
Hvis du lurer litt på hva denne handler om, kan jeg oppsummere den slik:
Sult!
Boka handler rett og slett om en tafatt mann som går rundt og sulter i Christiania. Han førsøker riktignok å tjene til livets opphold som forfatter eller journalist, men det går ganske trått. Han selger nærmest unna det han har hos pantelåner for å få råd til en brødblings. I ukesvis sulter han, og tygger trefliser for å ha noe å fordøye. Det kommer klart frem at jo mer sulten han blir, jo sykere blir han på sinnet.
Boken blir visstnok oppfattet som delvis selvbiografisk. Stusselig for Hamsuns del i alle fall...
Mulig mitt syn på boken allerede skinner gjennom. Men dette er muligens noe av det kjipeste jeg noen gang har lest. Den skal liksom skildre at «det irrasjonelle sjelelivet får spillerom i situasjoner der enkeltmennesket lever i et mentalt grenseland» (Kilde Wikipedia). Pøh! Sludder og pølsevev sier jeg. Gi mannen ei brødskive og en jobb!
Jeg synes ikke dette var stor litteratur. Bare en langtekkelig lidelseshistorie.
Score: 1/6
Fakta om boken:
Utgitt: Pocket. Utkom første gang 1890. I Gyldendal Klassiker 2009. 2. opplag 2011
Forlag: Gyldendal
ISBN: 978 82 05 39481 0
Sider: 195
Sjanger: Roman