til å like den :)

    SvarSlett

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...